TILFELDIG SJEKKING

Skrevet av GLASSKÅR - 23. Dec, 2010 - 7 Kommentarer »

Bare en liten melding i innboksen på fjesboka, jeg var jo ikke egentlig interessert, ikke skikkelig, men ville gjerne, vel..møte han. Jeg fikk et positivt svar fortere enn forventet. Slik gikk det frem og tilbake. Så ble det SMS.

“Skal du dit? Nei ikke det, men kommer du dit? Kult! Ånei, det gikk ikke likevel, hva med..?”

Det drøyer, gjerne ut i uker. Alltid tilfeldig, en kan jo ikke være for entusiastisk, en kan jo ikke virke for begeistret, eller sikte rett mot målet med en gang. En må lirke og lure og liksom møtes tilfeldig, sørge for å være der han er, være interessert, men ikke for mye og heller ikke være altfor tilgjengelig. Tar en for mye initiativ skremmer en dem bort, er en for forsiktig sklir det bare ut i ingenting.

Og så har vi disse som liker å tro at de har roen, hvor en skal la dem tro at de har styringen og passe på at de føler seg så komfortable at de våger å ta initiativ. Men det blir litt for slitsomt å forholde seg til for min del.

Og så skal en havne i en eller annen ”god” samtale. En skal holde det flytende så får det være opp til han og ikke vise for mye av sine negative sider. En skal finne tonen og holde den frem til senga og helst ha den når en våkner dagen etterpå også. Derfor er det fint om en er observant nok til å merke seg at han faktisk ikke er helt hjernedød. Det vil aldri være aktuelt å ha intim kontant med en som har knekt av alle antenne, ikke engang om det er en aldri så liten one nights stand.

Alt dette kunne sikkert vært veldig morsomt, men når en har gått så langt man kan flere ganger, skjønner jeg ikke helt poenget med å starte helt på nytt igjen for hver eneste gang. Det er jo enklere å plukke opp nye tilfeldige på byen.

Så jeg vrir hodet rundt og tenker. Det er bare å gå rett frem, på en måte som ikke virker vulgær, formulere helt klart hva en vil og enten få et ja eller nei, så blir det overstått enten på den ene eller andre måten. Det bør gjøres på en telefon og på en slik måte at svaret blir positivt, men det er ikke bare bare det heller, for selvom de i utgangspunktet er interesserte, kan de plutselig skifte mening.

Mannfolk er emosjonelle uforutsigbare mennesker som blir totalt forvirret om en ikke gjør hva som er forventet, dette er også vittig da en del av dem ikke er i særlig stand til å kommunisere om alle disse følelsene sine, at de faktisk går rundt og murrer inni hodet sitt i stedet. Å snakke om sex er også ganske skummelt for mange av dem.

Stikkord: flørting, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 7 Kommentarer »

HYGGELIGE KARER

Skrevet av GLASSKÅR - 6. Dec, 2010 - 8 Kommentarer »

“Jeg forelsker meg bare i drittsekker, det er liksom bare sånn det er.. “ sa hun og stirret på meg med intetsigende øyne. Jeg ser på hun som passiv, uten evne eller vilje til å gjøre noe med situasjonen. Kanskje meldeigen i kraniet hennes lager kortslutninger som forteller henne at hun fremstår som tøff?

“Du er ikke akuratt den peneste dama jeg vet om!” sa han… Jeg vet ikke hva han mente, men kanskje sånn midt på under gjennomsnittet? Hun smilte. Jeg synes de utfyller hverandre. De kommer til å få et jævlig liv sammen og han vil i alle offentlige sammenhenger latterliggjøre dama si for å hevde seg selv. Hvis han blir lei henne, er det nok av andre som kan ta over plassen. Hun har livet foran seg, det er nok av stakkarslige menn der kjeften kun fungerer som et slags avløpssystem for dritt. Ved konstant gjentagelse vil man garantert holde en nokså frynsete selvtillit på bunnivå, de blir mer medgjørlige på den måten.

En mann jeg møtte støtte på engang stinket både det ene og det andre som kommer ut fra kroppslige kanaler. Han hadde ingen hygiene, han var eldre og enslig. Man skulle tro han aldri hadde tatt i en dame i hele sitt liv, men joda, damer fikk han. Jeg observerte han flere ganger i Trondheims vannhull den tiden jeg bodde der. Alltid klarte han å plukke opp en og annen dame. Og man kan spørre, gruble og grave; HVORFOR?!

