-
Er du skeiv?
(VGNett) Skeive dager er det største kulturarrangementet med homoprofil i Norge. Årets parade legges om Grønland. Noen mener det er tilfeldig. Andre hevder det ble endret etter at det homofileparret ble slått ned på åpen gate i fjor.
Foto: SKEIVEDAGER.NO
Det er fremdeles homofobi blant noen etnisk norske, og blant konservative kristne er det relativt store grupperinger som er i mot flere av homofiles rettigheter grunnet sin tro. Synlighet er alfa og omega. De som har fordommer trenger å se dem, uansett om dem er fordomsfulle bygutter eller fordomsfulle bygdegutter, konservative kristne eller konservative muslimer.
Vi kan være så ærlige å innrømme det: innvandringen, særlig fra muslimske land, har gitt de homofile en tøffere vei for å oppnå full aksept i samfunnet, og større grunn til bekymring for framtiden. Jeg tror de fleste som frykter å leie hender på åpen gate i Oslo av frykt for vold, er redde muslimer. De kristne konservative miljøene ville aldri brukt vold, det er faktisk større sjanse for at sekulære etniske nordmenn ville slått.
Jeg føler til tider at vi er litt redde for å kritisere islam, mens det er veldig enkelt å kritisere Torp, Ottosen og andre konservative kristne. Det er så lett å bli stemplet som innvandringsfiendtlig, muslimhater eller rasist om man uttrykker seg negativt eller setter fingeren på problemer innenfor denne religionen.
Det er skumlere å latterliggjøre islam enn kristendom, man blir jo fort drapstruet om man tegner Muhammed eller på annet vis tuller med islam. Av disse grunnene er det lettere å holde munn om muslimer og heller kritisere kristne.
Uansett, tilbake til paraden. Mellom 4000 og 5000 mennesker deltok i årets parade, mens rundt 50.000 sto langs paraderuta som tilskuere, opplyser Oslo politidistrik til Tv2.
Fikk du med deg herlighetene i år???
Stikkord: fordommer, homofili, parade, religion
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 47 Kommentarer » -
Gud finnes ikke!
“Alle søker frelse, men vi vet det bare ikke selv, Gud har gjort det slik at vi lengter etter han og det beskrives ofte som et tomrom…”
Dette har jeg nå hørt så mange ganger, jeg har fått det kastet og slengt etter meg, jeg har forstått at noen har funnet meningen med livet sitt og det er en eller annen gud.
Alle søker en mening med livet enkelt og greit fordi det i utgangspunktet ikke er noe, en må selv skape sin egen mening. Om en synes det er vanskelig, vil det føles tomt og med det blir man et fint utgangspunkt for aggressive religiøse “ververe”. Denne tomheten er menneskets svake punkt. Det er bare å angripe, det burde ikke være så vanskelig å se dem, de er febrilsk søkende og desperate og det er mange av dem. Når man ser dem kan man si; “jeg vet hvorfor du føler en tomhet, det er nemlig Gud du savner og jeg vet veien til Gud.” Kanskje ikke disse ordene vil fungere, da er det bare å prøve igjen med andre taktikker, alltid smilende og glad, alltid med glatt tunge.
Så da er det bare å oppsøke de mest trengende, de som hangler utenfor samfunnet, de som åpenbart ikke finner sin plass og de generelt rastløse. Ta dem i destruktive situasjoner, det er nemlig når de ødelegger for seg selv og andre de er mest sårbare, det er slik at et menneske som ikke ser noen hensikt med livet sitt, har en tendens til og la en grunnleggende ødeleggende trang ta over, en trenger ikke å være så observant for å få det med seg.
Jeg forstår at det menes godt, jeg skjønner at mennesker som forteller om sin gud, ikke vil noe ondt, det er tross alt noe av det fineste de vet om og de har lært at det er viktig å få videreformidlet sin tro, men det er lett å bli blind i all sin godvilje.
Religioner er for mange en lettvint og grei løsning, enten fordi de er født og oppdratt med en, eller fordi de i løpet av livet har funnet ut at det gir dem noe. Jeg sier ikke at det livet er lett for noen, men en religion gir en hele pakkeløsningen med livsverdier, meninger og ansvarsfraskrivelse. Det er bare å ta i mot og Jesus tar byrden med alle dine synder, en trenger ikke en gang å stå til ansvar for egne handlinger lenger. Vi andre som ikke har noen åndelige overbevisninger må bare jobbe litt hardere, men det er verdt det, det er en prosess alle går igjennom, bevisst eller ubevisst. En må selv ta ansvaret for å fylle sitt såkalte tomrom.
