-
Janteloven!
Foto: GLABLADET.NO
Når mennesker skal “sette meg på plass” og fortelle meg “hvordan ting fungerer”, vil jeg jo si i fra at de tar feil, at ting er mer komplekse og at det skal veldig mye til for å se helheten. Jeg vil bli møtt med personangrep. Snakker jeg om politikk, er jeg bare kjedelig. Blir jeg irritert, er jeg hysterisk. Latterliggjør jeg en mann med dårlig argumentasjon, har jeg ikke ”fått meg noe”. Når jeg påpeker at jeg finner deres holdninger en smule begrensende, lar jeg ting gå inn på meg.
Jeg har lov til å være forfengelig, men går jeg i for trange klær, er jeg despo. Jeg må bevise at jeg spiser, ellers er jeg anorektisk. Jeg må ikke danse for mye, ellers tror jeg at jeg er deilig. Jeg må ikke mene for mye, da skremmer jeg dem bort. Har jeg lyst på sex, er jeg nymfoman. Avviser jeg noen, er jeg slem. Blir jeg avvist, er jeg patetisk.
Nei, jeg trenger ikke bry meg, men gjør det likevel fordi jeg synes det er trist at disse holdningene er her. Selvfølgelig forholder jeg meg ikke til dette lenger.
Stikkord: holdninger, jantelov
Postet i Debatt, Samfunn | 19 Kommentarer » -
Supermodellen
De fleste modeller har utstråling som gråstein hele gjengen så det er vanskelig å legge merke til dem, de sklir ut av hukommelsen så fort de forlater skjermbildet. Deres verden begrenser seg til VIP klubber, Paris turer og hudkremer.
Foto: Aftenposten - AP
Jentene må løpe opp og skifte klær, fort fort, hele karrieren avhenger av om de klarer å få på seg det nye antrekket. De får kamera i trynet, lys overalt og ut igjen til de gretne folka med minimal utstråling. -”Hei du er feit, få seg deg naken?” sier de til den tynne jenta, for veier du over femti kilo er du en taper, sånn er det. Skulle hun svare med -“nei jeg vil aldri stille opp naken på noe bilde”, blir hun bare møtt med forakt. Damer med prinsipper, damer som står på sitt har ingenting i den verdenen og gjøre, det hjelper ikke om de har tynnet det ut til det ytterste, egen vilje teller ikke. Dama gjorde seg selv til latter ved ikke å stille opp naken, sånn er det i modellyrket. Full av forakt snakker de om dobbelt moral til henne, forteller henne at hun er kraftig. Hun tror vel på det selv.
Så det er bare å stille opp, holde munnen litt åpen, se dopa ut, det selger hva det skal være. Men folk behandler en ikke bedre av den grunn.
Lykkes man ikke der, er det bare å sette seg inn i de mange arkivene modellbyråene har verden rundt. Der kan interesserte innen motebransjen søke, etter sko størrelse, klesstørrelse, vekt, hårfarge og høyde. Det finnes forskjellige varianter av søkene, noen mer detaljerte enn andre. Dette tilbudet har også mange av de norske modellbyråene.
Ja, jeg vet hvorfor det er sånn, det er fordi magasiner osv. lettere skal finne frem til akkurat den modellen de trenger. Dette gjør det enklere for alle parter. En harmløs ting, et ufarlig lite kjøttmarked.
Det jeg lurer på er, hvem i alle dager vil dette med seg selv? Hvorfor vil man stå i sånne arkiv, der hvem som helst, ikke bare såkalte arbeidsgivere, kan søke en opp etter vekt og BH størrelse? Hvem er det som vil stå foran en jury på TV for å høre hvor verdiløs og feit en er? Eller bli skjelt ut fordi en ikke vil stå naken foran kamera? Hvorfor gidder folk, hva godt fører det med seg? Og hva i alle dager snakker sånne folk om utenom jobb?
