-
SLUTT!
Det har skjedd mye den siste tiden. Jeg har kommet godt i gang i den nye jobben, jeg har lagt en minnerik Oslo-sommer bak meg, vært på den aller siste ferieturen med samboer’n og jeg er ikke lenger dama til noen. Nå er det jeg selv som har definisjonsretten (som alltid, men….)
Foto: NATHALIEINTHESKY.TUMBLR.COM
Et nesten 6 år gammelt forhold, med 5 år som samboere og 3 år som forlovet så er jeg nå singel og på boligjakt! Det er selvfølgelig trist, men likevel en lettelse å vite hvor man har hverandre. Det siste halvåret har vi stort sett levd hvert vårt liv. Og vi har gått hverandre litt på nervene, samtidig som vi etterhvert har fått hver vår mening og forståelse om hvordan et forhold skal være og utvikle seg (uten å nevne hvem som her har beina på jorda eller ikke..)
Så kort og godt, Jeg fant meg ny jobb, Jeg dumpa kjæresten, Jeg flytter innen en måned ( ingen anelse hvor så tips mottas, men det må være i Oslo) og ikke minst, i dag sletta jeg over halve telefonlista og halve Facebook.! Mitt liv, mine valg og mitt valg av venner!
Foto: ALEPHUNKY.DEVIANTART.COM
Hverken kjæreste eller venner skal ikke bryte en ned, de skal løfte opp og inspirere. De skal ikke begrense, de skal tilføre. De skal være lojale og de skal stille opp. Og det samme gir jeg tilbake. (Jeg er heldig, for sånne venner har jeg også, det jeg driver med nå, er en enkel utsortering. Det er ikke lett, og det tar lang tid.)
Alt dette er så enkelt, så innlysende, men til tider lett å glemme. Selv de mest oppegående og smarte mennesker har en tendens til å la livet styres av lignende holdninger, det er så mange der ute som daglig finner seg i dritt. Å leve opp til helt idiotiske forventninger å være redd for hva andre mener om en til enhver tid, er forferdelig nedbrytende og tidkrevende. En kan rett og slett bli dum av det.
Det kan til tider virke så mye enklere å bare smile søtt, prøve og være alles venn. Men det holder ikke i lengden. Det gjelder og filtrere ut alt rusket, innse at man ikke kan være bestevenn med alle, da vil smilet bli mer ekte. Å finne frem til de rette menneskene er tidkrevende, men verdt det. Kvalitet er så mye bedre enn kvantitet.
Stikkord: forhold, kjærlighet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 27 Kommentarer » -
Ferietid!
Til dere som trodde jeg var tilbake – og meg selv, så stikker jeg til vakre vakre Rhodos… Blogges plutselig!
Postet i Fra virkeligheten | 7 Kommentarer »
-
O.S.L.O.L.O.V.E
Folk spør meg ganske ofte om hvorfor jeg er så glad i Oslo, og jeg klarer ikke å komme med noe særlig svar. Istede blir jeg gående å tenke på byen, og jeg tenker etterpå at jeg burde forklart dem at det ikke er selve byen jeg elsker, men alle de små tingene den passer på at jeg ikke glemmer. Jeg er født og oppvokst i Oslo, men har bodd ett år i Lillehammer og 6 år i Trondheim.
Foto: WWW.MAMUT.NET
Jeg kommer på enkle små ting som, klaprelyden når jeg går i trappene ved Jernbanetorgets t-banestasjon i de rutete skoene. Å spise kebab på trappa til et begravelsesbyrå mens vi snakker lett om døden. Den dagen fire 15-årige østkantjenter bestemte seg for å lete gjennom hele Oslosentrum etter en kafè som visstnok skulle hete Kafèen (vi fant den aldri), eller den dagen vi fant et bomberom inni skogen et sted på Holmlia. Frognerparken. Å ta Sognsvannsbanen for å titte på grafittien langs linja… Er den der enda?