For ikke å snakke om mordere og psykopater på dødscella som mottar fan og frierbrev fra verden over fra beundrere. Mange av dem er ikke attraktive, eller såkalt normalt pene en gang, men damer får de. Men tror virkelig disse damene at hvis de bare blir kjent med han, at det innerst inne finnes noe mykt å varmt der inne et sted? Vell, det er opp til de profesjonelle å finne ut av.

Så når jeg støtt og stadig havner i samtaler med hyggelige snille, kanskje til og med folk med et helt greit utseende som ikke har draget, fordi damene åpenbart stikker av med alle drittsekkene, kan jeg jo faktisk forstå deres frustrasjon. Det er jo ikke rettferdig (som om noe noen gang har vært det). Dette er gutter som gang på gang får høre de er søte og snille, ja en skikkelig hyggelig kar, men får dem seg noe? Finner de seg kjæreste? Ikke særlig ofte.

Og her burde jeg vel dratt frem masse sjekketriks, jeg har tross alt vært en del ute, og jeg kan plukke opp hva som helst. Men jeg er dame, en kan se ut som et vilt helvete og likevel alltid få seg noe når en er dame.

Men disse fyrene forstår åpenbart ikke hvordan de skal gå frem for å få draget og tror dem må gå lirke-lure-drittsekkveien for å i det hele tatt komme til, det ser jo sånn ut. Men jeg vil likevel oppfordre disse menn til å fortsette med å være sympatiske. Å være hyggelig er ikke det samme som å være en tafatt fjott. Og når det kommer til et stykke, vil en virkelig ha en dame som lar seg herse rundt med og lar seg henføre av idioti? Det spiller vel kanskje ikke så stor rolle hvordan hun er, om en bare søker sex? I så fall har man ikke noe valg, da må man søke ned på idiotplanet og spille etter de reglene. Trist, men leit.

Selv foretrekker jeg hyggelige typer uten tvil, hjemmet skal være en trygg sone og det blir det ikke ved å trekke inn ustabiliteter. Jeg har et liv og trenger ikke å fylle det med mer drama enn nødvendig. Vanligvis, eller stort sett alltid, engasjerer jeg meg mer i damers problemer enn menn, klart jeg har empati, men jeg er faktisk dame selv, logisk nok vil jeg si. Likevel mener jeg at dette problemet burde enkelt kunne løses for begge parter, damer kan slutte å la seg nedverdige av disse møkka menneneog heller begynne å pule de hyggelige karene.

Dette må jo begge parter vinne på.

Stikkord: flørting, forelskelse, sex, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 8 Kommentarer »

Ydmyke seg selv…

Skrevet av GLASSKÅR - 28. Nov, 2010 - 6 Kommentarer »

”Jeg kan ikke fordra lange slaskete baller, de skal være faste i formen…” Om jeg ikke allerede hadde sittet på bakken da jenta sa det, ville jeg falt ned fra stolen. Hun fortalte om den ekle mannen på jobben med trange bukser og altfor store baller, hun klarte ikke å la være å se enda så motbydelig hun fant han. Jeg klarte ikke å slutte å le. Den stakkars innbilske gutten fikk gjennomgå, og han ville aldri få vite det selv. Godt for han.

Jenter prater, en må være passe uvitende, gjerne eremitt i jungelen, på et fjell uten mobildekning om en ikke har fått med seg at jenter faktisk prater. Det finnes nok av dem som ikke sparer på detaljer.

Men likevel hender det at jeg får inntrykk at gutter ikke forstår dette. Enkelte brauter i vei som de skulle eie hele verden, de uttaler seg flåsete om damers kropper og det til tross for at de ikke gjør noe som helst for å ta seg ut selv. Om de bare hadde hatt minste innsikt i hvordan enkelte gransker hver eneste kroppsdel og legger ut i vemmelse, avsky eller med en viss grådighet, ville man nok vært litt mer vag med sine uttalelser når andre damer var til stede.

Jeg tror mannen som satt ovenfor meg på puben ville holdt kjeft om stripperne i Budapest om han hadde visst hva eksdama hadde fortalt om hans sengeprestasjoner. Ikke at noen hadde trengt å fortelle meg det, for hele han utstråler liten pikk, tafatt og talentløs i senga.

