-
Bekreftelser!
Det er søndag og en lur dag og skrive blogg eller legge ut status på facebook på. Spesielt hvis du vil bli lest eller sett. Søndag er en dag som man kanskje har litt bedre tid enn ellers og dermed er folk flest innom og ser seg rundt i nettverdenen.
Og vi vil bli sett. Noen trenger bekreftelser mer enn andre. Mange av de mennene jeg har møtt, har et stort behov for å fortelle meg om at det er mange som vil ha dem. Hvor mange som liker dem og hvor mange meldinger de får. Eller hvor mange de dater. Jeg kunne trodd at de indirekte sier at jeg bør slå kloa i dem før noen andre gjør det. Men jeg tror ikke det er der det ligger. De leter hele tiden etter bekreftelser. Forsøker å fortelle seg selv at de er bra nok. Jeg dømmer dem ikke for det. Vi har vell alle vært der engang. Sørget for å bli likt og søkt arenaer hvor vi blir sett.
Jeg tror det er en grunn for alt vi gjør. Vi ønsker å oppnå noe. Hvis man roser noen i det de viser en positiv atferd, ja så vil man få mer av den atferden. Slik kan man endre atferd hos andre mennesker. Man får mer av den atferden man fokuserer på. Vi gjør ting fordi livet har lært oss at det lønner seg. Men det kan endres ved å sørge for at vedkommende forstår at denne adferden ikke lønner seg lenger.
De primære behovene må tilfredstilles først. Mat. Gjensidig kjærlighet. Så kommer trygghet. Vi vil ha grenser og struktur i livet vårt. Deretter kommer behovet for selvverdi, det å få anerkjennelse. Når disse behovene er tilfredstilt så kan vi realisere oss selv og vokse utover det vi allerede er.
Jeg forsøker å gjøre vanskelige ting enkle. Vi mennesker har blitt så sammensatte og kompliserte og det har blitt så vanskelig for oss å tørre å knytte oss til et annet menneske. Vi vil helst ha forsikringene om at ting ikke kan gå galt før vi i det hele tatt kaster oss inn i et nytt forhold.
Jeg kunne aldri tenkt meg å eie noen og jeg blir ikke sjalu, men jeg vil ha en som har evnen til å fortelle meg at han ser meg og elsker meg.
Det hender jeg tar meg selv i å analysere både meg selv og andre. Lettest blir det når jeg sammenligner folk med dyr. Mat, klapp og ros på de rette tidspunktene og du kan få kjæledyret din til å gjøre hva som helst.
Men tankespinn og analyser er bortkastet tid. For når kjærlighet og forelskelse oppstår, så mister du all visdom og all sunn fornuft. Kjærligheten driter i relasjonstestene, atferdsterapien og psykoanalysen. Vi har bare en tanke i hodet. Det å være sammen. Alt annet er igrunnen meningsløst.
Når hverdagen kommer tror jeg man kommer lengst med litt romslighet, litt kjærlighet og livserfaring som bør fortelle at det ikke nødvendigvis er grønnere noe annet sted.
Stikkord: bekreftelse, kjærlighet, samliv
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 4 Kommentarer » -
Sjekking og bråk på byen!
Mitt “Nei” er til tider for vennlig og imøtekommende, jeg har ikke godt av å ha et serviceyrke, plutselig blir jeg hyggelig mot de mest usakelige mennesker på fritiden min. I hånda hadde jeg en lapp med et telefonnummer jeg aldri kom til å ringe. Man skulle egentlig ikke tro man skrev nummer på lapper lenger, nå som alle har mobil?
Jeg tenkte på alt for å bli kvitt han,men lunsjen ble ødelgt takket være et pågående mannfolk som ikke tok et “nei det passer ikke, jeg spiser lunsj og leser avisen nå”
Jeg glemte episoden og fant en pub..
En mann spurte om han kunne sitte ved siden av meg, det kunne han ikke, men satte seg for det. Han fortalte meg at han var attraktiv og rik, og at jeg var pen, men at jeg skremte folk rundt meg, han sa også at jeg burde kle meg litt mindre trashy, han henvendte seg til meg og sa; “hadde du vært dama mi, skulle du aldri fått lov til å gå slik”. Jeg finnes faktisk ikke trashy – jeg var ikledd mine svarte hæler, en rocka nettingstrømpebukse, en svart shorts, en klassisk hvit topp som dekker det meste og en blå skinnjakke, jeg hadde tilogmed søte små blomster i håret…
Selv ble jeg ikke spesielt provosert, jeg levde lykkelig i gullfiskstadiet, i det jeg så en annen retning ble han glemt. Men andre hadde blitt terget på mine vegne og plutselig var det full diskusjon og sinte strofer som haglet rundt bordet. Jeg har sjeldent opplevd maken og jeg forsto det nok ikke en gang. Jeg så en annen vei og diltet etter da vi plutselig skulle finne en annen pub å henge på. Jeg enset hverken sinte mennesker eller tilløp til bråk som fortsatt var på flere kanter av meg. Det skjedde så fort og jeg forsøkte å få øye på noen rolige beherskede mennesker jeg kunne kalle mine nye venner for kvelden.
