-
Hvordan få seg kjæreste?
“Få deg en kjæreste” var overskriften, det hang på en stolpe og hadde små lapper med telefonnummer man kunne rive av, akkurat som en hybelannonse eller vaskehjelp på søken etter arbeid… Dette var et kurstilbud; har du problemer med å holde på kjæresten? Hvor finner du dem? Hvordan går du frem? Alle disse svarene sitter det mennesker og kan alt om, og noen deler de også med andre…
Det er selvfølgelig mange som vet mye om sjekking. Jeg påstår jeg kan mye om mennesker generellt. Men jeg kommer aldri til å holde et kurs om hvordan bli kjent med mennesket, det er jeg ikke kompatibel til, det holder at jeg blogger om det i ny og ne… Som singel dame kan jeg selvfølgelig mye om kvinners egenskaper, tenkemåte, oppførsel og “jente-kodene”. Og menn opptar en god del av fritiden min, samtidig som jeg har et overlass av kamerater fremfor venninner.. Men det er helt klart mange der ute som kunne trengt et slikt kurs, jeg vet ikke helt hvordan disse foregår og hva som sies, men det er nok mennesker der ute som ikke har skjønt de “sosiale-spillereglene”…
Vi har de som klør se i hodet og lurer på hvorfor dama forsvinner når hun får øye på den stadig økende pornosamlingen, “jeg har da mine behov” klynker mannen i helsetrøye som ikke vasker sokkene sine. Så går han på puben for å bruke opp resten av sosialstønaden, der han kan møte all verdens forståelse fra likesinnede.
Hun som ikke skjønner hvor de blir av dagen derpå, enda så mye eyeliner hun hadde og så villig som hun var til å gjøre alt natten før for å tilfredsstille denne ukjente mannen. Hvorfor ringer han aldri? Henger puppene for langt nede? Og hvorfor finner hun bare de som ikke klarer å ta vare på seg selv? Hver gang det kommer en mann i huset må han kastes ut etter en stund for lønnen fra kassaapparatet rekker ikke for to i lengden.
Eller han som syter over at damer er dyre i drift og lurer på hvor likestillingen egentlig er. Der sannheten er at han ikke har guts nok til å gå ut med damer som kan betale for seg, for når det kommer til et stykke vil det kjøre synet han har på verden ut av balanse.
Ja det finnes tusenvis av andre eksempler på “håpløse” single, men visse følelser har en tendens til å være ganske like, uansett alder eller hvor en kommer fra. Jeg er ikke helt sikker på hva folk som holder slike kurset har tenkt å fortelle disse menneskene. Men det er sikkert noen fine ord om at man skal bruke venner og de kontaktene man har, at sjekking på byen sjeldent fører til noe langvarig. Det gjelder å gi hverandre luft og albuerom og være tålmodig, Kanskje noe om å sette ned litt på kravene, at man ikke kan forvente all verden av hverandre… Men dette kan man vel strengt tatt lese seg til i et ukeblad?
No offence! Jeg vet det detter innom noen sjekkeinstruktører på siden min, og jeg digger dere! Jeg prøver bare å være litt skeptisk, eller jeg er alltid litt skeptisk.. Egentlig hadde det vært moro å deltatt på et slikt kurs, ikke nødvendigvis fordi jeg føler jeg trenger det, men man bli aldri utlært, og det hadde vært gøy å se ann kompetansen…
Godt Nyttår!
Stikkord: forhold, kjæreste, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 9 Kommentarer » -
MAFIA I STILLETTHÆLER?
Etter å ha tilbrakt mye tid inne hos guttene bak HALVFIRE og kommentarfeltene deres. Har jeg hengt meg litt opp i dette med hvordan menn ser på norske kvinner og hvordan norske kvinner ser på seg selv?