Jeg kan like godt krype under bordet når jeg sitter sammen en gjeng med playstation idioter som sikler på Laura Krafts pixel kropp, får henne til å svømme under vann får å få noen fine kameravinkler. Bruker man fantasien kan man sikkert overse at rumpa så en smule firkanta ut. Jeg ble ikke bare flau fordi jeg var den eneste jenta i rommet, men det var jo en smule pinlig at dette var mennesker over 25. Men de kunne gjerne vist litt takt og tone og ventet med å kommentere sånt til jeg var ute av rommet.

Damer er mer taktfulle sånn, de venter med objektiseringen og kommenteringen til menn ikke hører det, i hvert fall de jeg kjenner. Jeg har også til overs å møte damer som sikler på dataspill.

De søte små jentene prater, de som er så troskyldige, i det ene øyeblikket gjør de alt for å tilfredsstille mannen, dog sjeldent uten å forvente noe tilbake, hvis ikke, er det ingen nåde. Neste dag vil de dele hver eneste detalj til sine venninner med ord som ville drept selvtilliten til hvem som helst.

En bør tenke seg godt om før en prøver å gjennomføre trekant drømmen. Bare bruk hodet, to jenter som rotter seg sammen vurderer og dømmer en til helvete, hvor kos er egentlig det?

Ute hadde de plukket opp en søt gutt som de rota med etter tur.
De var nå på nachspiel. De danset til høy musikk og i dansen hadde hun ene jenta gått litt lenger, men hun ble ikke særlig fornøyd med hva hun fant i boxershortsen hans, hun ble heller ganske lattermild. Jenta hvisket til sin venninne ”Det er det minste jeg noen gang har vært borti, du må bare sjekke det ut!”. Han forsto ikke et ord norsk og trodde antageligvis at han var på vei til å få sex med to fine damer, sa da jente nummer to begynner å fomle ned i buksa, ante ikke gutten at hun bare var ute etter å sjekke ut hvor liten verdens minste penis var.

I slike situasjoner kan jeg forstå det ikke er lett å være mann. Jeg synes så vanvittig synd på han samtidig som jeg ikke klarte å la være og le da hun fortalte historien. Jentene avbrøt opplegget der og da, fnisende begynte de og vise han bilder av hunder og katter og det ble ikke noe på noen av dem den natta.

Personlig bryr jeg meg mindre om størrelser og andres miserable sexliv, selv ville jeg aldri klart å legge ut om slike intime detaljer. En gang gjorde jeg vel det i ren hevn, men det er ikke å anbefale, det gjorde alt mye verre. Men så lenge jeg faktisk lar meg underholde av slike triste historier og vulgariteter er jeg ikke hakket bedre enn dem selv.

Jeg kan vel si det sånn, folk får ofte som de fortjener. Det sier jo litt når mennesker ikke en gang er i stand til å respektere folk de hopper til sengs med.

Det er godt med selvironi så en må le sammen med andre av sine nedrige handlinger, det er ikke så unormalt å fomle litt og alle har vel et og annet de skammer seg over…

Stikkord: fyll, samliv, sex, sjekking, skam, øl
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 6 Kommentarer »

PARFORHOLD!

Skrevet av GLASSKÅR - 25. Nov, 2010 - 22 Kommentarer »

En kompis klaget mye over at alt er bygget rundt parforhold, nesten alle sosiale sammenkomster dreier seg rundt par, det å være to og to. Det å fungere ene og alene er ikke så enkelt da ingenting er tilrettelagt for det. En skal for eksempel være ganske så stødig økonomisk om en har lyst til å bo for seg selv i egen leilighet i Oslo. Men det er ikke bare det økonomiske jeg tenker på, det er også slik i sosiale sammenkomster, og for første gang er jeg enig med min kompis (som forresten har blitt til to da han har funnet seg drømmedama). Jeg tvilte aldri på det før, men nå har det virkelig gått opp for meg hvordan det fungerer og kommer til å fortsette fremover helt til de skiller seg igjen og plutselig ser hvor ensporet opptatt de har vært av en og samme person i alle år og for første gang skal prøve å gå litt rundt alene. For det er ofte det som skjer.

