-
PARTNER SØKES!
Jeg vil noe nytt – noe spennende – noe genuint – noe genialt – noe GØY! Jeg ønsker meg en bloggepartner. Rett og slett!
Såeeeh, søknader mottas: ine@glasskaar.com
Postet i Internettliv | 9 Kommentarer »
-
Kunsten å skape dialog!
Jeg innrømmer det. Jeg har blitt smålig avhengig av sukker. Slapp av! Jeg tenker ikke på godterier (det vil jeg alltid ha et godt forhold til – heldig sånn), men sukker som i datingsiden. Har latt meg i bite i enkelte ting. Socialskills er på langt nær allemannseie, Gutter tror “Du er deilig” er måten å starte en samtale på. (Og, ikke skyll på at det er vanskelig å finne noe å spørre om – dere har fått minst ti gratis åpningsspørsmål/replikker ved å lese profilen min). Det er som regel de mindre pene gutta som bruker “hjerter-funksjonen”. Og etter klokken 01 logger alle de gifte mennene over 40 seg på, kona ligger uvitende i senga, mens mannen leter etter en leken elskerinne langt under sin egen alder (Mange av dere kunne vært faren min).
Likevel, dette bruker jeg tid på. Jeg trenger ikke være pålogget til enhver tid, slik jeg er med facebook (internett er dop for meg). Sukker er så snill å sender beskjed til eposten min, og eposten min er enda snillere og sier fra til mobilen min.. “Noen har merket deg som interessant!” eller “Noen har sendt deg en flørt!”, for ikke å glemme “Noen har sendt deg en privat melding!”
Det finnes nemlig en hel haug med mennesker,om vi ser bort ifra de nevnte over (+ de som vil pule deg foran og bak mens de utfolder sine syke fetisher) som er på jakt etter den gode samtalen. Så hva er egentlig en god samtale? Og er det samtalen vi savner, eller er det mental nærhet?
I løpet av en uke har jeg mange samtaler. Det er ikke ofte jeg kan putte noen av dem i den båsen jeg vil kalle den gode samtalen. Jeg snakker ganske mye, både med ungdom, jevnaldrende, eldre og eldst. Og det er absolutt ikke bare ungdom som er i faser der de må gjøre valg som blir retningsbestemmende for resten av livet, slike valg møter vi på i alle livsfaser. Enkelte ganger oppstår det gyldne øyeblikk. Øyeblikk hvor relasjonen er god og hvor man når inn til folk. Man kan vel godt kalle dette å ha en god samtale.
Iblant inviterer jeg gode venner på middag. Over et glass rødvin kan det hende vi åpner opp og snakker om ting vi vanligvis ikke snakker om. Vi kommer nærmere på en måte og ikke bare mimrer om alt vi har gjort og alt vi skal gjøre. Vi snakker om følelser, om problemer på jobb og hjemme. Når vi kjenner oss trygge er det godt å stikke hull på den ballongen hvor vi gjemmer de vonde tankene. Må vi komme nær for å kalle det den gode samtalen, eller kan vi ha den gode samtalen når vi snakker med iver om et felles interessefelt?
Når folk på datingsteder snakker om den gode samtalen, så snakker de vel om en dyp samtale med en kjæreste. Mange av oss har vel opplevd disse magiske øyeblikkene når tid ikke aksisterer. Vi går inn i en boble og glemmer både tid og sted. Sitter på en bar med stjerner i øynene, ord finner ord og vi flørter over og under bordet. Vi skjønner ikke hvor tiden ble av, når personalet plutselig står der og forteller at de har stengt.
Den gode samtalen kan finne sted overalt. Det handler om å være tilstede i øyeblikket og livet, for jeg tror ikke den gode samtalen kan planlegges.
Hva er den gode samtalen for deg? Hvilke kjennetegn har den? Kanskje du kan fortelle om noen du husker?
En samtale som var et øyeblikk for evigheten.
Stikkord: dating, dialog, sjekking
Postet i Internettliv, Samfunn, Singelliv, Vennskap&Sosialisering | 10 Kommentarer » -
Jeg søker…
Jeg søker forandring, noe nytt, noe spennende, noe givende, noe helt eget… Tja, et konsept…
Postet i Internettliv | 4 Kommentarer »
-
Kunsten å sjekke på nett?