Under Halvfire’s post med tittel: “Hvem sin skyld er det at du er ensom” har diskusjonen vært het. Med påstander om at norske kvinner er som damene i Sex & Singelliv, at norske menn vil kun finne lykke i utenlandske kvinner og at norske kvinner om 20-30 år vil sitte igjen som ulykkelige og bitre damer med et hat mot alle de utenlandske konene rundt omkring. At norske kvinner kun horer rundt og ikke klarer å holde seg til en person. At vi damer konstant er på søken etter noe “bedre” og at alle damers forhold er et tidsfordriv mot noe bedre… For ikke å snakke om påstander om at norske damer idag er selvsentrerte karriere megger, som hverken ønsker barn eller mann.
Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå at menn faktisk ikke har sett på Sex&Singelliv. Hvertfall ikke fulgt med. Det ville vært for mye forlangt og jeg har jo selv ikke sett “mannevarianten” Entourage.
Men til opplysning så omhandler ikke Sex&Singelliv kun sex, eller bare om singelliv. Men det dreier seg om å holde parforhold vedlike. Og jentene vi møter i serien er fire vidt forskjellige karakterer som dekker et godt spekter av ulike kvinne-karakteristikker.Er det virkelig slik at norske kvinner er notorisk utro, at vi ikke vil ha en stabil mann med et varmt hjerte, som elsker, forguder og verdsetter oss? Tror norske kvinner at gresset er grønnere på den andre siden og dermed ikke klarer å slå seg til ro? Vil vi alltid ha noe bedre? Blir vi aldri fornøyd? Og er det slik at norske jenter er lette på tråden? Kler vi lettere av oss? Og hopper vi til sengs etter et par drinker for mye?
Folk kan da meget vel være interessert i å flørte uten å være interessert i å pule, de kan også være interessert i å bli bedre kjent med sjelen før de blir kjent med kroppen. Så hva er det med oss norske kvinner? Er vi sterke kvinner som tar det vi vil ha når vi vil ha det? Eller gjør det oss til usikre kvinner som søker kjærligheten og menn, og tar til takke med en natt med en fremmed? Det er sjelden jeg møter jenter som dater en stund før de hopper i høyet. Det er oftere at vi ikke går på date engang. Er det ikke like greit å teste ut varene først som sist?
Det er mulig noen vil kalle oss norske damer for lette på tråden. Jeg vil kalle oss målbevisste og med dårlig tid!
Enkelte norske menn har problemer med å finne seg en norsk kone som er villig til å gjøre alt husarbeidet og dulle med dem (uten at kvinnen skal kunne forvente dulling tilbake) og hva er vel poenget med en kone da? Jeg mener ikke at disse mennene ikke bidrar, men de vil bare bidra på mannemåten sin og få det de helst ikke vil gjøre selv tilbake. Som kvinne med eget verktøyskrin og som heller måker snø enn å henge opp klesvasken ville ikke et slik forhold gitt meg noe som helst.
“Hei, hva om vi flytter sammen så kan du gjøre 50% mer av husarbeidet du allerede gjør kun fordi du må, og så slipper du å ta den ene reparasjonen som kanskje er nødvendig i løpet av en måned?” Hmm, mindre gøye reparasjoner, mere kjedelig husarbeid? Nei takk, da bor jeg heller for meg selv.En gang i tiden var det å tjene penger, gjøre ting man blir skitten av, eller andre “ufeminine” oppgaver sosialt uakseptert for en kvinne. Siden man ikke kunne gjøre disse tingene selv ble man avhengig av å være i et forhold med en mann som kunne gjøre dem. Og var det å ta seg av barna, lage middag hver dag og holde huset skinnende rent som skulle til for å kapre en av disse mennene, ja så gjorde man det. Heller det enn å bli utfrosset og sett ned på. Og for mennene så var det nødvendig med en kone om man skulle ha noe å spise i løpet av en dag. I en verden med store påtvungne kjønnsroller ville flest mulig av oss vært i et forhold eller ekteskap.
Jeg har ingenting imot forhold, snarere tvert imot, men jeg er skeptisk til å tvinge mennesker inn i bokser basert på kjønn for så å måtte gifte seg med noen for at ting skal gå rundt. For meg er det mye viktigere at folk rundt meg er lykkelige enn at de nødvendigvis er i et forhold. Jeg vil heller være singel fremfor å være i et dårlige eller til og med middelmådige forhold.