Mine venner er stort sett stabile og hyggelige mennesker, men det finnes altså enkelte som opplever små innslag av galskap, mens jeg selv i fylla opplevde et innslag av likegyldighet og ignoranse, kanskje ikke noe bedre det. Men hva kan man gjøre når folk rundt klikker? Jeg la ikke merke til hendelsesforløpet, det gikk så fort, jeg vil jo helst at “alle skal være venner”,så jeg ignorerer de som terger.
Og en annen ting, om det er lov å prøve seg, må det vel være lov og si nei også.
Stikkord: sjekking, uteliv
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 4 Kommentarer » -
Its never easy…
Jeg vil, han vil, vi vet det begge to, dette burde ikke være noe problem…
Jeg fiklet med telefonen, SMS kommunikasjon er ikke noe særlig. Jeg skulle hatt guts til å ringe, men hadde allerede dvelet på det for lenge, jo mer jeg tenker på den mest hverdagslige og naturlige ting, jo vanskeligere ble det, selv en liten tekstmelding ble plutselig vrien:
“Hei skal vi gå på ki….” nei det blir for dumt, kinodater, nei orker ikke, særlig når det er så mange venner og slikt jeg skulle truffet litt mer. Og tenk om vi tar en øl etterpå og finner ut at vi egentlig ikke har noe å snakke om, og det ender opp med at vi går hjem hver for oss? Det ville blitt en totalt bortkastet kveld.
“Skal vi lage middag …?” bare tanken ble frastøtende, jeg så den pinlige date situasjonen foran meg igjen og fant det fullstendig upassende. Jeg var da ikke så interessert i han selv om han dukket opp i tankene nå og da. Jeg tenkte på armene, på hendene og at han visste hva han drev med. Også var han så omtenksom og langt i fra dum, bra egenskaper alt sammen. Hva med; “Skal vi gå på fylla?” Nei, har allerede gjort det flere ganger, må komme forbi det der uten at det vakler i feil retning…
“Nå er du skikkelig overfladisk!” Jeg hørte stemmen til en venninne i hodet, hun ville selvsagt aldri sagt det, kanskje ikke tenkt det, men et sted mener hun det og jeg er delvis enig. Men det må jo være lov til å ha det litt moro. Han er jo okey, bare ikke en jeg vil være sammen med, det finnes hauger og lass med slike menn. Er jeg en fryktelig person fordi jeg tenker på den måten? Jeg bryr meg mindre om folk har tråkket langt over disse grenser for lenge siden, at det for mange er normalt å forholde seg til mennesker på en slik måte, jeg lurer likevel på om det går i rettning av kynisme.
Nei faen heller, tenkte jeg, hva har jeg og tape? “Skal vi pule?” sto det i meldingen jeg sendte og etterpå vemmet meg over. Er det mulig? Burde jeg skamme meg?
“Det er bare å komme oppom når som helst” var svaret.
Der burde alle flokene løst seg, men det gjorde det ikke. Det skled unna, jeg fryktet at jeg ville finne senga hans for komfortabel og synke tilbake et sted hvor jeg i utgangspunktet følte at jeg ikke hørte hjemme. Jeg ringte en annen i stedet. Det er også noe jeg gjør, jeg bruker en person til å avlede tankene bort fra den forrige…
Stikkord: dating, følelser, samliv
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 6 Kommentarer » -
Kritisk ensomhet?
”Du må ikke være så kresen, du kan ende opp ensom” er det noen som sier…
Man har altså to alternativer, ta hva man får, eller bli ensom. Når ble det usunt å være kritisk og kresen? Skal man liksom bare grabbe fatt i en dude i helsetrøye, blad litt i pornobladene hans nikke bekreftende og ta en tur på danskebåten med han (Det er jo ikke noe styr og ta hans klesvask med i min.)?
Skal man finne en fyr så ordinær at alt man trenger er bare å endre litt på han, ilegge han noen sære egenskaper, eller engasjere seg i cricket, eller hva han nå driver med?
Eller hva med slackeren uten økonomisk sans som kjører alt til helvete, som egentlig “bare trenger å passes litt på?”
Kanskje man kan ta tak i den med hvite tennissokker og Addidas genser, for å kle han litt opp “om han bare får en litt annen klesstil og lærer hvordan man spiser med kniv og gaffel, er han jo egentlig ikke så ille..?”
Som om mennesket er en klump med trolldeig man bare skal slå seg til ro med.
Nei la folk være som de er, også de kritiske og kresne. La dem ende opp ensomme, jeg ser større lykke i det enn å skulle slå seg til ro med hva som helst.
Stikkord: ensomhet, kjæreste, parforhold, samliv
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 9 Kommentarer » -
Kjærlighetens dag!