Og dette sloss de om å gjøre, de blir ”pensjonert” før de er 30, uten noen utdannelse. Som en totalt uinteressant person for folk flest, da en ikke har hatt tid til å annet enn festing og dyrking av sine egne komplekser. Skjelven fordi de har blitt skjelt ut hver dag og livredd for at noen skal kunne se opp i neseborene deres.
Jeg tror ingen i hele verden får noe godt ut av dette…
Stikkord: supermodell
Postet i Debatt, Samfunn | 17 Kommentarer » -
Er norske jenter billige?
“Norske kvinner er lette på tråden og blir alltid med på en one night stand.” Dette utsagnet har jeg overhørt utallige ganger, fra mennesker med ulik bakgrunn.
Mange menn mener skandinaviske kvinner går for utfordrende kledd. Vi viser visstnok litt mye av både pupper og lår. Men er det en sammenheng mellom hvordan vi kler oss og hvordan menn får oss i seng?
Foto: Tv2 - WANG JUN-YOUNG/AFP
Jeg tror ikke at man kler seg med utgangspunkt i å «utfordre» noen. Når jeg kjøper jeans vil jeg gjerne ha noe som sitter greit over rompa. Likevel er ikke dette et kynisk, spekulativt forsøk fra min side på å hisse opp voldtektsmenn og andre som kan finne på å kalle meg hore og ludder. Både menn og kvinner forsøker å gjøre det beste ut av det man har fått utdelt, innen gjeldende kleskoder.
Jeg tror ikke man øker risikoen for voldtekt ved å vise en kløft, eller fordi buksa strammer på de «rette» stedene. Voldtekt krever først og fremst en idiot, og idioter er ikke rasjonelle. Åtti år gamle og kjærring-kledde damer kan oppleve at menn bryter seg inn i huset deres og voldtar dem. Utfordrende kledd my ass!
Men, er det likevel slik at norske jenter er lette på tråden? Kler vi lettere av oss? Og hopper vi til sengs etter et par drinker for mye?
Folk kan da meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan også være interessert i å bli bedre kjent med sjelen før de blir kjent med kroppen.
Så hva er det med oss norske kvinner? Er vi sterke kvinner som tar det vi vil ha når vi vil ha det? Eller gjør det oss til usikre kvinner som søker kjærligheten og menn, og tar til takke med en natt med en fremmed?
Det er sjelden jeg møter jenter som dater en stund før de hopper i høyet. Det er oftere at vi ikke går på date engang. Er det ikke like greit å teste ut varene først som sist?
Det er mulig noen vil kalle oss norske damer for lette på tråden. Jeg vil kalle oss målbevisste og med dårlig tid!
Hva synes du? Er du lett på tråden?
Stikkord: one nights, sex, utfordrende kledd
Postet i Debatt, Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 31 Kommentarer » -
SELVUTSLETTELSE?
En selvutslettelse er fraskrivelse fra alt ansvar, et jevnt over ønske om å ikke eksistere, i slike øyeblikk finnes ikke verden lenger, alt som betyr noe, er egen elendighet. Kanskje angsten har nådd den grensen hvor en ikke lenger vet om annet enn egen pine, at man rett og slett ikke er i stand til annet enn å kverne på sine egne traumer. Og angsten, er brutal, den skal ikke undervurderes, den kan lamme hele kroppen. Det som skjer i hodet, kan gjøre hver muskel i kroppen ubevegelig, det kan gjøre en fysisk ute av stand til å røre på seg. Sånne utslag får meg til å lure på om evnen til selvutslettelse hos et menneske er sterkere enn alt det positive. Menneskehjernen, er så utrolig fascinerende.
Foto: TOSOMMERFUGLE.BLOGSPOT.COM
Men om et menneske kan bli lam på grunn av angst, kan hjernen få hjertet til å stoppe?