I min verden finnes det også noe som heter kjærlighet. En fantastisk greie som gjør at man blir glad inni seg av den minste ting, føler seg trygg og elsket basert på den man er, ikke hva man gjør, og får lyst til å gjøre den andre lykkelig bare fordi du blir så glad av å se ham smile. Kjærlighet får en til å inngå forhold og ekteskap basert på den fine personligheten til hverandre, ikke basert på hvor flink man er til å gjøre jobben sin som mann eller kvinne. For meg virker kjærlighet som en mye tryggere ting å basere ett forhold på enn fordeling av arbeidsoppgaver. Hva om noe skjer slik at du blir dårligere på å oppfylle din kjønnsrolle? Ved å spille rollen som mann eller kvinne gjør man seg selv til en masseprodusert vare som lett kan byttes ut.
Det finnes mennesker som kan gjøre deg lykkelig. Som til tross for at du har det fint alene vil gjøre verden til et bedre sted bare ved å finnes. Mennesker som gir deg sommerfugler i magen, selv etter mange år, mennesker som gjør vonde ting enklere og gode ting enda bedre. Sånt tar man ikke for gitt, sånt tar man vare på. Man må bare finne de menneskene som utfyller hverandre.
Jeg har aldri omtalt meg som feminist, og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Jeg vil alltid kjempet for valgfrihet og rettferdighet for alle, det er nødvendig om man verdsetter ulikhet, men jeg vil ikke kjempe for kjønnene da jeg mener kjønn er uviktig i det store bildet. Så når samfunnet mener at norske kvinner diskrimineres og må beskyttes og hele den regla der, blir jeg uvel. Vi er ikke hjelpeløse og stakkarslige, og vi trenger ikke 40%regel eller 50-50 i styre og stell eller kjønnskvotering. Vi klarer å forhandle om vår egen lønn og menn er også hjemme med barna. Jeg trenger definitivt ikke staten til å likestille meg, og faktisk så diskrimineres menn oftere og oftere på grunn av alt pisset som snekres sammen. Blir du diskriminert og aldri kommer i posisjon til tross for at du har svært konkeransedyktige kvalifikasjoner, så må dette tas tak i uansett hvilket kjønn det rammer. Får du ikke selvstendig opptjeningsrett knyttet til permisjoner og barn, så er det urettferdig. Kan du ikke gå alene i de klærne du vil etter klokken 23.00 fordi du må ta ansvar for andres manglende grenser og impulskontroll, så må foten settes ned – vi kan ikke tillate at noen skal bli frarøvet sin frihet fordi andre ikke kan sette grenser – det er viktig å plassere ansvaret der hvor det hører hjemme. Uavhengig av kjønn.
Ved at kvinner tar ansvaret for seg og sin egen eksistensialitet, innebærer det nødvendigvis ikke at vi samtidig kan bli behandlet som spesielle, særpregede eller annerledes enn menn. I dette ligger det en vanskelig balansegang, i forhold til det å ta hensyn til individet – uansett kjønn, i motsetning til det å ta et visst hensyn – men begrunnet ut fra kjønn, alder eller lignende. All slik hensyntagenhet ut over individnivå, vil samtidig innebære en viss form for diskriminering, positiv eller negativ, man definerer uansett “den andre” som noe annet enn seg selv.Begge kjønn skal ha respekt for hverandre, og “gå litt lengre” for den andres skyld, slik at det blir lettere å møtes på midten. Jeg leser rundt på nettet og ser det er mange som mener kvinner må lære seg å holde kjeft slik at den norske mannen skal få tømt seg i henne selv når hun ikke vil. Hva er det neste at vi skal lære oss å holde kjeft om? Når noen kaster seg over oss i en mørk bakgate? Hvor har omsorgen og forståelsen for de ulike kvalitetene og egenskapene blitt av? Og hvor fornøyd er den norske mannen med å bli fremstilt som et primaldyr som ikke kan fungere og yte uten å få tømt seg?