I krig og kjærlighet er alt tillatt, sier vi, eller vi lever på luft og kjærlighet. Nå vil jeg ikke anbefale dietten i lengden, men det sier alt om kreftene som er i sving. Alle husker sin første kjærlighet og de aller fleste sin første kjærlighetssorg. Fortsatt kan jeg kjenne et lite stikk når jeg hører en låt som minner meg om den første gangen hjertet brast, og jeg – i en alder av 13 år – var sikker på at jeg aldri kom til å forelske meg igjen. I dag er jeg litt eldre og klokere, men hvis det er noen områder der livserfaring og intelligens spiller liten rolle er det når det kommer til å forelske seg. Når følelsene først setter seg i sving er det ikke stort man kan gjøre for å hamle opp med dem. Fornuft og følelser har veldig lite med hverandre å gjøre, men så er det dog heller ikke ofte det er så godt å være ufornuftig når man er forelsket. Den 14 Februar, i dag, feirer vi valentinsdagen, kjærlighetens dag, og hva er vel mer verdt å feire enn kjærligheten? Enten det er den store stormen som blåser opp på lørdag og er over på Onsdag, eller mange år – kjærligheten kan man ikke klare seg uten!
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor vi forelsker oss? Hvorfor vil noen mennesker aldri bli noe mer enn venner, mens vi forelsker oss nesegrus i andre? Hvorfor blir en gutt en god venn av meg, mens han blir kjæresten til venninnen min? Er det tilfeldigheter, kjemi eller skjebne? Jeg holder en knapp på kjemien, av og til vet man bare at det stemmer. Uavhengig av alle omstendigheter, likheter eller ulikheter faller brikkene på plass og alt er riktig. Av alle venninnene mine som har kjærester tror jeg ikke noen av dem er sammen med noen som i utgangspunktet ville sagt det er hennes type. Hun som bare likte blonde gutter er selvfølgelig sammen med en mørk, hun som er sportsidiot er sammen med en som ikke kan skille synkronsvømming fra skiskyting, eller hun som bar likte mørke menn som endte opp med en dame og så har vi meg som er blitt alt for kresen og er på evig søken etter feil…
HaPpY VaLeNtiNeS dAy!!!
Stikkord: 14 februar, kjærlighet, Valentines day
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 4 Kommentarer » -
Kunsten å sjekke på nett?
Det florerer av dem, single kvinner og menn på søken etter en å dele hverdagen med. Hvordan skal man egentlig gå frem? Og hvordan fungerer egentlig sjekking på nett? Har du noen gang tenkt på hvor mye ubehageligheter og tid vi sparer på å finne kjæresten vår på internett?
Tenk deg, en mann som ser en vakker dame på gaten, han kan slenge avgårde et smellkyss, men om han attpåtil hadde trykket på henne og sagt; “jeg liker deg“, ville han stått i fare for å få en på trynet…
Om han videre hadde spurt henne om å få mobilnummeret, begynnt uoppfordret og sende tekstmeldinger, så ville han blitt betraktet som desperat og gal. Og om det første han spurte om er om å få se et bilde, ja da ville han antagelig blitt sett veldig rart på.
Så kommer det lange intervjuet. Liker du sex? Hvilke interesser har du? Verdier? Kan vi prate sammen? Passer vi sammen? Er du singel? Røyker du? Har du barn? Hvor bor du? Ikke minst, hva søker du?
Mens han venter på svar kan han legge dama inn under favoritter og klikke på neste vakre dame han ser.
Jeg tror de fleste ville funnet denne type sjekking ubehagelig ute i det fri. Men på datingstedene så er hele denne prosessen gjort unna på sekunder. Her kan man gå rett på middagsinvitasjonene og møtes for å finne ut at det ikke var noen kjemi likevel.Men så er vi plutselig ute i det virkelige livet igjen. Hvordan skal man komme ut av dette, uten å såre noen? I verste fall så er det bare en av partene som liker den andre. Så kommer den vanskelige tilbaketrekningen. Nei, virkeligheten er et helvete. Det er bedre å sitte inne og bokstavelig talt trykke. Hvis du ikke får noen trykk tilbake, så blir du ikke såret, og det kommer hele tiden nye å trykke på. Så klart kan man komme i skade for å trykke på feil person på nett også, men man slipper å få seg en på trynet.
Så konklusjonen er at vi får kose oss med ordene og trykkingen. Men nærheten, kjærligheten, forelskelsen kan ikke trykkes fram. Alle vi som er på datingsidene er kanskje litt naive, men vi har en ting felles: “Vi tror at veien til den store kjærligheten starter med et trykk.”
“Så her sitter vi, scroller opp og ned etter et bilde og en tekst som står ut blant de andre. Som om vi skulle kjøpe en sofa på finn.no. Det blir en litt kjedelig historie for neste genrasjon, “vi møttes på nettet”. Dramatikk og romantikk. Batteriet sto og blinket på 8% og laptopen var kun sekunder fra å gå i dvalemodus, da jeg plutselig fikk øye en kjekk ung herremann blant sofa-annonsene på finn. Jeg hev meg over tastaturet og ved hjelp av en lynrask betjening av fn-tasten og f7-tasten fikk jeg senket lysstyrken på skjermen slik at jeg fikk slengt ut et hjerte – resten er historie…”
Men hva om 100 dater hadde gitt en garanti for å finne den store kjærligheten? Jeg ville vært datingklar i massevis. Kan starte allerede neste uke. Vennligst bestill time. Starter i Oslo på Mandag kl. 9, 10, 11 og 12. Tar en pause. Fortsetter 14, 15 og 16. Ny pause. 18, 19 og 20. Da har jeg bare 90 igjen. Men tenk om jeg ble forelsket på daten kl. 11.00? Nei, dette går ikke. Må jo gjøre det skikkelig. En date hver helg. Middag og rødvin. Det blir bra, eller? 100 helger, hver helg opptatt i 2 år. Nei. den gikk heller ikke.