Det florerer av dem, single kvinner og menn på søken etter en å dele hverdagen med. Hvordan skal man egentlig gå frem? Og hvordan fungerer egentlig sjekking på nett? Har du noen gang tenkt på hvor mye ubehageligheter og tid vi sparer på å finne kjæresten vår på internett?
Tenk deg, en mann som ser en vakker dame på gaten, han kan slenge avgårde et smellkyss, men om han attpåtil hadde trykket på henne og sagt; “jeg liker deg“, ville han stått i fare for å få en på trynet…
Om han videre hadde spurt henne om å få mobilnummeret, begynnt uoppfordret og sende tekstmeldinger, så ville han blitt betraktet som desperat og gal. Og om det første han spurte om er om å få se et bilde, ja da ville han antagelig blitt sett veldig rart på.
Så kommer det lange intervjuet. Liker du sex? Hvilke interesser har du? Verdier? Kan vi prate sammen? Passer vi sammen? Er du singel? Røyker du? Har du barn? Hvor bor du? Ikke minst, hva søker du?
Mens han venter på svar kan han legge dama inn under favoritter og klikke på neste vakre dame han ser.
Jeg tror de fleste ville funnet denne type sjekking ubehagelig ute i det fri. Men på datingstedene så er hele denne prosessen gjort unna på sekunder. Her kan man gå rett på middagsinvitasjonene og møtes for å finne ut at det ikke var noen kjemi likevel.Men så er vi plutselig ute i det virkelige livet igjen. Hvordan skal man komme ut av dette, uten å såre noen? I verste fall så er det bare en av partene som liker den andre. Så kommer den vanskelige tilbaketrekningen. Nei, virkeligheten er et helvete. Det er bedre å sitte inne og bokstavelig talt trykke. Hvis du ikke får noen trykk tilbake, så blir du ikke såret, og det kommer hele tiden nye å trykke på. Så klart kan man komme i skade for å trykke på feil person på nett også, men man slipper å få seg en på trynet.
Så konklusjonen er at vi får kose oss med ordene og trykkingen. Men nærheten, kjærligheten, forelskelsen kan ikke trykkes fram. Alle vi som er på datingsidene er kanskje litt naive, men vi har en ting felles: “Vi tror at veien til den store kjærligheten starter med et trykk.”
“Så her sitter vi, scroller opp og ned etter et bilde og en tekst som står ut blant de andre. Som om vi skulle kjøpe en sofa på finn.no. Det blir en litt kjedelig historie for neste genrasjon, “vi møttes på nettet”. Dramatikk og romantikk. Batteriet sto og blinket på 8% og laptopen var kun sekunder fra å gå i dvalemodus, da jeg plutselig fikk øye en kjekk ung herremann blant sofa-annonsene på finn. Jeg hev meg over tastaturet og ved hjelp av en lynrask betjening av fn-tasten og f7-tasten fikk jeg senket lysstyrken på skjermen slik at jeg fikk slengt ut et hjerte – resten er historie…”
Men hva om 100 dater hadde gitt en garanti for å finne den store kjærligheten? Jeg ville vært datingklar i massevis. Kan starte allerede neste uke. Vennligst bestill time. Starter i Oslo på Mandag kl. 9, 10, 11 og 12. Tar en pause. Fortsetter 14, 15 og 16. Ny pause. 18, 19 og 20. Da har jeg bare 90 igjen. Men tenk om jeg ble forelsket på daten kl. 11.00? Nei, dette går ikke. Må jo gjøre det skikkelig. En date hver helg. Middag og rødvin. Det blir bra, eller? 100 helger, hver helg opptatt i 2 år. Nei. den gikk heller ikke.
Det får bli en date hver dag. Begynner i dag. Nei, forresten. I dag skal jeg på cafe med en venninne. I morgen kanskje? Nei da skal jeg sove ut siden jeg ikke hadde vett nok til å legge meg i natt. I helgen? Nei, da jobber jeg. Neste uke? Nei, det var visst noe da også…
100 dater. Glem det! Eller? Snart 7000 har besøkt profilene mine på nett (ja jeg er både på sukker og møteplassen). Det er mange det. 7000 som ikke vil ha meg. Puh! Får dårlig selvbilde av sånt. Men til gjengjeld har jeg snart besøkt 10000 uten å ha funnet den rette. Så det så!
Men en gang. Kanskje for 1 av 100, så skjer det fantastiske. Det vidunderlige. Blikk møter blikk. Smil møter smil. Ord møter ord, og verden blir aldri mer den samme.