Foto: WEBPSYKOLOGEN.no

Jeg er ikke misunnelig når jeg ser dem stående to og to mens de glaner på fyrverkeri, eller er lidenskapelig inni hverandres øyne så de nesten glemmer å gå på trikken, jeg ønsker ikke å være i demmes situasjon, jeg vet ikke om jeg har lyst på en kjæreste igjen engang, hvertfall ikke en tøffel med slapt og vemmelig håndtrykk. Jeg ønsker meg heller ingen kjæreste når jeg sitter på puben og de støtt og stadig avbryter konversasjonen med babyprat og smånussing seg i mellom. Jeg har overhode ikke lyst på kjæreste når jeg ser hvordan mennesker forlater omverdenen totalt og jeg blir oppringt av venner kun fordi kjæresten er ute med gutta eller jentene eller måtte reise utenbys. Whatever!

Jeg blir heller litt oppgitt når mennesker kommer tilbake etter ett forhold som viggo-venneløs, det er da virkelig ikke mitt problem at folk oppfører seg som duster og neglisjerer verden totalt bare fordi hormoner, endorfiner og alle slags rare følelser plutselig tar over for alle fornuftige tanker.  Jeg har gjort utallige avtaler med folk, der jeg har vært på vei mens det tikker inn en tekstmelding «Sorry, kan’ke idag. Kjærsten kan ikke være med» Enkelte ganger har jeg opplevd å spleise med et par hvor jeg har betalt halvparten og ikke en tredjedel, det er ikke for å være smålig, men det sier litt om at de plutselig ikke lenger står som to enkeltindivider, men ett dobbeltindivid. Eller enda værre, «annenhver runde» på bordet gjør at jeg må betale to mens jeg bare får en tilbake. La meg aldri bli slik.

Foto: LINDSAYLOHAN FOR MUSE

Jeg vet ikke hva jeg føler når jeg plutselig ser at omverdenen bare består av par. Ikke misunnelse, men kanskje en viss motvilje, det er kanskje ikke pardannelsen i seg selv som står meg imot, jeg unner da folk en kjæreste. Men det er vel det at de er i ferd med å bli etablerte og det synes jeg er skummelt. Fra å være selvstendige morsomme individer med egne tanker, møter jeg plutselig noe traust og gammeldags som sklir rett inn i de normer en selv mente de var imot, jeg ser noen som ikke kan vente med å lage familie. Alle like benektende selvsagt, «nei vi er da ikke kjedelige», «vi skal da ikke etablere oss enda». Akkurat som som en i begynnelsen vil nekte for sin hasj eller nikotinavhengighet, er det nok av mennesker som vil nekte for at de er i ferd med å bli voksne etablerte og muligens kjedelige mennesker. Aldri mer kan vi prate hele natta, aldri mer kan jeg overnatte i sengen ved siden av og bare prate med vedkommende til vi sovner, aldri kan vi snike oss ut på tilfeldige natt-turer eller bare dra på hytta med venner. For plutselig heter det «venninneturer» plutselig heter det «jentekveld på byen» noe man kan skvise inn når kjæresten er bortreist eller er «ute med gutta». Enkelte er så ekstreme at de tar med kjæresten overalt selv om personen bare blir sittende stum og dum mens jeg lurer på hva i alle dager jeg skal snakke med dem begge om. For jeg velger mine venner, men jeg velger ikke mine venners kjærester, om jeg finner dem irriterende kan jeg ikke vise det, men kommer vi altfor godt overens er det også galt.

Nå skal det sies at det er ikke er lenger siden enn rundt 3måneder siden at jeg flyttet fra min samboer og forlovede gjennom seks år. (Og nei, jeg er ikke bitter.) Men, jeg klarte å dra på byen alene, for ikke å nevne jeg hang ikke rundt halsen hans i tide og utide og smånusset, koste og pratet babyprat i sosiale sammenhenger. Jeg trengte ikke å ha han med meg han på alt, og ikke han med meg heller. Jeg kunne lett stikke en uke til ett eller annet kult sted, jeg ga ikke opp livet mitt selv om vi var to. Og jeg spurte aldri om tillatelse. Jeg sier ikke at alle forhold skal være slik, det varte jo ikke det heller. Men man kan vel fortsette å være seg selv selv om man har fått seg kjæreste. Jeg sier heller ikke at alle går igjennom personlighets endringer når de får seg kjæreste, og det trenger selvfølgelig ikke automatisk føre til at man blir kjedelig og uinteressant, men jeg ser tendenser rundt om meg som jeg ikke liker. Jeg er på god vei til å bli voksen. Men det finnes da måter å etablere seg på som ikke er totalt isolert fra det tidligere livet man hadde når man bare var en.