Det får bli en date hver dag. Begynner i dag. Nei, forresten. I dag skal jeg på cafe med en venninne. I morgen kanskje? Nei da skal jeg sove ut siden jeg ikke hadde vett nok til å legge meg i natt. I helgen? Nei, da jobber jeg. Neste uke? Nei, det var visst noe da også…
100 dater. Glem det! Eller? Snart 7000 har besøkt profilene mine på nett (ja jeg er både på sukker og møteplassen). Det er mange det. 7000 som ikke vil ha meg. Puh! Får dårlig selvbilde av sånt. Men til gjengjeld har jeg snart besøkt 10000 uten å ha funnet den rette. Så det så!
Men en gang. Kanskje for 1 av 100, så skjer det fantastiske. Det vidunderlige. Blikk møter blikk. Smil møter smil. Ord møter ord, og verden blir aldri mer den samme.
Samme hvor mange ord man deler, relasjonstester man tar og hvor mange meldinger man sender, så ser man ikke kjemi og utsråling. Det tok meg nesten et halvt år før jeg forsto at det handlet om å være tilstede i eget liv. Finne trygghet og stabilitet i meg selv. At jeg rett og slett ikke var klar for en ny kjæreste og at det er svært lite sannsynelig at jeg finner han på nett. Men foran meg lå en mørk vinter og mine første høytider alene i en liten leilighet i Oslo…
Stikkord: dating, flørting, kjærlighet, sjekking
Postet i Internettliv, Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 8 Kommentarer » -
SJALUSI!
De fleste påstår å vite hva sjalusi er, men finnes det en klar definisjon på fenomenet? De aller fleste er vel enig i at sjalusi er et allmennmenneskelig fenomen som forekommer i alle grader – fra den mildeste antydning til den ekstreme sykelighet. Er det å hevde at man overhode ikke er sjalu, det samme som å hevde at man ikke kan eller ikke tør knytte seg så strekt til et annet menneske at man blir sårbar?
Vi blir sårbare idet vi knytter oss til et annet menneske. Vi risikerer å miste den andres kjærlighet. Denne følelsen av å ikke være elsket, å ikke være den utvalgte, men bli ensom og isolert er kjernen i våre sjalusireaksjoner. På denne måten kan man se på sjalusi som en pskologisk forsvars-reaksjon. Vi blir sjalu når vi oppdager at den vi er glad i føler seg tiltrukket av noe som vi selv ikke har. Vi blir satt i følelsesmessig ubalanse og selvtilliten blir svekket. Vi blir oppslukt i tanker om partneren vil forlate oss til fordel for en annen, eller om vi må dele våres partner oppmerksomhet eller kjærlighet med en annen.
Man kan si at sjalusi er følelser som oppstår i kjølevannet av en annen persons suksess eller lykke og på en eller annen måte reduserer ens egen. Samtidig så tror jeg at det er vanskelig å bli sjalu om man ser på verden gjennom større briller og tenker litt lenger enn nesa rekker.
For meg er en annen persons lykke og suksess en god ting. Når folk rundt meg er glade og oppstemte, vil de spre disse følelsene til andre. Jeg vil heller være omgitt av folk som gjør det “bedre enn meg” enn å være omgitt ulykkelige mennesker. Å se folk overstige mine evner gjør ikke meg sjalu. Det inspirerer meg.Jeg kjenner mange dyktige mennesker, og jeg kan ikke forestille meg å noen gang komme opp på deres nivå. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri føler sjalusi over deres prestasjoner eller suksesser, ikke engang når jeg føler skam over mine egne ferdigheter. Hvorfor? Jeg ser virkeligheten på en slik måte at andres lykke er ganske enkelt et annet uttrykk for min egen.
De fleste vil si seg enig i at sjalusi er egoistisk. For å bli sjalu må man først ha en tankegang basert på at vi er i konkurranse med hverandre. Virkeligheten må reduseres til “ditt ego vs andre mennesker”. Med en slik tankegang og opplevelser der noen skulle få drømmejobben istede for deg, en fantastisk kjæreste, eller et fantastisk hus bety at du og egoet ditt ikke kan få det. De vant mens du tapte. Så ønsker du å bli sjalu, bli følelsesmessig knyttet til noe eller noen og deretter mist det til noen andre..
Ved å holde fast ved tanken om at vi er i konkurranse med hverandre, vil du tiltrekke deg situasjoner som gjenspeiler tankegangen tilbake til deg. Den vil fremme alt du går glipp av. Den kjæresten du mistet, din beste venn, sjefen som uttrykker mer hengivenhet for dine kollegaer i stedet for deg. På grunn av denne tankegangen har jeg overhodet ingen tvil om at hvis du er utsatt for sjalusi, finner du nok av grunner til å føle sjalusi. Jeg sier ikke at disse grunnene ikke er gyldige eller at du bare bør late som du ikke får den korte enden av pinnen. Men er du klar over hvorfor dette skjer med deg? Inntil du ser sjalusien i øynene, vil du fortsette å gjenta mønsteret og finne nye grunner til å være sjalu.