I noen få korte sekunder lurte jeg på hvorfor man skulle frata et menneske retten til å ende sin elendighet? Slike tanker burde jeg ikke en gang skrive ned. Ingen har selv valgt sin eksistens, men bare ved å være har vi forpliktelser. Vi har mennesker rundt oss, de bryr seg, skal man virkelig overføre sin elendighet til dem ved å kutte pulsåren?
Jeg mener at selvmord er en av de mest egoistiske handlingene en kan begå.
Men likevel har jeg ingenting å si, jeg vet ikke hvordan det er å leve med slike tanker, jeg vet ikke en gang om jeg klarer å sette meg inn i det. Og noen ganger lurer jeg på om ønske om å dø egentlig er så fullstendig hos enkelte som det kan virke. Hvorfor forteller de om det i så fall? Det er så motstridende, samtidig som de ønsker å forsvinne, lager de planer, og snakker om neste ferie. Jeg tror ikke det er døden de virkelig ønsker. Og ønsker man virkelig det når man tar den dramatiske avgjørelsen og hopper foran et tog? Tenker man at alt stopper der? Eller går det videre? Menneskene som stimler rundt, begravelsen, alle reaksjonene, at de havner i sentrum, at de vil bli husket, om det så bare er i ren sympati, eller den totale anger. Altså det motsatte, de ønsker ikke å gjøre slutt på sin eksistens, men at noen legger merke til den.
Foto: ONIONMAG.NO
Jeg har i grunn ikke tenkt så mye på dette, men det jeg egentlig lurer på, er hvordan man skal forholde seg til sånt? Om noen forteller meg at de ikke vil leve, tror jeg rett og slett ikke på dem. Jeg ser bare det store ropet om hjelpt og jeg kan ikke gjøre noe, for jeg aner ikke hva. Jeg har heller ikke muligheten til å være med på den ondartede tankekvernen enkelte mennesker kjører. Ikke tror jeg det har noe for seg heller. Kanskje det er jeg som er den store egoisten her? Men jeg er jo ikke profesjonell.
Men om noen ber meg ut på kino eller øl, da er jeg med, om det letter noe som helst, er usikkert, men det er sånn jeg fungerer.
Stikkord: angst, depresjon, egoisme, selvmord
Postet i Personlig, Samfunn | 22 Kommentarer » -
Barbariske henrettelser og undertrykking!
I Iran skal to-barnsmoren Sakineh Mohammadie Ashtiani (43) steines ihjel
I Iran skal en to-barns mor steines i hel. Kvinnen har ikke begått noen alvorlig forbrytelse. Hun ble i 2006 dømt til 99 piskeslag for utroskap. Hun ble presset til å tilstå utroskapet under piskingen, men trakk senere tilståelsen. Saken ble gjenopptatt i september samme år, i forbindelse med drapet på hennes mann. Hun ble dermed dømt til døden (ved steining) for utrokap og for å ha hatt umoralske forhold med mennene som skal ha vært involvert i drapet på ektemannen.
FOTO: Dagbladet - Thierry Roge, REUTERS/SCANPIX
Nå trygler barna hennes om hjelp. Generalsekretær Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, reagerer sterkt på at Ashtiani skal henrettes ved steining. Han krever at utenriksminister Jonas Gahr Støre gjør det samme. UD sier de akter å reagere og skal følge opp og har idag innkallt Irans ambassadør til hastemøte om dødsstraffen som endte med en advarsel til Iran..
For ikke lenge siden ble en 13 år gammel somalisk jente steinet til døde av militante islamister etter å ha forsøkt å anmelde tre menn for voldtekt.
Vi må ikke godta undertrykking og kriminelle handlinger. Vi må heller ikke godta en kultu som synes det er greit å gjennomføre æresdrap på sine døtre. Vi kan heller ikke som samfunn godta at kvinner blir tvunget til å gifte seg mot sin vilje. Et sted lever en 13-år gammel jente i livsfare. Hun er på rømmen etter å ha blitt forsøkt tvangsgiftet av sin far.