Så hva skal jeg gjøre?`Gi etter for alt? Flytte inn med den første og beste jeg møter? Er jeg dømt til å henge med 20åringer eller fraskilte mennesker rundt 40 resten av mitt liv? En kjæreste kan skje meg og, om det gjør det blir jeg sikkert glad og fornøyd. Men jeg innser jo at jeg muligens har satt kravene og forventningene altfor høyt, jeg vil ikke bare ha en jeg kan ha interessante samtaler med, men også en jeg kan jobbe kreativt med og så skal han selvsagt ha et par andre vesentlige egenskaper som jeg ikke trenger å nevne her. Skal man tilbringe mye tid og bo med et annet menneske, er det jo kanskje en fordel at man fungerer sammen på andre plan enn nettopp i senga.

Foto: MARIECLAIRE.COM

Jeg kommer aldri til å neglisjere venner, jeg kommer ikke til å droppe hobbyer og interesser, jeg kommer ikke til å være nødt til å ha han med meg. Jeg kommer ikke til å «dobbeldate» med andre par, jeg vil ha en variert omgangskrets med alle slags mennesker, eller det aller viktigste; jeg vil aldri bli økonomisk avhengig av en mann.

Så om jeg i nærmeste fremtid skulle stikke fra en fest, så er det for å rusle ned til byen for å finne gamle kjente og gjengen til bruttern. For å drikke øl som en fjortiss og posere teit foran kamera med folk jeg ikke kjenner. Få stygge blikk fra noen damer fordi jeg prater med typene deres. For å bli fulgt hjem til døren av en fremmed fyr. Mens jeg egentlig skal møte min hemmelige elsker. For så å våkne opp i en mørk leilighet med gode minner fra en crasy nite-out.

Jeg misliker ingen mennesker. Men jeg har fått et anfall av etableringsangst.

Stikkord: angst, etablering, forhold, kjæreste, kjærlighet, samliv, venner
Postet i Personlig, Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 22 Kommentarer »

ANTISJEKKING!

Skrevet av GLASSKÅR - 1. Nov, 2010 - 15 Kommentarer »

Det er finnes faktisk mennesker som går ut, med andre mål enn å få seg noe. Det bør man akseptere.

Foto: IFLIRT.NO

Ikke nok med at jeg traff på en som nøt sitt eget selskap på trikkeholdeplassen gjennom gamlebyen, ja han satt regelrett å runket midt på natta mens han ventet på, ja hva ventet han på egentlig? Så ble lørdagskvelden proppfull av desperate mannfolk som virkelig ikke får det til…

· Det er ikke høflig å sette seg ned ved et bord uten å spørre om det er greit først.

· Sier en person ”nei, det passer ikke” så passer det ikke

· Om man setter seg likevel, og blir ignorert, hjelper det ikke å bli forbanna.

· Forlater man bordet veldig surmulende for så å komme tilbake, blir ikke responsen noe bedre.

· Å sende bort utrolige gretne og nesten litt aggressive kamerater for å prøve seg, har overhode ingen virkning.

· Det er også en veldig dårlig ide, når samtlige mangler sjarm og absolutt ingen har utseendet med seg.

· Håning og latterliggjøring av høflige avvisninger, vil ikke gjøre det lettere å komme til sengs med dama.

· Det kan faktisk oppleves veldig ubehagelig og nesten litt truende, ingen dame vil ha sex med en som virker farlig i tillegg til alle de andre dårlige egenskapene. Krisesenterene er allerede overfylt.

· Å sende bort fem stykker om gangen for å sperre inne to damer i en sofakrok for så å nekte å flytte seg, så ingen kommer seg noen vei, vil ikke gjøre saken bedre.

· Å slenge dritt om hvor stygge de er, virker ikke.

· Det hjelper ikke å kalle damer som avviser for lesbiske. Det at man motstår en slik manglende sjarm og dårlig holdning til damer generelt, behøver ikke å bety at man liker det samme kjønn.

Sånn som jeg ser det, klarer jeg ikke å forestille meg at disse får seg noe med mindre de er voldtektsmenn hele gjengen. Sånt er faktisk veldig skremmende.

Om målet var å plage, ja gratulerer, kvelden ble totalt ødelagt.