Mitt nåværende syn på virkeligheten gjør det nesten umulig for sjalusi å oppstå. Jeg troen ikke på at vi alle er separate vesener i konkurranse med hverandre. Er det ikke flott å leve i en verden der andre er enda bedre enn du selv?
Det er ikke det at jeg er så gode på å håndtere følelsene mine som gjør at jeg ikke havner i situasjoner som kan gjøre meg sjalu – jeg kan bare ikke finne noe å være sjalu over. Kanskje det er fordi jeg føler at uansett hva jeg vil, kan jeg i utgangspunktet få det, om jeg forplikter meg til det.Jeg er ganske jevnt over fornøyd med hva jeg har oppnådd i livet. Jeg kunne selvfølgelig hatt en høyere stilling, en utdannelse, en bedre betalt jobb, kjæresten til veninna mi som bare er drit heit, eneste som setter en stopper for dette er ene og alene meg selv. Jeg lager mine egne begrensninger.
Så til en påstand så mange mener å tro på; Er virkelig sjalusi et tegn for kjærlighet?
“Han som er så fantastisk, han er sikkert ikke egentlig glad i meg, det var bare flaks at vi ble sammen, han finner sikkert ut av at han kan få det bedre, smilte han litt vel mye til kassadamen nå? Jeg må passe på at han ikke finner bedre, jeg må kontrollere ham, jeg må sjekke mobilen hans, jeg må lese mailen hans…”
Om partneren din er sjalu er det ikke fordi vedkommende er ekstra forelsket i deg, og det er viktig å heller ikke provosere frem sjalusi for å få bevis på kjærlighet!
Det er viktig å nevne at det er en forskjell på besettelse og et lite stikk i magen når noen åpenlyst flørter med kjæresten din. Sykelig sjalusi er manglende tillit til at man er bra nok slik man er, og man føler seg ikke fortjent til kjærlighet. Det kan bli en ekstrem måte å søke bekreftelse utenfra på, og kan stelle i stand mye drama og usikkerhet i forholdet, som i utgangspunktet er utfordrende nok uten! Om du eller kjæresten provoserer frem krangler og kommer med beskyldninger på grunnlag av filleting for å få bekreftelse – så er det et tydelig tegn på at sjalusien har tatt overhånd…
Sjalusi handler altså ikke om kjærlighet. Men om kontrollbehov, dårlig selvtillit, dårlig selvbilde og så videre. Ingen av disse egenskapene er gode. Det som er synd, er at sjalusien ødelegger. Den skaper aldri noe positivt, ikke for den som utsettes for det- og ikke for den som er sjalu selv.
Den “perfekte” partner skal man kunne stole hundre prosent på, dermed er det ikke nødvendig å bli sjalu. Det lille stikket man kjenner, er ens egen usikkerhet. Med andre ord; I et godt forhold, som sier at uansett hva som skjer så holder vi sammen. Når “Du stoler på meg – jeg stoler på deg” er tilstede, så eksisterer ikke sjalusi.
Når det er sagt er de fleste mennesker litt usikre på seg selv. Du kan føle deg utilstrekkelig for din partner, at andre kan gi ham/henne mer. Det er slett ikke så unaturlig. Men dersom man har 100% tillit til sin partner så vil også denne usikkerheten forsvinne, fordi man “vet” at vedkommende aldri vil gå fra deg, så lenge du behandler partneren med respekt…
Så sjalusi er usikkerhet, i en eller annen form. Til deg selv, til partneren, eller som regel til begge deler… og har ingenting med beundring å gjøre…
Stikkord: forhold, kjærlighet, parforhold, samliv, sjalusi
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 15 Kommentarer » -
SEX!
Hvordan går man egentlig frem? Når man har møtt en person man liker, skal man hoppe til sengs med en gang, eller skal man vente til ”det rette øyeblikk”? Og når er egentlig det rette øyeblikk? Og tenk hvis man bruker lang tid på å bli kjent å så går alt til helvete fordi man hoppet til sengs, er det ikke da litt kjedelig å ha brukt så lang tid på personen først da? Eller tenk hvis man ødelegger noe som kunne blitt veldig kult ved å ha sex med en gang? Men jeg skjønner ikke hvordan noe kan bli ødelagt av sex. (Sånn bortsett fra utroskap ødelegger forhold, men det er en helt annen sak). Hvorfor går det ikke an å bare ha sex da, og hvis det ikke egentlig var noe særlig, at man ikke passet sammen, så glemmer man det og fortsetter som venner? Okay, det fungerer kanskje aldri sier du?… Vell, det er mange ekser og lignende jeg har et godt vennskapelig forhold til idag…
Jeg er ikke noe fan av one nights, selvom det hender meg og fra tid til annen… Og man kan risikere å finne sin utkårede blant one-nights og? Ting blir ikke nødvendigvis alltid som man tror… Æsj, det finnes ingen fasit. Jeg tror jeg rett og slett skal forbli singel noen år..