Denne byen rommer alt jeg vil den skal romme, det er ikke selve byen som betyr så jævlig mye, men Oslo er en bank som oppbevarer alle mine barndomsminner, relasjoner og anekdoter. Korketrekker’n, plata shappa til Christer Falck der jeg hang opp trusa mi i bytte mot en CD, de brune barene på Grønland, damen med den skeive nesen på trikken. Å gå på kino på Colosseum med verdens største oppsamling popcorn. Bussjåføren som dasket rundt seg med en bok på 70bussen. At det finnes et sted som ikke “alle” vet om som kalles Heaven, og så klart også et sted som kalles Helvete.
Å stå på et tak klokken fire på natten og ville kaste seg lydløs utfor, midt i en by som har sluttet å pulsere i noen få sekunder….
Q: Hvilken by liker du? Og hvorfor?
Stikkord: barndom, minner, oslo
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 27 Kommentarer » -
Tomhet – legg deg ikke opp i livet mitt!
Jeg er en livsnyter. Jeg er alltid glad, livlig og morsom. Jeg elsker livet og alt det har å by på… Likevel føler jeg meg tom, rett som det er kan jeg bare bli sittende å stirre i veggen i timesvis uten å huske hva jeg har tenkt eller følt. Det er rart, det føles tomt. Men jeg er aldeles ikke tom, jeg er full av liv, full av dritt, full av humor og full av livsgnist. Hvordan kan dette ha seg?
Foto: WeHeartIt
Til tider kan jeg slite med søvnen og, det er ganske ofte egentlig – hvertfall to ganger i uka der jeg ligger oppe hele natten å lurer på hvorfor jeg ikke får sove når jeg er så trøtt, jeg leter etter hva jeg tenker på, men ikke finner noe, så natten brukes til å telle konsentrert ned fra 500 i håp om å sovne av kjedsomhet, det er ikke alltid det funker.
Så hvordan kan det ha seg at man egentlig er i toppform men likevel føler seg så elendig..? Det fnnes ikke noe jeg bør ha dårlig samvittighet for, annet enn at jeg kunne kommet meg oftere på trening og vært glad i salat.
Moren min har alltid latt meg være i fred, hun bryr seg, og stoler på meg. Jeg har nesten aldri følt meg begrenset eller invadert, jeg har stort sett alltid vært fri til å gjøre hva jeg vil. Hun legger seg ikke oppi livet mitt. Så får jeg gjøre mine feil helt for meg selv og lære hva jeg måtte ønske.
Foto: NevergiveUp
De som mener noe om kjæreste, eller hvem jeg omgås med, er venner. De som mener noe om hva jeg gjør eller ikke, er venner og kjærester. Det er også de som synes jeg drikker for mye. Om mitt liv er usunt, destruktivt og så videre. Vektmesig så har jeg ikke vondt av å leve litt usundt, jeg klarer ikke bikke over 53kg på vekta uansett- så jeg spiser det jeg vil og drikker det jeg vil.
Jeg har lyst til å forsvinne, det skjer en gang i mellom, og går som regel fort over.
Jeg foretrekker helt klart mennesker som har meninger. Men jeg synes for så vidt enkelte kunne gjort meg den tjenesten at de ikke mente noe om det mennesket jeg velger å ha i min seng. Jeg er ikke ute etter din mening om jeg ikke spørr eller lufter en del av mitt privatliv. Så hva du tror du observerer og det du tror du vet, det kan du ta med deg bort fra meg. Hadde du enda vært en venn, du er bare en jeg vet hvem er og jeg har ikke lenger nummeret ditt lagret.
Stikkord: tomhet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 16 Kommentarer » -
PINLIGE ØYEBLIKK!
Noen ganger får jeg sånne øyeblikk, ting jeg ikke vil tenke på, saker jeg vil glemme dukker ufrivillig opp, det er helt tilfeldig hva som bringer det frem. Det er stygge hendelser, pinligheter jeg helst vil glemme, ting jeg ønsker ikke har skjedd, noe jeg ikke orker å tenke på. Det kan være noe som skjedde sist sommer, eller små ting fra videregående, noe som skjedde i fylla, kanskje noe jeg har gjort med eller mot en person eller ting jeg har sagt som har blitt misforstått.