Samme hvor mange ord man deler, relasjonstester man tar og hvor mange meldinger man sender, så ser man ikke kjemi og utsråling. Det tok meg nesten et halvt år før jeg forsto at det handlet om å være tilstede i eget liv. Finne trygghet og stabilitet i meg selv. At jeg rett og slett ikke var klar for en ny kjæreste og at det er svært lite sannsynelig at jeg finner han på nett. Men foran meg lå en mørk vinter og mine første høytider alene i en liten leilighet i Oslo…
Stikkord: dating, flørting, kjærlighet, sjekking
Postet i Internettliv, Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 8 Kommentarer » -
Skal vi chatte?
Siden jeg lider av søvnproblemer og en døgnryte som hverken har opp eller ned – så sitter jeg nå å tenker tilbake på barndommen.. HVA SKJEDDE MED MSN? Facebook og Twitter og Skype har tatt over for det gamle trygge… Nei, selvom jeg er en hore på digitalemedier, så holder jeg fast – jeg liker MSN.. Og jeg blir hengende der i natt… Så skal vi chatte???ine@glasskaar.com
Stikkord: chatte, Facebook, MSN, sosialemedier, Twitter
Postet i Internettliv | 6 Kommentarer » -
INTERNETT-FORBILDER
I helgen begynte tabloidene å flomme over av nyheten om at «VOE» legger ned bloggen. Og reaksjonene er mange, alle vil ha en bit av henne og alle har en mening om hvorfor, hva hun har oppnådd og hvordan foreldrene har støttet opp om datteren mens hun har tronet toppen av blogglistene i Norge over lengre tid.
Overalt hvor jeg snur meg ser jeg reaksjoner om hvor trist det er og at hun bør begynne igjen. At Emilie Nereng velger å legge ned bloggen er enkelt å forstå. Hvem 15-åring får ikke tunge skuldre av å ofte være i medienes og leserenes søkelys? Man blir målt opp og ned, frem og tilbake. Men når man selv velger å være en offentlig profil, med de gode og dårlige sidene dette innebærer blir det ikke da litt feil og komme i ettertid og fundere over at man også får negativ respons?
Rosabloggerne beskrives som overfladiske, hjernedøde og selvsentrerte. Ved første øyekast ser det vel heller ikke ut som annet enn tenåringsjenter som skriver hyppige oppdateringer om eget hverdagsliv, klær, sminke og mote… Men med litt mer ettertanke så er det kanskje mer enn bare enkel posting av hva man spiste til middag eller hva man kledde på seg før man gikk ut døra? De har et stort engasjement i forhold til bloggingen og alt den inkluderer. For ved å flytte privat dagboknotater og refleksjoner omkring eget liv og identitet ut i bloggosfæren og offentligheten har de mest populære rosabloggerne blitt forbilder for titusener av jenter.Folk skylder på janteloven, og den vil alltid være inne i bildet når det kommer til negativitet og offentlige personer. Norge er i mange tilfeller synonymt med jantelov. Det har og vil aldri være enkelt å være profilert i Norge. Og jo yngre man er, dess vanskeligere. Men her må man rett og slett lukke øyne og ører og la negativiteten fare forbi og fokusere på det positive. For ikke lenge siden var det Caroline Berg Eriksen bedre kjent som Fotballfrue som fikk en bøtte negativ respons i landets aviser og nettstedet. Denne gangen er det VOE’s tur. Er det noen i det hele tatt som lurer på hva som kan være bakgrunnen for disse negative kommentarene Emilie Nereng har fått?
Ida Wulff går på glamfester, Emilie Nereng får platekontrakt kommer i Se&Hør og VG. De omkranses av firmaer som selger klær, sminke og annet. La oss være ærlige, hvor mange av oss hadde ikke som tenåringsjenter grepet muligheten? Det kjedelige her er at leserne som regel ikke har tilgang til disse ressursene, og dermed ikke klarer å leve opp til sine forbilder. Det medfører at man blir trist og lei – og jenter i den alderen kan lett få utløp for frustasjonen sin gjennom dårlige kommentarer. Mennesker generelt er litt for flinke til å bruke denne anonymiteten for det den er verdt om det er noe som plager dem. Ta bare et lite dykk i landets blogger og kommentarfelt overalt. Men kan man egentlig bebreide dem? Her snakker vi om ei jente som alene tjener 40-60.000,- på bloggen, i måneden. Hun har råd til å leve det livet som sine lesere bare kan drømme om.