Stikkord: forhold, one nights, parforhold, samliv, sex, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 9 Kommentarer » -
Hvordan få seg kjæreste?
“Få deg en kjæreste” var overskriften, det hang på en stolpe og hadde små lapper med telefonnummer man kunne rive av, akkurat som en hybelannonse eller vaskehjelp på søken etter arbeid… Dette var et kurstilbud; har du problemer med å holde på kjæresten? Hvor finner du dem? Hvordan går du frem? Alle disse svarene sitter det mennesker og kan alt om, og noen deler de også med andre…
Det er selvfølgelig mange som vet mye om sjekking. Jeg påstår jeg kan mye om mennesker generellt. Men jeg kommer aldri til å holde et kurs om hvordan bli kjent med mennesket, det er jeg ikke kompatibel til, det holder at jeg blogger om det i ny og ne… Som singel dame kan jeg selvfølgelig mye om kvinners egenskaper, tenkemåte, oppførsel og “jente-kodene”. Og menn opptar en god del av fritiden min, samtidig som jeg har et overlass av kamerater fremfor venninner.. Men det er helt klart mange der ute som kunne trengt et slikt kurs, jeg vet ikke helt hvordan disse foregår og hva som sies, men det er nok mennesker der ute som ikke har skjønt de “sosiale-spillereglene”…
Vi har de som klør se i hodet og lurer på hvorfor dama forsvinner når hun får øye på den stadig økende pornosamlingen, “jeg har da mine behov” klynker mannen i helsetrøye som ikke vasker sokkene sine. Så går han på puben for å bruke opp resten av sosialstønaden, der han kan møte all verdens forståelse fra likesinnede.
Hun som ikke skjønner hvor de blir av dagen derpå, enda så mye eyeliner hun hadde og så villig som hun var til å gjøre alt natten før for å tilfredsstille denne ukjente mannen. Hvorfor ringer han aldri? Henger puppene for langt nede? Og hvorfor finner hun bare de som ikke klarer å ta vare på seg selv? Hver gang det kommer en mann i huset må han kastes ut etter en stund for lønnen fra kassaapparatet rekker ikke for to i lengden.
Eller han som syter over at damer er dyre i drift og lurer på hvor likestillingen egentlig er. Der sannheten er at han ikke har guts nok til å gå ut med damer som kan betale for seg, for når det kommer til et stykke vil det kjøre synet han har på verden ut av balanse.
Ja det finnes tusenvis av andre eksempler på “håpløse” single, men visse følelser har en tendens til å være ganske like, uansett alder eller hvor en kommer fra. Jeg er ikke helt sikker på hva folk som holder slike kurset har tenkt å fortelle disse menneskene. Men det er sikkert noen fine ord om at man skal bruke venner og de kontaktene man har, at sjekking på byen sjeldent fører til noe langvarig. Det gjelder å gi hverandre luft og albuerom og være tålmodig, Kanskje noe om å sette ned litt på kravene, at man ikke kan forvente all verden av hverandre… Men dette kan man vel strengt tatt lese seg til i et ukeblad?
No offence! Jeg vet det detter innom noen sjekkeinstruktører på siden min, og jeg digger dere! Jeg prøver bare å være litt skeptisk, eller jeg er alltid litt skeptisk.. Egentlig hadde det vært moro å deltatt på et slikt kurs, ikke nødvendigvis fordi jeg føler jeg trenger det, men man bli aldri utlært, og det hadde vært gøy å se ann kompetansen…
Godt Nyttår!
Stikkord: forhold, kjæreste, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 9 Kommentarer » -
MAFIA I STILLETTHÆLER?
Etter å ha tilbrakt mye tid inne hos guttene bak HALVFIRE og kommentarfeltene deres. Har jeg hengt meg litt opp i dette med hvordan menn ser på norske kvinner og hvordan norske kvinner ser på seg selv?
Under Halvfire’s post med tittel: “Hvem sin skyld er det at du er ensom” har diskusjonen vært het. Med påstander om at norske kvinner er som damene i Sex & Singelliv, at norske menn vil kun finne lykke i utenlandske kvinner og at norske kvinner om 20-30 år vil sitte igjen som ulykkelige og bitre damer med et hat mot alle de utenlandske konene rundt omkring. At norske kvinner kun horer rundt og ikke klarer å holde seg til en person. At vi damer konstant er på søken etter noe “bedre” og at alle damers forhold er et tidsfordriv mot noe bedre… For ikke å snakke om påstander om at norske damer idag er selvsentrerte karriere megger, som hverken ønsker barn eller mann.
Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå at menn faktisk ikke har sett på Sex&Singelliv. Hvertfall ikke fulgt med. Det ville vært for mye forlangt og jeg har jo selv ikke sett “mannevarianten” Entourage.
Men til opplysning så omhandler ikke Sex&Singelliv kun sex, eller bare om singelliv. Men det dreier seg om å holde parforhold vedlike. Og jentene vi møter i serien er fire vidt forskjellige karakterer som dekker et godt spekter av ulike kvinne-karakteristikker.Er det virkelig slik at norske kvinner er notorisk utro, at vi ikke vil ha en stabil mann med et varmt hjerte, som elsker, forguder og verdsetter oss? Tror norske kvinner at gresset er grønnere på den andre siden og dermed ikke klarer å slå seg til ro? Vil vi alltid ha noe bedre? Blir vi aldri fornøyd? Og er det slik at norske jenter er lette på tråden? Kler vi lettere av oss? Og hopper vi til sengs etter et par drinker for mye?