Foto: FETTNERD.ORG
Jeg har en rekke pinlige øyeblikk lagret i min erindring. Når hukommelsen uoppfordret bringer opp slike hendelser, kan jeg fordype meg i det, krympe meg og bli liten, forsøke å presse det bort, lete ivrig og febrilsk etter avsporing, gripe fatt i første enkle lille ord som måtte få meg til å assosiere videre og la hendelsene forbli glemt i mørket, slik at de igjen kan dukke opp og spøke i upassende øyeblikk.
Men hva er det jeg har gjort, eller utsatt meg selv for, som gjør at jeg reagerer på en slik måte hver gang de kryper opp mot overflaten? Og hvorfor bryr jeg meg? Jeg klarer ikke å la være, det slår uventet ned, jeg tror det er god gammeldags skamfølelse. Om jeg har gjort noe som går utover mine oppfatninger av hva som ter seg eller ikke, vil det slå tilbake, det har ingenting å si om det er noe ”alle vet” eller ikke. Det er skyldfølelsen som brer seg og tar overtaket i korte små tidsrom.
Det er ingen nytelse i disse øyeblikk, men jeg føler en slags tilfredstillelse i det øyeblikket jeg faktisk klarer å si det høyt, fortelle det videre, så kan jeg le av det, ironisere, skape avstand og gjøre det ubetydelig.
Sammen med venninner kan vi grave frem det verste som vi gremmer oss over, vi kan forsøke og overgå hverandre. Det er morsomt helt til noen sier; ”oi, gjorde du virkelig det?” og det blir stille. Men enda så vemmelig det høres ut, liker jeg disse morbide former for samtaler, det er en merkelig form for åpenhet jeg opplever sjeldent, om brudd i vennskapet skulle skje, vil ikke ordene komme videre, en kan ikke si noe uten å rippe opp i egne ting.
Men alt kommer ikke frem, alle holder sitt tilbake, det er begrenset hvor langt ned i grumset man egentlig vil grave sammen med andre.
Det er også så forskjellig hva mennesker finner ubehagelig, hva noen beskriver som veldig pinlig, er noe jeg ikke ville reagert på i det hele tatt. Eller omvendt, hva et menneske skryter av, hva en person sier om seg selv for å fremstå som spennende og interessant, kan gi helt motsatt effekt, og alt jeg ser er en stakkarslig, pinlig og skjendet person.
Og selvsagt har tanken slått meg, hva om jeg skriver det ned, hva om jeg lar andre lese det? Vil jeg virkelig meg selv så vondt? Eller, kanskje noen ville tenke, er det ikke egentlig nok av det skrevet ned her fra før kanskje?
Men nei, jeg har så vidt rørt en liten overflate og i det øyeblikket jeg skulle glemme at jeg er et menneske, at det er meg selv jeg bretter ut og ikke en eller annen oppdiktet person, og at det kanskje kan sitte et og annet individ der ute som leser, er jeg ille ute. Slik åpenhet ville bare blitt flaut og grusom. Men jeg vakler gjerne litt i grensesonen.
Stikkord: pinlighet, skam
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 6 Kommentarer » -
SKAMFULL
En frase, en talemåte, en fast repeterende vending som har mistet sin betydning. Jeg har noen av dem, og en del bunner ikke i noe sant en gang. Noe startet ironisk, men repeteres så mange ganger at jeg glemmer ironien og vet ikke hva det betyr lenger.
Foto: Aftenposten - ISTOCK
En gang ble jeg beskyldt for å være politisk korrekt, det var sikkert ment som et slags angrep på meg. Siden føyet jeg ofte ironisk til at jeg var jo så politisk korrekt, og hvis jeg virkelig skulle plage, var det jo lett å forstå hvor man skulle dytte, det er jo intet som terger mer enn snusfornuftig liksom korrekthet. Men er jeg virkelig politisk korrekt? Nei ikke så veldig i grunn, jeg er ganske så flåsete.
”Jeg har ingen skam i livet” er også en frase, selvfølgelig, jeg har masse skam i livet. Hva det nå vil si. Det er bare ikke alltid jeg merker sperrene og vi har alle forskjellige grenser, men visse ting vil alltid komme sigende tilbake. Og hvis jeg selv delvis har klart å fortrenge mine pinlige handlinger, er det alltid noen andre som vil minne meg på det. På et uventet tidspunkt vil mine synder komme tilbake som et slag i magen og i hodet. Jeg har funnet ut at jeg får bare stå for hva jeg gjør, jeg får bruke det konstruktivt, lage morsomme historier ut av det, le av meg selv. Noe som selfølgelig er lettere å si enn å leve opp til.