Jeg kjenner smarte menn og jeg kjenner smarte kvinner. Jeg kjenner urettferdige menn og jeg kjenner urettferdige kvinner. Jeg kjenner menn som er uten empati og evne til å se nyanser, jeg har også møtt slike kvinner. Jeg har møtt latsabber av noen menn som tror at verden skylder dem noe – jeg har også møtt slike kvinner.
Mange parforhold er dårlig, det ser vi ut fra skilsmissestatistikken, og grunnene til dette er mange. At enkelte menn ikke ser ut til å like kvinner som tar utdanning og ikke ønsker å være i forhold med dem, for stå for deres regning – selv mener jeg problematikken er mer sammensatt og at det som er vanskelig i et forhold er forårsaket av begge. På en eller annen måte.
Uansett kjønn så bør jo folk velge det som er best for dem personling, og i ett forhold det som kan støtte best for begge parter. Jeg lurer på hvorfor det er kvinnens ansvar å ha sex og lage mat, og lurer på når det blei det største kravet i ett forhold. Det er vel ganske personlighets rettet hva en partner klarer å bidra mest med. I mitt forrige forhold var det jeg som ikke fikk nok sex, mat fikk jeg heller ikke. Og mannen klaget når jeg jobbet for mye. Men jeg må vel ikke til utlandet for å finne meg noe fordet? Det fins jo mange mennesker, og sikkert noen som kan tilfredstille mine behov også.
Er dere virkelig så svake at dere ikke takler kvinner som vil spille etter de samme reglene som dere?
Jeg synes det er skummelt at menn og kvinner fortsatt har slike holdninger. Det hadde vel vært fint å ha en kvinne som kunne være stille og gjøre som du sier? Det er jo så kjedelig når man må snakke sammen hele tiden, som om man har noe felles! Gud forby… Og sex er mye bedre når det gis som en tjeneste, og ikke oppstår av gjensidig lyst! Hvem har vel ikke erfart problemene som oppstår når kvinnen plutselig uttrykker egne lyster?
Stadig møter jeg mennesker som er uten evne til å se på andre mennesker som individer, bare en stor gruppe kjønn som man stiller opp mot den andre gruppen. Heldigvis finnes det norske (og utenlandske) menn som ikke vil ha underdanige koner som står på pinne for å pleie deres minste behov. Menn som, selv om de arbeider lange dager, insisterer på å ta oppvasken når de blir servert middag. Menn som mer enn gjerne vil dele fødselspermisjoner, og ikke føler seg truet av at kona jobber like hardt og tjener like mye. Menn som klarer å holde stimulerende samtaler med kona si, og som faktisk klarer å få henne interessert i å hoppe i høyet. Men som forstår at det tar to for å få et parforhold til å fungere. Menn som mener at menn og kvinner er likestilte vesen som har samme rett til og behov for å realisere seg selv.
Gudskjelov for oss “kravstore norske kvinner” finnes det mange slike menn, både i Norge og utlandet. Så det er langt fra noe tap for oss at dere andre finner dere utenlandske damer. Men jeg synes synd på de utenlandske kvinnene som lever sammen med egoistiske menn som har så lave tanker om dem.
Stikkord: arbeidsfordeling, karriere, kjønnsroller, likestilling, parforhold, rettferdighet
Postet i Debatt, Sex&Samliv&Kjønn | 2 Kommentarer » -
Ha en jævlig jul!
Jeg åpnet mesteparten av julegavene igår, da spiste jeg også fiskeboller, fruktsalat og potetgull. Jeg har en rekke filmer av ymse kvalitet, småkaker, stratos, kjøleskapet er fullt av mat som er ment til å feite opp mennesker, og det er artig siden jeg lever i en liten krok av verden hvor fåtallet beveger seg, de fleste spiser usunt og samtlige har fettfobi.
Og fettfobien er rådene hos både menn og kvinner og ikke en gang jeg liker fett, kroppsfett altså, men smør er digg, namnam! Og det er guffent, først skal en høre på en rekke folk sine fråtsevaner og de påfølgende måneder skal de samme ynke og klage seg over synlige og usynlige valker. Stakkars dem og meg.