Og hvis man sitter igjen med et ”jammen, hvordan gjør jeg det da?” spørsmål, så er normal sosial intelligens og sjarm en fin ting. Det er svært lite å gjøre om jenta faktisk bare er interessert i å prate med venner. Finn heller noen med samme interesser.

Stikkord: bytur, flørting, sex, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 15 Kommentarer »

En dag innhenter den oss alle.

Skrevet av GLASSKÅR - 6. Oct, 2010 - 20 Kommentarer »

Jeg liker ikke å være så personlig når det kommer til mine indre følelser. Jeg lukker meg som regel inne. Jeg er åpen om det meste annet, meninger, sex, venner, kjærester osv, og er ikke redd for hverken skrive om det eller ytre det til noen.

Alle har hemmeligheter sies det. Vel jeg har toppen tre som jeg har samlet opp gjennom livet, som jeg aldri har delt med noen. Den siste månenden har jeg skapt den fjerde, det gikk først opp for meg inatt.

Foto: JASONJASONNG. BLOGSPOT.COM

Jeg har hatt søvnløse netter, dårlig matlyst, jeg har hatt virus i kroppen i tre uker og jeg sliter med å bli frisk på grunn av livssituasjonen min. Jeg skrev for litt siden at jeg ikke var lei meg, det er ren løgn. Eller jeg har aldri løyet, jeg har bare ikke forstått det før nå.  Jeg holder på å pakke siste rest etter mitt samboerforhold over 6 år, på fredag flytter jeg. Men jeg har så mange ubesvarte spørsmål jeg trenger svar på. Jeg klarer ikke begynne på nytt, med blanke ark og friskt sinn før jeg vet at det ikke har vært noen andre, hvorfor jeg har fått nedverdigende komentarer fra min ekskjæreste, hvorfor har han stengt meg ute fra livet sitt over lenger tid, hvorfor har han ikke hatt lyst på meg, hvorfor har han klaget over det meste jeg har gjort den siste tiden, hvorfor har han ikke møtt meg åpent sinn når vi har støtt på samlivsproblemer, hvorfor har han tatt meg forgitt, hvorfor hvorfor hvorfor?. Spørsmålene er mange og de blir bare fler og fler.

HodetMitt skildret så fint det omvendte av mine følelser i sin siste bloggpost. Jeg følte i natt bare for å løpe. Kle på meg joggeskoene og løpe uten mål og mening. Løpe med vinden i håret mens tankene bare flyr og verden er stille. At jeg er tankeløs og i øyeblikket. Alt jeg hører er hjertet mitt som slår hardere og jeg har aldri følt meg mer lettet. Livet er ikke alltid så fantastisk å leve.

Jeg har aldri hatt kjærlighetssorg. Jeg har vært heldig sånn, 26år uten noen form for sorg annet enn ved bortgang av familiemedlemmer. Jeg har vært frustrert og irritert og smådeppa men aldri følt at jeg har mistet noe dyrebart i form av mannfolk. Den følelsen har jeg nå. Det er en blanding av anger, hvorfor prøvde jeg ikke på en annen måte å få det å fungere? og en redsel, en redsel for å ha valgt feil, en redsel for å miste han for alltid, for tidlig, om det så bare er for å være venner. Det er forsent å tenke slik nå, hvorfor fikk jeg ikke disse tankene tideligere? Jeg vet han har ett øye til noen, allerede. Han har hatt det en stund. Jeg tror aldri han har gjort noe galt. Men har tankene hans vært kun hos henne det siste halve året? Har han med vilje påført meg usikkerhet, frustrasjon og ensomhet?  Er alt han har gjort det siste halve året hans måte å komme ut av forholdet vårt på?

Jeg holder på å bli gal, hodet sprenges av spørsmål, minner, tanker, er det så lett å gå videre fra en man har elsket de siste 6årene?

Stikkord: kjærlighet, sorg
Postet i Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 20 Kommentarer »

THE EXFACTOR!