Selvsagt, det er feil å slenge med leppa. Man skal kunne unne andre noe godt i livet. Men man kan ikke komme utenom at bloggere også har et samfunnsansvar, selvom Emilie Nereng – i motsetning til andre såkalte rosabloggere – har vært langt flinkere på akkurat dette. Det er selvfølgelig ikke feil at man skal kunne tjene på det man jobber med, men man skal være ytterst forsiktig når man sikter seg inn mot denne sårbare målgruppen. Man må for all del ikke se på dette som en kritikk av henne som person, men på merkevaren som hun har bygget opp – en merkevare basert på en ung jente, for unge jenter.
Jeg er likevel imponert over den omtanken mange rosabloggere har for leserne og tilhengerne sine, forpliktelsen de føler i forhold til å oppdatere dem, hvor seriøse de er i håndteringen av spørsmålene de får og rådene de gir. Og ikke minst hvor dyktige disse jentene er i å orientere seg og lære og ta i bruke nye digitale medier på egen hånd.
For meg personlig er det ikke viktig hvor mange som leser det jeg skriver, men at de jeg ønsker å nå, leser det. I så måte har alle bloggere noe viktig til felles (selv om lesertallet er i vidt spenn). Innenfor hver vårt segment, lykkes de fleste med å sette ulike agendaer. Vi lykkes med å tiltrekke oss – og omgi oss med mennesker som driver oss i den retningen vi ønsker. Det krever innsats og engasjement og det fortjener alle bloggere ros for.
Vi lever i et samfunn der vi må tåle både de positive og negative sidene av å utlevere oss offentlig. Men jeg vil nok tro at VOE likevel tiltross for kritikken har hatt en fin tur sålangt, med mange positive opplevelser, muligheter og tilbakemeldinger. Hun kommer nok tilbake, trolig innenfor en annen sjanger enn blogging med det første – og jeg håper at den neste “blogg-dronningen” vi får, vil også tenke litt på at det finnes fryktelig mange der ute, som ikke har råd til all verdens ting.
Stikkord: ansvar, forbilder, Fotballfrue, hets, Ida Wullf, rosablogging, VG, VOE
Postet i Debatt, Internettliv, Samfunn | 34 Kommentarer » -
15 grunner til at KongHalvor er PikenesHalvor
Kjære damer. Denne er til dere.Om du ikke har funnet drømmenmannen enda, skal jeg være så raus å presentere deg for en!
1. Du trenger ikke lete etter bekymringer. Han skribler med 1000tusj og hvis han skulle risikere å bli bura inne til neste morgen praktiserer han bare «hvis jeg ikke ser deg – så ser ikke du meg» – hypotesen med lua langt nedi øya.
2. Han er svært ukomplisert. Han har bitter galgenhumor og humor basert på kjønnsord og avføring fremfor sarkastiske oppgulp.
3. Han kan drikke som en mann og ikke som et stakkars kvinnfolk. Han blir støtt og stadig til tarzan i underbuksa, dunker seg på brystet mens han hyler «RAJ RAJ»
4. Halvor har allerede funnet kvinnen i sitt liv, så du slipper å streve for å bli bra nok. Du blir det aldri.
5. Han er selvutnevnt leiemorder og kjøper og selger barn. Så du trenger ikke jobbe. Han har nok med cash.
6. Han mottar gaver i posten så dere kan sitte hjemme sammen på hver deres pc og være destruktive og drikke øl..
7. Han er tilstrekkelig veltrent nok til å gjøre husarbeid og han er raskere enn lynet.
8. Han har hverken rustning eller hvit hest, men han har konge kappe.
9. Han finnes ikke sjenert, han både raper og klør seg offentlig
10. Du slipper å ha en fake-drøm om barn. Halvor skremmer og selger alle barn så det blir bare dere to. Og han trener opp katta til å bli like tøff som han selv!
11. Han har store ambisjoner og empati.
12. Du trenger ikke prestere i senga alltid. Katta har stept inn i lang tid allerede.
13. Han er høy og mørk. Hud som en barnerumpe. Og svært intelligent
14. Han er renslig og ser alltid drop dead georgius ut..
15. Og tilslutt, du kan rote så mye du vil.
PS! Er du vekter kan du stikke, han vil ikke ha deg!