Det er her og nå vi eksisterer, etterpå skal vi råtne opp og bli til ingenting, og bevisstheten dør med kroppen, dette gjelder alle sammen uansett hvilken overbevisning vi har hatt i livet. På den måten er vi ikke høyere stilt enn noe annet levende vesen.
Det er mye jeg er usikker på, mye jeg ikke vet, og det er nok en del ved meg selv jeg ikke liker eller er fornøyd med. Men noe er jeg fornøyd med, noe jeg er stolt av, noe som jeg føler at jeg virkelig kan, det er å gjøre mitt eget liv meningsfullt og verdt å leve og jeg vil aldri la det stå stille. Det svever syltynt noen ganger, for jeg vet jo at alt det jeg føler som gir livet mitt mening er noe jeg selv har konstruert, jeg lager min egen mening med hjelp av alt jeg har fått fra jeg var liten, mine omgivelser, venner og det jeg gjør daglig, så enkelt og så vanskelig er det.
Hva en annen måtte finne på klamre seg til for å finne livet sitt meningsfullt har jeg ingenting med å blande meg oppi. Det ville være overkjørende og ekkelt om jeg skulle brøytet meg inn blant en ansamling med kristne for å fortelle dem at gud bare er oppkonstruert fordi mennesker åpenbart trenger å tro at de er en del av noe større for å fungere. Uten en større mening er det ikke så lett, da går det for de fleste over i rene destruktive handlinger. Kanskje man gjennom en eller annen religion også vil føle et snev av tilhørighet og et fellesskap, noe som sikkert er godt, men også i mine øyne løgnaktig da alle opplevelser er individuelle og en står alltid igjen alene til slutt.
Jeg vet at det ikke eksisterer noen gud, men jeg vet også at det finnes en rekke mennesker som tror eller er åpen for det åndelige, og jeg har heller ikke noe problem med å forstå at den guden de tilber er reell for dem, så dette har jeg ikke noe vanskeligheter med å forholde meg til. Deres gud er virkelig for dem, ergo det finnes en gud (for dem). Men for meg som ikke fikk dette da jeg var barn og ikke er mottakelig for slike overbevisninger, eksisterer det ikke noen gud, derimot har jeg fått noe annet veldig bra, evnen til å holde meg selv i gang.
Det som er et problem er mennesker som hevder de sitter inne med den endelige og den eneste sannheten, ved slike påstander hever man sine egne overbevisninger over andres tro og religiøse tilknytting. Jeg aner innsnevring, utesperring av andre grupperinger på grunn av deres tro, ingen passasje, i det hele tatt, en aldri så liten grobunn for fascisme. Da er det ikke mange dyttene som trengs for å havne på den litt mer ekstreme siden. Jada, det er meget mulig jeg overdriver litt, men jeg kan ikke noe for at jeg blir skremt av slike holdninger, jeg klarer bare ikke se at det kan komme noe godt ut av det.
Jeg har ikke det for vane med å føle motvilje for f.eks. kristne, (det finnes kristne forfattere som har gitt meg svært mye) men et tomrom får ingen verdi om en fyller det med vatt og bomull, det nytter ikke å gripe fatt i det første og billigste fyllstoffet en finner på veien, det er i mine øyne like givende som heroin. En må være tålmodig og gi menneske tid til å finne sine egne verdier. En kan kun være der for støtte og hjelpe, men et stakkars individ må få lov til å finne ut av ting selv uten at en kommer hoppende på med søvndyssende språk famlende i sin egen fanatiske opiumståke.
Kjære Gud. Det finnes ingen mening uten livet selv. Det finnes ingen tilgivelse uten den man får. Det finnes ikke mening i lidelse, det finnes intet liv utover livet selv.
Stikkord: gud, mening med livet, religion, tro
Postet i Debatt, Samfunn | 15 Kommentarer » -
Derfor er hijab et problem!
Den sanne histoiren om slør og skaut i Islam
KILDE: Forfatter og muslim: WALID AL-KUBAISI
FOTO: SAMFUNN.INFO
Debatten i norske medier om den islamistiske hijaben tar utgangspunkt i at den er et påbud i islam. Men meningene om den er omstridte og delt i to fronter: De som vil tillate hijaben i religionsfrihetens navn, og de som vil forby den fordi den er en undertrykkende side ved religionen. På denne måten støtter begge fronter det politiske islam: For islamistenes største drøm er å knytte hijaben til religionen islam. Dette er deres seier i Vesten, noe som de ikke klarte å oppnå i den muslimske verden. Islamistene har den holdningen at hvis Vesten støtter bruk av hijab, så er det “våre religiøse rettigheter”. Hvis man er for forbudet av hijaben, så er det “enda et bevis på Vestens hat mot islam”.
Stikkord: hijab, hodeplagg, islam, religion
Postet i Debatt, Nyheter, Samfunn | 21 Kommentarer »