FOTO: Aftenposten - MARCUS BRANDT / AFP PHOTO
Mohammadreza Haddadi er fra en fattig familie som tok på seg skylden for et drap da han var 14 år og 9 månender gammel.Fordi drapsmennene lovte ham mange millioner og at han pga sin lave alder ikke kunne henrettes. Men slik ble det ikke. Hans henrettelse har vært utsatt 4 ganger tidligere. Nå har faren hans motatt et brev, og guttungen skal henges Onsdag 7.juli.2010
Det er utallige slike historier!
Q: For eller imot dødsstraff?
Q: Hvordan kan vi bekjempe denne undertrykkingen og urettfedigheten?
Stikkord: dødsstreff, henrettelse, undertrykking
Postet i Debatt, Nyheter, Samfunn | 26 Kommentarer » -
Er du skeiv?
(VGNett) Skeive dager er det største kulturarrangementet med homoprofil i Norge. Årets parade legges om Grønland. Noen mener det er tilfeldig. Andre hevder det ble endret etter at det homofileparret ble slått ned på åpen gate i fjor.
Foto: SKEIVEDAGER.NO
Det er fremdeles homofobi blant noen etnisk norske, og blant konservative kristne er det relativt store grupperinger som er i mot flere av homofiles rettigheter grunnet sin tro. Synlighet er alfa og omega. De som har fordommer trenger å se dem, uansett om dem er fordomsfulle bygutter eller fordomsfulle bygdegutter, konservative kristne eller konservative muslimer.
Vi kan være så ærlige å innrømme det: innvandringen, særlig fra muslimske land, har gitt de homofile en tøffere vei for å oppnå full aksept i samfunnet, og større grunn til bekymring for framtiden. Jeg tror de fleste som frykter å leie hender på åpen gate i Oslo av frykt for vold, er redde muslimer. De kristne konservative miljøene ville aldri brukt vold, det er faktisk større sjanse for at sekulære etniske nordmenn ville slått.
Jeg føler til tider at vi er litt redde for å kritisere islam, mens det er veldig enkelt å kritisere Torp, Ottosen og andre konservative kristne. Det er så lett å bli stemplet som innvandringsfiendtlig, muslimhater eller rasist om man uttrykker seg negativt eller setter fingeren på problemer innenfor denne religionen.
Det er skumlere å latterliggjøre islam enn kristendom, man blir jo fort drapstruet om man tegner Muhammed eller på annet vis tuller med islam. Av disse grunnene er det lettere å holde munn om muslimer og heller kritisere kristne.
Uansett, tilbake til paraden. Mellom 4000 og 5000 mennesker deltok i årets parade, mens rundt 50.000 sto langs paraderuta som tilskuere, opplyser Oslo politidistrik til Tv2.
Fikk du med deg herlighetene i år???
Stikkord: fordommer, homofili, parade, religion
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 47 Kommentarer » -
HEROIN!
Støtt ser og møter jeg narkomane, ikke så rart siden jeg bor i Oslo og ferdes gjennom Grønland og Tøyen daglig. Jeg hører folk prate om tilbakefall, «Men det var bare et lite et». De sier «å var det bare heroin, det var bra for det var rent». Rent hva da? Ren gift? Jeg har møtt folk med oppsvulmede armer etter bomskudd med rohypnol. Jeg ante ikke at man kunne sette slikt i blodårene en gang(?). Men det meste kan vel gå, og fantasien har ingen grenser, ikke narkomane heller…
Foto: VG - Tore Kristiansen
Verdens Gang skriver idag at leger skal få gi heroin til de tyngste misbrukerne og både politi, psykiatere og frivillige organisasjoner reagerer. En rekke politikere ønsker ikke lenger å straffe misbrukere, men gi dem behandling. Er det bra med gratis heroin? Blir man kvitt kriminaliteten, vil langerne og heroin baronene forsvinne? Og hva med misbrukerne som ikke går under de tyngste, de vil vel fortsatt ha sin dose med ren gift?