Her om dagen var jeg i ett hyggelig lag, det var kveld men lyst ute, vi var ganske mange folk. Plutselig lirer et av menneksene noe ut av seg, et enkelt simpelt lite ord. Det traff, godt og lenge, jeg stilnet, det låste seg fast, i ti langsomme stille minutter holdt jeg kjeft, tanker, minner fra tidligere utagerende mystisk form for festing. Det var for lengst over, jeg har kommet videre, men så måtte denne mannen åpnet munnen, med et simpelt lite enkelt ord klarte han å bringe det frem igjen. Det var ikke det eneste, for det fantes ukjente mennesker der som husket. Det er en vond bekreftelse på en dag hvor fyllenerver og gårsdagens alkoholtåke spøker.
Men jeg lever videre og det er ikke så farlig når det kommer til et stykke. Men jo, jeg har masse skam i livet, så mye at jeg ikke klarer å skrive ned det vesle ordet som slo meg tilbake.
Stikkord: fraser, skam
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 9 Kommentarer » -
Hva sier boligannonsene egentlig?
Lær deg hva boligannonse formuleringene egentlig betyr. Da blir du ikke like skuffet når du trapper opp på visning.
Skjermet: Du kan regne med lite innsyn på grunn av hekker eller gjerder, men du kan ikke regne med at boligen ligger på en stor og romslig tomt. Og utsikt er det neppe heller.
Populært område: Overpriset.
Sjarmerende enebolig: Gammelt utslitt råttent hus. Må pusses opp for det samme som boligen koster.
Sjarmerende med sjel: Samme som sjarmerende enebolig. Det er også sannsynlig at ikke alle som «bor» der har flyttet ut.
Renovert bolig: Kjøpt som sjarmerende bolig. Lagt ned masse tid og penger i boligen. Rør og elektrisk anlegg tuklet med av ufaglærte. IKEA-innredning. Selger for å tjene penger.
Langt mellom veggene: Her er det ikke høy kvm, men åpen løsning
Lukket garasjeanlegg: Boligen ligger i et kriminelt belastet område.
Trendy leilighet: All innredning kjøpt på IKEA.
Lys og åpen: vilt mye innsyn, gjerne fra fortau. Hele leiligheten er hvitmalt.
Prosjektert bolig: Halvfabrikat som blir mye dyrere enn først antatt. Usikker innflyttningsdag.
Spennende løsninger: super upraktisk.
Innflyttningsklar: I så dårlig stand at de som bodde der har flyttet allerede.
Innholdsrik: Inneholder masse gammel dritt som eier ikke vil ha lengre.
Romslig: Stor stue. Alle andre rom er bittesmå. Åpen stue/kjøkken løsning.
Lettstelt: Lite. Tilrettelagt for bruk av microfiber mopp.
Åpen kjøkkenløsning: komfyr i stua.
Barnevenlig område: Masse bråk og støy. Påberegn skader på bil og eiendom fra barn. Utagerende festing tolereres ikke av naboene.
Et område i vekst: byggeområdet.
Attraktivt belligenhet: Grünerløkka har vokst seg langt opp på Torshov. Alexander Kielland plass blir St. Hanshaugen, og Frogner utvider seg stadig.
Hyggelig strøk: dritmye dugnad.
Toppetasje, ingen opplysning om heis: Her må du gå i trappene.
Fjordgløtt: Du kan skimte en liten del av sjøen mellom trærne når bladene har falt av på høsten.
Hage med muligheter: Kan egentlig bety hva som helst, alt fra “sementert bakgård” til “ugjennomtrengelig urskog”. Det eneste man kan være noenlunde sikker på er at det kan ta lang tid å lete seg frem til de mulighetene som eventuelt måtte finnes.
Skjønn naturtomt: Inneholder ett eller flere innslag av noe som selgeren klassifiserer som “natur”. Om det da er tale om et enkelt grantre, et vepsebol eller for den saks skyld en haug med harebæsj, gjenstår å se.