Folk kan da meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan også være interessert i å bli bedre kjent med sjelen før de blir kjent med kroppen. Så hva er det med oss norske kvinner? Er vi sterke kvinner som tar det vi vil ha når vi vil ha det? Eller gjør det oss til usikre kvinner som søker kjærligheten og menn, og tar til takke med en natt med en fremmed? Det er sjelden jeg møter jenter som dater en stund før de hopper i høyet. Det er oftere at vi ikke går på date engang. Er det ikke like greit å teste ut varene først som sist?
Det er mulig noen vil kalle oss norske damer for lette på tråden. Jeg vil kalle oss målbevisste og med dårlig tid!
Enkelte norske menn har problemer med å finne seg en norsk kone som er villig til å gjøre alt husarbeidet og dulle med dem (uten at kvinnen skal kunne forvente dulling tilbake) og hva er vel poenget med en kone da? Jeg mener ikke at disse mennene ikke bidrar, men de vil bare bidra på mannemåten sin og få det de helst ikke vil gjøre selv tilbake. Som kvinne med eget verktøyskrin og som heller måker snø enn å henge opp klesvasken ville ikke et slik forhold gitt meg noe som helst.
“Hei, hva om vi flytter sammen så kan du gjøre 50% mer av husarbeidet du allerede gjør kun fordi du må, og så slipper du å ta den ene reparasjonen som kanskje er nødvendig i løpet av en måned?” Hmm, mindre gøye reparasjoner, mere kjedelig husarbeid? Nei takk, da bor jeg heller for meg selv.En gang i tiden var det å tjene penger, gjøre ting man blir skitten av, eller andre “ufeminine” oppgaver sosialt uakseptert for en kvinne. Siden man ikke kunne gjøre disse tingene selv ble man avhengig av å være i et forhold med en mann som kunne gjøre dem. Og var det å ta seg av barna, lage middag hver dag og holde huset skinnende rent som skulle til for å kapre en av disse mennene, ja så gjorde man det. Heller det enn å bli utfrosset og sett ned på. Og for mennene så var det nødvendig med en kone om man skulle ha noe å spise i løpet av en dag. I en verden med store påtvungne kjønnsroller ville flest mulig av oss vært i et forhold eller ekteskap.
Jeg har ingenting imot forhold, snarere tvert imot, men jeg er skeptisk til å tvinge mennesker inn i bokser basert på kjønn for så å måtte gifte seg med noen for at ting skal gå rundt. For meg er det mye viktigere at folk rundt meg er lykkelige enn at de nødvendigvis er i et forhold. Jeg vil heller være singel fremfor å være i et dårlige eller til og med middelmådige forhold.
I min verden finnes det også noe som heter kjærlighet. En fantastisk greie som gjør at man blir glad inni seg av den minste ting, føler seg trygg og elsket basert på den man er, ikke hva man gjør, og får lyst til å gjøre den andre lykkelig bare fordi du blir så glad av å se ham smile. Kjærlighet får en til å inngå forhold og ekteskap basert på den fine personligheten til hverandre, ikke basert på hvor flink man er til å gjøre jobben sin som mann eller kvinne. For meg virker kjærlighet som en mye tryggere ting å basere ett forhold på enn fordeling av arbeidsoppgaver. Hva om noe skjer slik at du blir dårligere på å oppfylle din kjønnsrolle? Ved å spille rollen som mann eller kvinne gjør man seg selv til en masseprodusert vare som lett kan byttes ut.
Det finnes mennesker som kan gjøre deg lykkelig. Som til tross for at du har det fint alene vil gjøre verden til et bedre sted bare ved å finnes. Mennesker som gir deg sommerfugler i magen, selv etter mange år, mennesker som gjør vonde ting enklere og gode ting enda bedre. Sånt tar man ikke for gitt, sånt tar man vare på. Man må bare finne de menneskene som utfyller hverandre.
Jeg har aldri omtalt meg som feminist, og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg vil alltid kjempet for valgfrihet og rettferdighet for alle, det er nødvendig om man verdsetter ulikhet, men jeg vil ikke kjempe for kjønnene da jeg mener kjønn er uviktig i det store bildet. Så når samfunnet mener at norske kvinner diskrimineres og må beskyttes og hele den regla der, blir jeg uvel. Vi er ikke hjelpeløse og stakkarslige, og vi trenger ikke 40%regel eller 50-50 i styre og stell eller kjønnskvotering. Vi klarer å forhandle om vår egen lønn og menn er også hjemme med barna. Jeg trenger definitivt ikke staten til å likestille meg, og faktisk så diskrimineres menn oftere og oftere på grunn av alt pisset som snekres sammen. Blir du diskriminert og aldri kommer i posisjon til tross for at du har svært konkeransedyktige kvalifikasjoner, så må dette tas tak i uansett hvilket kjønn det rammer. Får du ikke selvstendig opptjeningsrett knyttet til permisjoner og barn, så er det urettferdig. Kan du ikke gå alene i de klærne du vil etter klokken 23.00 fordi du må ta ansvar for andres manglende grenser og impulskontroll, så må foten settes ned – vi kan ikke tillate at noen skal bli frarøvet sin frihet fordi andre ikke kan sette grenser – det er viktig å plassere ansvaret der hvor det hører hjemme. Uavhengig av kjønn.