Jeg er usikker på hva som skal til for å få en plass på avvenning, jeg vet heller ikke hvor mange plasser det er, antagelig er det fullt og jeg aner ikke hvor langt nede en er nødt til å være heller, men jeg er ganske så sikker på at en må ha slitt i stykker det meste rundt seg og helst ikke ha noe igjen. Hva med å få flere inn på avvenning?
Likevel tenker jeg at med en slik familie som noen av dem har, ville jeg også kjørt meg selv i grøfta og begått selvmord for lenge siden. Å komme tilbake til noe slikt kan gi den mest viljesterke personen tilbakefall, en er heldig om en har venner som fortsatt er der. Noen undrer seg over at mennesker velger Jesus når de kommer tilbake fra heroinavhengighet, det synes jeg er rart. Finnes det noen andre enn den kristne frelserne som venter når en er ferdig? Er det i det hele tatt andre som bryr seg?
Jeg skjønner at mennekser tar avstand. Alle mener det hadde vært riktig så bra om vedkommende kom nykter tilbake så alle kunne bli venner og familien kunne gjenforenes. Men det var dette tilbakefallet da, ting har en tendens til å gå til helvete… Så da er det kanskje likegreit å la de tyngste få sine brukerdoser under kontrollerte former?
Q: Hva tror du?
Stikkord: avhengighet, heroin, narkotika, VG
Postet i Debatt, Samfunn | 44 Kommentarer » -
Gud finnes ikke!
“Alle søker frelse, men vi vet det bare ikke selv, Gud har gjort det slik at vi lengter etter han og det beskrives ofte som et tomrom…”
Dette har jeg nå hørt så mange ganger, jeg har fått det kastet og slengt etter meg, jeg har forstått at noen har funnet meningen med livet sitt og det er en eller annen gud.
Alle søker en mening med livet enkelt og greit fordi det i utgangspunktet ikke er noe, en må selv skape sin egen mening. Om en synes det er vanskelig, vil det føles tomt og med det blir man et fint utgangspunkt for aggressive religiøse “ververe”. Denne tomheten er menneskets svake punkt. Det er bare å angripe, det burde ikke være så vanskelig å se dem, de er febrilsk søkende og desperate og det er mange av dem. Når man ser dem kan man si; “jeg vet hvorfor du føler en tomhet, det er nemlig Gud du savner og jeg vet veien til Gud.” Kanskje ikke disse ordene vil fungere, da er det bare å prøve igjen med andre taktikker, alltid smilende og glad, alltid med glatt tunge.
Så da er det bare å oppsøke de mest trengende, de som hangler utenfor samfunnet, de som åpenbart ikke finner sin plass og de generelt rastløse. Ta dem i destruktive situasjoner, det er nemlig når de ødelegger for seg selv og andre de er mest sårbare, det er slik at et menneske som ikke ser noen hensikt med livet sitt, har en tendens til og la en grunnleggende ødeleggende trang ta over, en trenger ikke å være så observant for å få det med seg.
Jeg forstår at det menes godt, jeg skjønner at mennesker som forteller om sin gud, ikke vil noe ondt, det er tross alt noe av det fineste de vet om og de har lært at det er viktig å få videreformidlet sin tro, men det er lett å bli blind i all sin godvilje.
Religioner er for mange en lettvint og grei løsning, enten fordi de er født og oppdratt med en, eller fordi de i løpet av livet har funnet ut at det gir dem noe. Jeg sier ikke at det livet er lett for noen, men en religion gir en hele pakkeløsningen med livsverdier, meninger og ansvarsfraskrivelse. Det er bare å ta i mot og Jesus tar byrden med alle dine synder, en trenger ikke en gang å stå til ansvar for egne handlinger lenger. Vi andre som ikke har noen åndelige overbevisninger må bare jobbe litt hardere, men det er verdt det, det er en prosess alle går igjennom, bevisst eller ubevisst. En må selv ta ansvaret for å fylle sitt såkalte tomrom.