Skrevet av GLASSKÅR - 30. Sep, 2010 - 7 Kommentarer »

For litt siden fortalte jeg at jeg har endt mitt 6år gamle samboerskap og om en uke har jeg flyttet inn i ny bolig. Jeg bruker dagene på å pakke, skaffe til veie det jeg måtte trenge og bli frisk. Dette er tredje uka jeg får tilbake luftveisinfeksjonen jeg nettopp hadde blitt kvitt. Så to sykemeldinger, hostesaft, tran, melk og honning skal nå gjøre meg frisk… IGJEN. Legen sier det er livssituasjonen min som gjør at jeg er så mottagelig for disse infeksjonene.. Alt henger sammen på et vis. Fysisk og psykisk.  Jeg har fått beskjed om å vurdere å bytte jobb, nattskift er visst ikke bra for kroppen min. Og jeg har fått beskjed om å kjøpe noe fint til meg selv, senke skuldrene og ta en tur på restaurant.

Foto: SHORTGUTSUPPORT.COM

Jeg som mente jeg ikke tok dette med at det var slutt noe særlig inn over meg. Men jeg må ha tatt feil. Jeg har kanskje støtet det av meg psykisk, jeg er jo ikke lei meg… Men kroppen reagerer.

Hverken kjæreste eller venner skal bryte en ned, de skal løfte opp og inspirere. De skal ikke begrense, de skal tilføre. Gjelder dette for exer også? Og hvor lenge etterpå kan man forvente å måtte lide av det?

Og hvordan er det egentlig når det blir slutt med noen du elsker. Hvor blir egentlig kjærligheten av? Den flyttes jo ikke, den kjærligheten som oppstår med neste type er en annen kjærlighet enn den du og exen har.. Og hvordan skal man egentlig takle exen? Og er det mulig å bare være venner?

Stikkord: forhold, kjærlighet, samliv, sykdom
Postet i Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 7 Kommentarer »

SLUTT!

Skrevet av GLASSKÅR - 10. Sep, 2010 - 27 Kommentarer »

Det har skjedd mye den siste tiden. Jeg har kommet godt i gang i den nye jobben, jeg har lagt en minnerik Oslo-sommer bak meg, vært på den aller siste ferieturen med samboer’n og jeg  er ikke lenger dama til noen. Nå er det jeg selv som har definisjonsretten (som alltid, men….)

Foto: NATHALIEINTHESKY.TUMBLR.COM

Et nesten 6 år gammelt forhold, med 5 år som samboere og 3 år som forlovet så er jeg nå singel og på boligjakt! Det er selvfølgelig trist, men likevel en lettelse å vite hvor man har hverandre. Det siste halvåret har vi stort sett levd hvert vårt liv. Og vi har gått hverandre litt på nervene, samtidig som vi etterhvert har fått hver vår mening og forståelse om hvordan et forhold skal være og utvikle seg (uten å nevne hvem som her har beina på jorda eller ikke..)

Så kort og godt, Jeg fant meg ny jobb, Jeg dumpa kjæresten, Jeg flytter innen en måned ( ingen anelse hvor så tips mottas, men det må være i Oslo) og ikke minst, i dag sletta jeg over halve telefonlista og halve Facebook.! Mitt liv, mine valg og mitt valg av venner!

Foto: ALEPHUNKY.DEVIANTART.COM

Hverken kjæreste eller venner skal ikke bryte en ned, de skal løfte opp og inspirere. De skal ikke begrense, de skal tilføre. De skal være lojale og de skal stille opp. Og det samme gir jeg tilbake. (Jeg er heldig, for sånne venner har jeg også, det jeg driver med nå, er en enkel utsortering. Det er ikke lett, og det tar lang tid.)

Alt dette er så enkelt, så innlysende, men til tider lett å glemme. Selv de mest oppegående og smarte mennesker har en tendens til å la livet styres av lignende holdninger, det er så mange der ute som daglig finner seg i dritt. Å leve opp til helt idiotiske forventninger å være redd for hva andre mener om en til enhver tid, er forferdelig nedbrytende og tidkrevende. En kan rett og slett bli dum av det.

Det kan til tider virke så mye enklere å bare smile søtt, prøve og være alles venn. Men det holder ikke i lengden. Det gjelder og filtrere ut alt rusket, innse at man ikke kan være bestevenn med alle, da vil smilet bli mer ekte. Å finne frem til de rette menneskene er tidkrevende, men verdt det. Kvalitet er så mye bedre enn kvantitet.

Stikkord: forhold, kjærlighet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 27 Kommentarer »

Er norske jenter billige?