Godt kollektivtilbud: i ødemarka.
Stikkord: bolig, boligannonser
Postet i Fakta, Fra virkeligheten | 22 Kommentarer » -
Update from my life.
..jeg skal flytte… Ser etter leilighet i Oslo til under 10.000,- balkong er et must – men utgang til hage eller terrasse står øverst på ønskelisten. Tips mottas! Derfor går mye av min tid bort i mail, finn.no, visninger både her og i nye bopeler.
..jeg har blitt eldre, men elsker fortsatt ballonger, kake og pakker! (Takk for alle hilsener) Mai er fantastisk!
..jeg er på utkikk etter jobb… Åpen for det meste, men likevel kresen. Denne gangen vil jeg ha ansvar, mye ansvar. Men mulighetene er så mange…
..jeg måtte sette igjen min nydelige pus hos mamma, siden vi ikke fant hun når vi skulle reise. Nå har hun blitt borte :( Så om noen av mine lesere er fra Grue kommune hold utkikk etter en kortvokst svart katt med hvite poter, hvit smekke og laaaange whiskers (hun ser ikke fullvoksen ut, selvom hun er det)
Blogges imorgen godtfolk!
Stikkord: livet
Postet i Fra virkeligheten | 15 Kommentarer » -
Bursdag!
Hei alle… Beklager lite blogging i mai. Litt mye baller i luften om dagen. Jeg lover jeg kommer sterkere tilbake til uken, med både ny test for kondomeriet, privat oppdatering og litt samfunnsengasjement!
Så til overskriften. Ja, ett år eldre har denne røya blitt… Sjokoladekake, gaver, snekring og maling + en god del øl skal gjennomføres og inntas i løpet av dagen. Håper dere har hatt en knall pinse sålangt. Det har jeg!! Blogges på tirsdag alles søte!
Postet i Fra virkeligheten | 11 Kommentarer »
-
Pollenallergi!
Pollensesongen har vært i gang en stund, men siden det ikke er så lenge siden snøen dalte ned så er hvertfall bjørka litt treg iår. Jeg er en av de som er kraftig rammet av bjørkepollen-allergi. Og da mener jeg kraftig. Zyrtec og alle disse andre antihistamin-tablettene fungerer ikke bra nok, heller ikke øyedråpene og nesesprayene som er på markedet..
Hvis jeg i det hele tatt skal merke en ørliten virkning må jeg dytte i meg godt mer enn anbefalt dose og dermed slår bivirkningene hardere til. Jeg blir så gretten og sur at jeg ikke orker å være i nærheten av meg selv engang. Trøtt blir jeg også, og funksjonsevnen svekkes. Det har faktisk vært noen år jeg har måttet ta ut sykmelding i hele mai og har måttet ta eksamener først i juni. Som liten danset vennene mine regndansen gjennom mai-måned, mens jeg hadde flyttet inn i badekaret med en våt klut over øynene. For noen år siden gråt jeg meg til en kortison-sprøyte. Og denne funker godt på meg. Takk og lov.
Nå kan jeg faktisk leve som et menneske også i denne verste perioden. Jeg kan gå på jobb, være med venner og jeg trenger ikke isolere meg inne på badet lenger. Jeg må fortsatt ta noen forhåndsregler, som å vaske huset ofte, ikke henge ut sengetøy eller klesvask, kun ha vinduene oppe på kveldstid og sove med vinduet igjen…
Her er noen få tips til dere allergikere der ute:
Vask sengetøyet oftere enn du pleier: Du likker med hodet der hele natta.
Ikke tørk klesvasken ute – bruk tørketrommel om du har.
Bruk tørre mikrofiberkluter eller oljemopp til rengjøring av gulv og flater.
Luft ut på kvelden, eller rett etter et regnskyll da er pollenaktiviteten lav.
Vask kjeledyrene før du slipper dem inn.Q: Er du allergiker?
Q: Hva slags medisiner tar du – og fungerer det?
Stikkord: allergi, pollen
Postet i Fra virkeligheten | 26 Kommentarer »
« Tidligere Poster Nyere Poster »