Det er her og nå vi eksisterer, etterpå skal vi råtne opp og bli til ingenting, og bevisstheten dør med kroppen, dette gjelder alle sammen uansett hvilken overbevisning vi har hatt i livet. På den måten er vi ikke høyere stilt enn noe annet levende vesen.
Det er mye jeg er usikker på, mye jeg ikke vet, og det er nok en del ved meg selv jeg ikke liker eller er fornøyd med. Men noe er jeg fornøyd med, noe jeg er stolt av, noe som jeg føler at jeg virkelig kan, det er å gjøre mitt eget liv meningsfullt og verdt å leve og jeg vil aldri la det stå stille. Det svever syltynt noen ganger, for jeg vet jo at alt det jeg føler som gir livet mitt mening er noe jeg selv har konstruert, jeg lager min egen mening med hjelp av alt jeg har fått fra jeg var liten, mine omgivelser, venner og det jeg gjør daglig, så enkelt og så vanskelig er det.
Hva en annen måtte finne på klamre seg til for å finne livet sitt meningsfullt har jeg ingenting med å blande meg oppi. Det ville være overkjørende og ekkelt om jeg skulle brøytet meg inn blant en ansamling med kristne for å fortelle dem at gud bare er oppkonstruert fordi mennesker åpenbart trenger å tro at de er en del av noe større for å fungere. Uten en større mening er det ikke så lett, da går det for de fleste over i rene destruktive handlinger. Kanskje man gjennom en eller annen religion også vil føle et snev av tilhørighet og et fellesskap, noe som sikkert er godt, men også i mine øyne løgnaktig da alle opplevelser er individuelle og en står alltid igjen alene til slutt.
Jeg vet at det ikke eksisterer noen gud, men jeg vet også at det finnes en rekke mennesker som tror eller er åpen for det åndelige, og jeg har heller ikke noe problem med å forstå at den guden de tilber er reell for dem, så dette har jeg ikke noe vanskeligheter med å forholde meg til. Deres gud er virkelig for dem, ergo det finnes en gud (for dem). Men for meg som ikke fikk dette da jeg var barn og ikke er mottakelig for slike overbevisninger, eksisterer det ikke noen gud, derimot har jeg fått noe annet veldig bra, evnen til å holde meg selv i gang.
Det som er et problem er mennesker som hevder de sitter inne med den endelige og den eneste sannheten, ved slike påstander hever man sine egne overbevisninger over andres tro og religiøse tilknytting. Jeg aner innsnevring, utesperring av andre grupperinger på grunn av deres tro, ingen passasje, i det hele tatt, en aldri så liten grobunn for fascisme. Da er det ikke mange dyttene som trengs for å havne på den litt mer ekstreme siden. Jada, det er meget mulig jeg overdriver litt, men jeg kan ikke noe for at jeg blir skremt av slike holdninger, jeg klarer bare ikke se at det kan komme noe godt ut av det.
Jeg har ikke det for vane med å føle motvilje for f.eks. kristne, (det finnes kristne forfattere som har gitt meg svært mye) men et tomrom får ingen verdi om en fyller det med vatt og bomull, det nytter ikke å gripe fatt i det første og billigste fyllstoffet en finner på veien, det er i mine øyne like givende som heroin. En må være tålmodig og gi menneske tid til å finne sine egne verdier. En kan kun være der for støtte og hjelpe, men et stakkars individ må få lov til å finne ut av ting selv uten at en kommer hoppende på med søvndyssende språk famlende i sin egen fanatiske opiumståke.
Kjære Gud. Det finnes ingen mening uten livet selv. Det finnes ingen tilgivelse uten den man får. Det finnes ikke mening i lidelse, det finnes intet liv utover livet selv.