Så nå lurer du sikkert på hvor du finner denne diamanten? HER SELFØLGELIG!
© Alt materiale er selvfølgelig Halvor sitt, så ikke missbruk det erru grei!
Stikkord: KONGHALVOR
Postet i Internettliv | 8 Kommentarer » -
IGNORE
Ignore er en veldig fin funksjon, et trykk og personen er borte. Uansett hva den personen måtte finne på å si videre, vil det ikke nå frem. Denne funksjonen plager ingen, og kan ikke misbrukes.
Tenk hvor fantastisk det ville vært, om man kunne gjøre sånn på puben da, eller på jobben, i klasserommet, ja uansett hvor en måtte befinne seg. Et lite tastetrykk og mennesket ville ikke en gang være synlig.Man kan alltids drømme…
Postet i Fra virkeligheten, Internettliv, Personlig | 8 Kommentarer »
-
Nytt design?
Hola!
Nå er det så mye annet i livet som har blitt forandret at jeg tror jammen jeg trenger en forandring her inne og. Så er det noen der ute som vil hjelpe meg med ett nytt design?
Send meg en epost da vel: ine@glasskaar.com
Postet i Internettliv | 3 Kommentarer »
-
Ustabil skrivesperre!
For lite søvn – for mye arbeid. For mange tanker – for lite handling. For lite inspirasjon – for lite blogging. For liten tid – for få timer i døgnet. Jeg trenger balanse, stabilitet. Men jeg må vel bare smøre med meg tålmodighet. Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves…
Foto: CHANNELATE.COM
Jeg lider egentlig av skrivekløe, samtidig som jeg har alt for mange meninger om det meste, men nå har det vært stopp i lang tid, jeg har vært en dårlig blogger og en dårlig følger. Det har hopet seg opp over 1000 innlegg på bloglovin’ og jeg henger etter med mine egene bloggposter..
Jeg gidder ikke unnskylde meg, jeg blogger jo for min egendel først og fremst, selvom jeg har faste lesere som etterlyser meg på mail (og det setter jeg stor pris på, dere er så søte så). Men hvorfor skrive noe om man ikke har noe å skrive, eller ikke har tid for den saks skyld. Jeg har et liv fullt av mye annet enn bare bloggingen, den er bare en liten del av meg, og vil aldri komme i første rekke… Jeg lever jo ikke av skrivingen, så da kan jeg tillate meg så mange pauser og opphold jeg bare orker.
Forhåpentligvis er sperren nå på vei til å åpne seg, jeg har en 4-5 uferdige poster jeg i lang tid har prøvd å formulere, og nå ser det ut som jeg tilogmed skal klare å poste en av dem i løpet av dagen. Men først noen tips mot skrivesperre;
- TA EN PAUSE. Kanskje du er sliten? Trøtt? Kanskje du har mye å tenke på? Følelsen av å ikke få til noe er deprimerende. Gjør noe helt annet, få tankene bort fra skrivingen.
- TA NOTATER. Gå rundt med en liten notatblokk, eller bruk mobilen til å lagre gode sitater og visdomsord.
- TENK NYTT. Det er sjelden mangelen på idèer som er problemet, men å sette sammen teksten. Hva er det du pleier å skrive? Dikt? Sanger? Noveller? Bloggposter? Prøv å skrive noe i en annen sjanger.
- FLYTT PÅ DEG. Pleier du å sitte et bestemt sted når du skriver? Ta med deg laptopen til yndlingscaféen din og bestill noe godt å drikke. Samme hva det måtte være, bryt mønsteret ditt, en liten forandring kan gjøre underverker.
- TØM HODET. Skriv ned det du tenker på. Er du sint på noen? Hvorfor? Er det noe du går rundt og tenker at du må huske på? Dette kan være forstyrrende elementer, selv om du kanskje ikke engang var klar over at du brukte krefter på disse tankene. Du kan jo tilogmed kanskje blogge om det?
- FLEKSIBILITET. Jobb med flere prosjekter samtidig, så du kan bytte på om du står fast. Mens du skriver på én ting, kan du komme over idéer som passer bedre til et av de andre prosjektene dine.
Se flere tips hos GLABLADET og ASKFORANSWERS
Stikkord: blogg, skrivesperre
Postet i Internettliv | 9 Kommentarer »
« Tidligere Poster