Ved at kvinner tar ansvaret for seg og sin egen eksistensialitet, innebærer det nødvendigvis ikke at vi samtidig kan bli behandlet som spesielle, særpregede eller annerledes enn menn. I dette ligger det en vanskelig balansegang, i forhold til det å ta hensyn til individet – uansett kjønn, i motsetning til det å ta et visst hensyn – men begrunnet ut fra kjønn, alder eller lignende. All slik hensyntagenhet ut over individnivå, vil samtidig innebære en viss form for diskriminering, positiv eller negativ, man definerer uansett “den andre” som noe annet enn seg selv.Begge kjønn skal ha respekt for hverandre, og “gå litt lengre” for den andres skyld, slik at det blir lettere å møtes på midten. Jeg leser rundt på nettet og ser det er mange som mener kvinner må lære seg å holde kjeft slik at den norske mannen skal få tømt seg i henne selv når hun ikke vil. Hva er det neste at vi skal lære oss å holde kjeft om? Når noen kaster seg over oss i en mørk bakgate? Hvor har omsorgen og forståelsen for de ulike kvalitetene og egenskapene blitt av? Og hvor fornøyd er den norske mannen med å bli fremstilt som et primaldyr som ikke kan fungere og yte uten å få tømt seg?
Jeg kjenner smarte menn og jeg kjenner smarte kvinner. Jeg kjenner urettferdige menn og jeg kjenner urettferdige kvinner. Jeg kjenner menn som er uten empati og evne til å se nyanser, jeg har også møtt slike kvinner. Jeg har møtt latsabber av noen menn som tror at verden skylder dem noe – jeg har også møtt slike kvinner.
Mange parforhold er dårlig, det ser vi ut fra skilsmissestatistikken, og grunnene til dette er mange. At enkelte menn ikke ser ut til å like kvinner som tar utdanning og ikke ønsker å være i forhold med dem, for stå for deres regning – selv mener jeg problematikken er mer sammensatt og at det som er vanskelig i et forhold er forårsaket av begge. På en eller annen måte.
Uansett kjønn så bør jo folk velge det som er best for dem personling, og i ett forhold det som kan støtte best for begge parter. Jeg lurer på hvorfor det er kvinnens ansvar å ha sex og lage mat, og lurer på når det blei det største kravet i ett forhold. Det er vel ganske personlighets rettet hva en partner klarer å bidra mest med. I mitt forrige forhold var det jeg som ikke fikk nok sex, mat fikk jeg heller ikke. Og mannen klaget når jeg jobbet for mye. Men jeg må vel ikke til utlandet for å finne meg noe fordet? Det fins jo mange mennesker, og sikkert noen som kan tilfredstille mine behov også.
Er dere virkelig så svake at dere ikke takler kvinner som vil spille etter de samme reglene som dere?
Jeg synes det er skummelt at menn og kvinner fortsatt har slike holdninger. Det hadde vel vært fint å ha en kvinne som kunne være stille og gjøre som du sier? Det er jo så kjedelig når man må snakke sammen hele tiden, som om man har noe felles! Gud forby… Og sex er mye bedre når det gis som en tjeneste, og ikke oppstår av gjensidig lyst! Hvem har vel ikke erfart problemene som oppstår når kvinnen plutselig uttrykker egne lyster?
Stadig møter jeg mennesker som er uten evne til å se på andre mennesker som individer, bare en stor gruppe kjønn som man stiller opp mot den andre gruppen. Heldigvis finnes det norske (og utenlandske) menn som ikke vil ha underdanige koner som står på pinne for å pleie deres minste behov. Menn som, selv om de arbeider lange dager, insisterer på å ta oppvasken når de blir servert middag. Menn som mer enn gjerne vil dele fødselspermisjoner, og ikke føler seg truet av at kona jobber like hardt og tjener like mye. Menn som klarer å holde stimulerende samtaler med kona si, og som faktisk klarer å få henne interessert i å hoppe i høyet. Men som forstår at det tar to for å få et parforhold til å fungere. Menn som mener at menn og kvinner er likestilte vesen som har samme rett til og behov for å realisere seg selv.
Gudskjelov for oss “kravstore norske kvinner” finnes det mange slike menn, både i Norge og utlandet. Så det er langt fra noe tap for oss at dere andre finner dere utenlandske damer. Men jeg synes synd på de utenlandske kvinnene som lever sammen med egoistiske menn som har så lave tanker om dem.
Stikkord: arbeidsfordeling, karriere, kjønnsroller, likestilling, parforhold, rettferdighet
Postet i Debatt, Sex&Samliv&Kjønn | 2 Kommentarer »
« Tidligere Poster