Stikkord: gud, mening med livet, religion, tro
Postet i Debatt, Samfunn | 15 Kommentarer » -
Derfor er hijab et problem!
Den sanne histoiren om slør og skaut i Islam
KILDE: Forfatter og muslim: WALID AL-KUBAISI
FOTO: SAMFUNN.INFO
Debatten i norske medier om den islamistiske hijaben tar utgangspunkt i at den er et påbud i islam. Men meningene om den er omstridte og delt i to fronter: De som vil tillate hijaben i religionsfrihetens navn, og de som vil forby den fordi den er en undertrykkende side ved religionen. På denne måten støtter begge fronter det politiske islam: For islamistenes største drøm er å knytte hijaben til religionen islam. Dette er deres seier i Vesten, noe som de ikke klarte å oppnå i den muslimske verden. Islamistene har den holdningen at hvis Vesten støtter bruk av hijab, så er det “våre religiøse rettigheter”. Hvis man er for forbudet av hijaben, så er det “enda et bevis på Vestens hat mot islam”.
Stikkord: hijab, hodeplagg, islam, religion
Postet i Debatt, Nyheter, Samfunn | 21 Kommentarer » -
Å hoppe før Sagen!
Foto: VG - Scanpix
På Mandag offentliggjorde Oslo kommune ved ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland hvem som skulle få æren av å innvie den nye Holmenkollbakken.
Det viste seg at det skulle bli Anette Sagen som skulle få æren av å hoppe først! Og dette fortjente hun.
Sagens hopp har skapt debatt;
Dette er kjempeflott, et slag mot de store herrer som nekter å innføre hopp for kvinner i OL. Det vil bli et symbol på anerkjennelse av kvinnehopping etter 150 års urettferdighet, et viktig signal til norkse barn og unge enten de er gutter eller jenter, en trigger for rekrutterting til kvinnehopp, et signal om at vi går inn i en ny tid for nasjonalsporten og en æresbevisning for Anette Sagen.
Så kom VG-Nett med bilder av Kollen som viser hoppere som svever over bakken. Det viser seg at utøverne har sett seg nødt til å teste ut bakken for å se til at alt er i orden. Og hvem er tilfeldigvis førstemann ned bakken?? Jo, Romøren.
“Leder i Kollenhopp, Roar Gaustad, bekrefter at det ble testhoppet i Holmenkollen tirsdag kveld.
- Det har vært planlagt hele tiden. Å sende Anette utfor uten å ha testet bakken først ville være direkte uforsvarlig. Vi planla hele tiden å testhoppe. Det måtte vi gjøre, sier Gaustad til VG Nett.”
Nå er det jo slik at det er helt naturlig at man tester slike anlegg før man har den store offisielle åpningen med hele media-Norge tilstede. Jeg tror likevel det sitter mange ivrige debatanter ute i Norge og hetser mennene.. Jeg tror det villevært lurt å la noen andre enn Bjørn Einar Romøren teste bakken, siden han var blant de nominerte. Jeg har vanskelig for å tro at dette var tilfeldig… Og ikke for å glemme er det ikke uforsvarlig å sende Romøren først ned bakken??
“Uansett er Anette Sagen den første offisielle hopperen. Det er en gang sånn at når man åpner en tunnel eller en bro, er det ikke alltid ordføreren eller kongen som faktisk er først ute. Det blir ofte testet på forhånd, sier Bråthen til VG Nett.”
Sagen, jeg heier på deg! Og Romøren; det er ingen ære i å være prøvehopper!
Flere artikler: Se Sagen hopper! Romøren: Jeg hoppet bare først!
Stikkord: Anette Sagen, Holmenkollen, hopp, OL, Romøren
Postet i Nyheter, Samfunn | 35 Kommentarer »
« Tidligere Poster Nyere Poster »