Skrevet av GLASSKÅR - 2. Aug, 2010 - 31 Kommentarer »

“Norske kvinner er lette på tråden og blir alltid med på en one night stand.” Dette utsagnet har jeg overhørt utallige ganger, fra mennesker med ulik bakgrunn.
Mange menn mener skandinaviske kvinner går for utfordrende kledd. Vi viser visstnok litt mye av både pupper og lår. Men er det en sammenheng mellom hvordan vi kler oss og hvordan menn får oss i seng?

Foto: Tv2 - WANG JUN-YOUNG/AFP

Jeg tror ikke at man kler seg med utgangspunkt i å «utfordre» noen. Når jeg kjøper jeans vil jeg gjerne ha noe som sitter greit over rompa. Likevel er ikke dette et kynisk, spekulativt forsøk fra min side på å hisse opp voldtektsmenn og andre som kan finne på å kalle meg hore og ludder. Både menn og kvinner forsøker å gjøre det beste ut av det man har fått utdelt, innen gjeldende kleskoder.

Jeg tror ikke man øker risikoen for voldtekt ved å vise en kløft, eller fordi buksa strammer på de «rette» stedene. Voldtekt krever først og fremst en idiot, og idioter er ikke rasjonelle. Åtti år gamle og kjærring-kledde damer kan oppleve at menn bryter seg inn i huset deres og voldtar dem. Utfordrende kledd my ass!

Men, er det likevel slik at norske jenter er lette på tråden? Kler vi lettere av oss? Og hopper vi til sengs etter et par drinker for mye?

Folk kan da meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan også være interessert i å bli bedre kjent med sjelen før de blir kjent med kroppen.

Så hva er det med oss norske kvinner? Er vi sterke kvinner som tar det vi vil ha når vi vil ha det? Eller gjør det oss til usikre kvinner som søker kjærligheten og menn, og tar til takke med en natt med en fremmed?

Det er sjelden jeg møter jenter som dater en stund før de hopper i høyet. Det er oftere at vi ikke går på date engang. Er det ikke like greit å teste ut varene først som sist?

Det er mulig noen vil kalle oss norske damer for lette på tråden. Jeg vil kalle oss målbevisste og med dårlig tid!

Hva synes du? Er du lett på tråden?

Stikkord: one nights, sex, utfordrende kledd
Postet i Debatt, Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 31 Kommentarer »

Er du skeiv?

Skrevet av GLASSKÅR - 26. Jun, 2010 - 47 Kommentarer »

(VGNett) Skeive dager er det største kulturarrangementet med homoprofil i Norge. Årets parade legges om Grønland. Noen mener det er tilfeldig. Andre hevder det ble endret etter at det homofileparret ble slått ned på åpen gate i fjor.

Foto: SKEIVEDAGER.NO

Det er fremdeles homofobi blant noen etnisk norske, og blant konservative kristne er det relativt store grupperinger  som er i mot flere av homofiles rettigheter grunnet sin tro. Synlighet er alfa og omega. De som har fordommer trenger å se dem, uansett om dem er fordomsfulle bygutter eller fordomsfulle bygdegutter, konservative kristne eller konservative muslimer.

Vi kan være så ærlige å innrømme det: innvandringen, særlig fra muslimske land, har gitt de homofile en tøffere vei for å oppnå full aksept i samfunnet, og større grunn til bekymring for framtiden. Jeg tror de fleste som frykter å leie hender på åpen gate i Oslo av frykt for vold, er redde muslimer. De kristne konservative miljøene ville aldri brukt vold, det er faktisk større sjanse for at sekulære etniske nordmenn ville slått.

Jeg føler til tider at vi er litt redde for å kritisere islam, mens det er veldig enkelt å kritisere Torp, Ottosen og andre konservative kristne. Det er så lett å bli stemplet som innvandringsfiendtlig, muslimhater eller rasist om man uttrykker seg negativt eller setter fingeren på problemer innenfor denne religionen.

Det er skumlere å latterliggjøre islam enn kristendom, man blir jo fort drapstruet om man tegner Muhammed eller på annet vis tuller med islam. Av disse grunnene er det lettere å holde munn om muslimer og heller kritisere kristne.

Uansett, tilbake til paraden. Mellom 4000 og 5000 mennesker deltok i årets parade, mens rundt 50.000 sto langs paraderuta som tilskuere, opplyser Oslo politidistrik til Tv2.

Fikk du med deg herlighetene i år???

Stikkord: fordommer, homofili, parade, religion
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 47 Kommentarer »