Med filmene har jeg ment å gardere meg mot tilfeldig bloggeklikking der jeg antageligvis vil lese lange grimme lister over inntjent skrot, altså hvorvidt en går i pluss eller minus på pakkelista og litt mer detaljer om hva en fikk. Kanskje noen til og med vil klage litt, det er det alltid noen som gjør, hadde jeg ikke vært så balansert ville jeg blitt provosert.
Men okey, jeg innrømmer det, jeg skulle gjerne sittet i selskap med andre mennesker, ventet på lammesteken, ribba eller pinnekjøttet, nippet til rødvin, eller en annen alkoholholdig drink, snakket om tull og tøys mens jeg stirret inn i peisens flammer eller noe. Men akk den gang ei, når noen maler kalenderen rød, har jeg en tendes til å måtte arbeide og når disse rødeste helligdager er over, ser jeg frem til å drikke øl.
Og nei, jeg er myk og snill på innsiden, selvfølgelig vil jeg ikke at noen skal ha en jævlig jul eller noen annen jævlig dag (med mindre du er en psykopat eller er en riktig kjip person, da kan du godt lide litt).
Men jeg gjetter på at de færreste er innom bloggen eller surfer på måfå på en dag som denne (med mindre du er som meg og jobber), de sitter i sine lune familiehjem med middagene, andre igjen gjemmer seg på rommet fordi foreldrene ikke klarer stoppe å drikke alkohol, ellers så kan det hende en ikke har noen familie i det hele tatt og sitter hjemme hos seg selv uten å riktig vite hvor en skal gjøre av seg. Men fortvil ikke, rundt ellevetiden og utover natten kommer folk gode og mette tilbake til PCene sine for å fortelle om alt de har fått.
Stikkord: jul, julegaver, julemat, slanking, syting
Postet i Høytid | 9 Kommentarer » -
TILFELDIG SJEKKING
Bare en liten melding i innboksen på fjesboka, jeg var jo ikke egentlig interessert, ikke skikkelig, men ville gjerne, vel..møte han. Jeg fikk et positivt svar fortere enn forventet. Slik gikk det frem og tilbake. Så ble det SMS.
“Skal du dit? Nei ikke det, men kommer du dit? Kult! Ånei, det gikk ikke likevel, hva med..?”
Det drøyer, gjerne ut i uker. Alltid tilfeldig, en kan jo ikke være for entusiastisk, en kan jo ikke virke for begeistret, eller sikte rett mot målet med en gang. En må lirke og lure og liksom møtes tilfeldig, sørge for å være der han er, være interessert, men ikke for mye og heller ikke være altfor tilgjengelig. Tar en for mye initiativ skremmer en dem bort, er en for forsiktig sklir det bare ut i ingenting.
Og så har vi disse som liker å tro at de har roen, hvor en skal la dem tro at de har styringen og passe på at de føler seg så komfortable at de våger å ta initiativ. Men det blir litt for slitsomt å forholde seg til for min del.
Og så skal en havne i en eller annen ”god” samtale. En skal holde det flytende så får det være opp til han og ikke vise for mye av sine negative sider. En skal finne tonen og holde den frem til senga og helst ha den når en våkner dagen etterpå også. Derfor er det fint om en er observant nok til å merke seg at han faktisk ikke er helt hjernedød. Det vil aldri være aktuelt å ha intim kontant med en som har knekt av alle antenne, ikke engang om det er en aldri så liten one nights stand.
Alt dette kunne sikkert vært veldig morsomt, men når en har gått så langt man kan flere ganger, skjønner jeg ikke helt poenget med å starte helt på nytt igjen for hver eneste gang. Det er jo enklere å plukke opp nye tilfeldige på byen.
Så jeg vrir hodet rundt og tenker. Det er bare å gå rett frem, på en måte som ikke virker vulgær, formulere helt klart hva en vil og enten få et ja eller nei, så blir det overstått enten på den ene eller andre måten. Det bør gjøres på en telefon og på en slik måte at svaret blir positivt, men det er ikke bare bare det heller, for selvom de i utgangspunktet er interesserte, kan de plutselig skifte mening.
