LOVE AT FIRST SIGHT!

Skrevet av GLASSKÅR - 24. Mar, 2010 - 8 Kommentarer »

Det var en gjeng av dem, gutter i begynnelsen av 20 årene. Jeg prøvde å la vær å se på dem. Jeg ville ikke ha en togtur uten headset i nakken på en gjeng med gutter på fylla. Men slik ble det, ordene kom til meg enten jeg ville eller ikke.

“…. hun er så fantastisk fin, jeg bare må ha henne…!”
Utenfor var det bare hus og hager, noen barn som lagde snømenn, foreldre som dro ungene sine oppover bakken på akebrett. Eldre mennesker som satt inne og mennesker som speidet inn i hus for å få et glimt av andres privaliv.

“Tror dere på kjærlighet ved første blikk?” En entusiastisk gutt prater, noen svarer forsiktig: “Øh.. vel.!” “Jeg vet helt” “tjaa.kanskje…” utydelig mumling.

“Jeg tror på kjærlighet ved første blikk, jeg har selv opplevd det…”
Hørte jeg riktig? Snakket en gutt med vennegjengen sin om kjærlighet ved første blikk, med et ordforråd tatt ut av et småpikeblad?

“Jeg virkelig elsker henne!”

FOTO: LILLEFRKNORGE.BLOGG.NO

Jeg kikket ut, var jeg i denne tiden? Hadde jeg tråkket inn i en ny dimensjon da jeg gikk inn i togkupeen? Jeg visste ikke helt om jeg egentlig ville høre dette, jeg blir automatisk brydd av kjærlighetserklæringer, uansett hvor lite jeg har med dem å gjøre.
Det har skjedd meg før at venner har lagt ut som hvor mye de elsker en person og jeg blir sittende ordløs tilbake. Det trengs kanskje ikke å nevne, men jeg tror ikke på “den store kjærligheten” og alle blødmene som følger med og jeg synes at det som oppleves er så personlig at jeg blir ille berørt om noen øser slikt over meg. Ordene blir banale og meningsløse, det er akkurat som om noen prater om sine åndelige opplevelser, jeg har ikke lyst til å forholde meg til det. Heldigvis har ikke dette skjedd så mange ganger.

“Hun er nydelig, så naturlig, ingen sminke, hun er alenemor… hun er så fantastisk..”
Jøss, tenkte jeg.

“… men tenk om hun ikke forstår hvor mye jeg elsker henne, tenk om hun finner en annen … “ Jeg vet at yngre gutter er emosjonelle vesener, jeg opplever bare sjeldent at de utrykker det med ord…

“…om hun finner en annen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, det blir alt så meningsløst. Jeg sender henne blomster, jeg ringer til henne. Hvordan skal jeg få henne til å forstå at jeg virkelig mener det?” De svarer, litt tafatt, er de brydd? Jeg ville vært ille berørt, var dette dagligdags for dem? Er det kyniske kjønnsmarkedet en smule oppskrytt?
Jeg så ut av vinduet, jeg var fortsatt i samme verden.

“Du kan gi henne komplementer” Sa en. “Du kan si hun har pene øyne” De kom med noen halvengasjerte forslag og det var vanskelig å ikke le.

“Pene øyne! Det er sånt man sier i barnehagen, men kan ikke si at hun er pene øyne, det blir for teit…” Det var den forelskede som styrte samtalen, det var han som pratet, den mest engasjerte av dem alle, naturlig nok.
En lurte på om han virkelig hadde fortalt jenter i barnehagen at de hadde pene øyne, men han svarte ikke, bare pratet videre;

“Man må si sånne ting som at de har pene pupper, det liker dem å høre!” Jeg håpet på hans vegne at de hadde nådd det stadiet hvor de var nakne sammen, ellers så må jeg si; Stakkars gutt. (Å formidle sin store kjærlighet ved å fortelle en dame at hun har pene pupper er jo noe for seg selv…)
Noen spurte; “Hva er pene pupper da?”
Han svarte; “Ikke mindre enn to kilo”

Der ja, vi er tilbake til den verdenen jeg kjenner…

Minner om at du kan følge meg på BLOGLOVIN, TWITTER, og FACEBOOK!

Stikkord: kjærlighet, kjønn, mannfolk, samliv, sex
Postet i Fra virkeligheten, Sex&Samliv&Kjønn | 8 Kommentarer »