Mannfolk er emosjonelle uforutsigbare mennesker som blir totalt forvirret om en ikke gjør hva som er forventet, dette er også vittig da en del av dem ikke er i særlig stand til å kommunisere om alle disse følelsene sine, at de faktisk går rundt og murrer inni hodet sitt i stedet. Å snakke om sex er også ganske skummelt for mange av dem.
Stikkord: flørting, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 7 Kommentarer » -
Venner og bekjente!
Jeg vet at folk jeg kjenner har funnet siden min og snoker rundt, jeg har visst det lenge selv om det kun er en som har innrømmet det og det underlige var at jeg allerede visste det. Det er selvfølgelig også noen som har fått bloggadressen, men det er ikke mange av dem..
Så jeg vet det er et faktum at muligens flere jeg kjenner enn de jeg har invitert og de jeg har skaffet bekjentskap med av bloggkollegar som har møtt meg, leser det jeg skriver. Jeg visste det måtte skje en dag jeg er jo ikke den eneste i omgangskretsen som har internett. Selvom jeg er “anonym” så er det ikke så vanskelig å legge sammen to og to. Dessuten har mange sett at glasskaar.com støtt og stadig ligger oppe i nettleseren min. Man skjønner vel tegninga da?
Jeg har litt småproblemer med å forklare bloggefenomenet og hvorfor jeg gjør det for folk ”utenfor” og jeg tror muligens venner av meg synes mine små nerdete hobbyer på jenterommet er en smule tåpelige eller utleverende kanskje? Det er tross alt en slags dagbok jeg har liggende her. Og mer enn en gang har vi lurt på hva det er med disse menneskene som melder seg på realityshowene, men er ikke jeg som har en slik side som dette på internett akkurat et sånt menneske?
Jeg bryr meg ikke stort om å forklare hva jeg driver med for mennesker jeg aldri har møtt eller ikke kjenner, men når det kommer til venner, blir det noe helt annet.
Og hvordan forklare blogging for en som ikke forstår hva det er eller hva som hensikten med det? For min del er meningen enkel, jeg liker å skrive, og bare det finner jeg litt pinlig og innrømme (ikke spør hvorfor). Men jeg hadde da aldri lagt ut side på side med ord om jeg ikke hadde likt å skrive dem ned, det er da ikke fordi det er meg selv jeg vil utlevere. Jeg burde kanskje begynne å dikte opp litt mer, gå bort fra virkeligheten litt, eksperimentere og være litt mer kreativ.
En annen ting var at jeg ble plutselig bekymret fordi jeg muligens kan ha fornærmet noen, jeg skriver om mennesker i nær og fjern omgangskrets, men det er bare små komiske situasjoner uten personbeskrivelser eller noe som utleverer dem. Folk som ikke kjenner dem vil jo aldri forstå hvem de er uansett, men likevel, tenk om noen tolker feil, det kan ikke være så morsomt å lese en mindre smigrende beskrivelse av seg selv.
Men det vil jeg si, om du er en av mine venner, er det ikke deg jeg har skildret i mine tekster. Mye av det som står er et sammensurium, men handler ikke om den venninnen jeg går på kino med, tar en halvliter med på fredagskvelden, står sammen med i øvingslokale eller inviterer over på middag. Det er mennesker jeg på et vis streifer borti, de som kommer og går, de som uten videre forteller om hva det måtte være til meg før de forsvinner igjen.
Om du er min eks derimot… huff og huff, jeg er et dårlig menneske… selvrettferdig også.
Planen var å ikke bli revet for mye med, ikke opplyse til noen hva jeg driver fritiden min med, men jeg har allerde invitert noen til å lese, og det er fler der ute som leser, man har de som vet det er meg, og de som enda ikke har skjønt det er meg, det er bare et spørsmål om tid…
- Vet du hvem jeg er?
Stikkord: anonymitet, bekjent, blogging, venner, vennskap
Postet i Vennskap&Sosialisering | 15 Kommentarer » -
15 grunner til at KongHalvor er PikenesHalvor
Kjære damer. Denne er til dere.Om du ikke har funnet drømmenmannen enda, skal jeg være så raus å presentere deg for en!
1. Du trenger ikke lete etter bekymringer. Han skribler med 1000tusj og hvis han skulle risikere å bli bura inne til neste morgen praktiserer han bare «hvis jeg ikke ser deg – så ser ikke du meg» – hypotesen med lua langt nedi øya.
2. Han er svært ukomplisert. Han har bitter galgenhumor og humor basert på kjønnsord og avføring fremfor sarkastiske oppgulp.
3. Han kan drikke som en mann og ikke som et stakkars kvinnfolk. Han blir støtt og stadig til tarzan i underbuksa, dunker seg på brystet mens han hyler «RAJ RAJ»
4. Halvor har allerede funnet kvinnen i sitt liv, så du slipper å streve for å bli bra nok. Du blir det aldri.
5. Han er selvutnevnt leiemorder og kjøper og selger barn. Så du trenger ikke jobbe. Han har nok med cash.
6. Han mottar gaver i posten så dere kan sitte hjemme sammen på hver deres pc og være destruktive og drikke øl..
7. Han er tilstrekkelig veltrent nok til å gjøre husarbeid og han er raskere enn lynet.
8. Han har hverken rustning eller hvit hest, men han har konge kappe.
9. Han finnes ikke sjenert, han både raper og klør seg offentlig
10. Du slipper å ha en fake-drøm om barn. Halvor skremmer og selger alle barn så det blir bare dere to. Og han trener opp katta til å bli like tøff som han selv!
11. Han har store ambisjoner og empati.
12. Du trenger ikke prestere i senga alltid. Katta har stept inn i lang tid allerede.
13. Han er høy og mørk. Hud som en barnerumpe. Og svært intelligent
14. Han er renslig og ser alltid drop dead georgius ut..
15. Og tilslutt, du kan rote så mye du vil.
PS! Er du vekter kan du stikke, han vil ikke ha deg!
Så nå lurer du sikkert på hvor du finner denne diamanten? HER SELFØLGELIG!
© Alt materiale er selvfølgelig Halvor sitt, så ikke missbruk det erru grei!
Stikkord: KONGHALVOR
Postet i Internettliv | 8 Kommentarer » -
HYGGELIGE KARER
“Jeg forelsker meg bare i drittsekker, det er liksom bare sånn det er.. “ sa hun og stirret på meg med intetsigende øyne. Jeg ser på hun som passiv, uten evne eller vilje til å gjøre noe med situasjonen. Kanskje meldeigen i kraniet hennes lager kortslutninger som forteller henne at hun fremstår som tøff?
“Du er ikke akuratt den peneste dama jeg vet om!” sa han… Jeg vet ikke hva han mente, men kanskje sånn midt på under gjennomsnittet? Hun smilte. Jeg synes de utfyller hverandre. De kommer til å få et jævlig liv sammen og han vil i alle offentlige sammenhenger latterliggjøre dama si for å hevde seg selv. Hvis han blir lei henne, er det nok av andre som kan ta over plassen. Hun har livet foran seg, det er nok av stakkarslige menn der kjeften kun fungerer som et slags avløpssystem for dritt. Ved konstant gjentagelse vil man garantert holde en nokså frynsete selvtillit på bunnivå, de blir mer medgjørlige på den måten.
En mann jeg møtte støtte på engang stinket både det ene og det andre som kommer ut fra kroppslige kanaler. Han hadde ingen hygiene, han var eldre og enslig. Man skulle tro han aldri hadde tatt i en dame i hele sitt liv, men joda, damer fikk han. Jeg observerte han flere ganger i Trondheims vannhull den tiden jeg bodde der. Alltid klarte han å plukke opp en og annen dame. Og man kan spørre, gruble og grave; HVORFOR?!
For ikke å snakke om mordere og psykopater på dødscella som mottar fan og frierbrev fra verden over fra beundrere. Mange av dem er ikke attraktive, eller såkalt normalt pene en gang, men damer får de. Men tror virkelig disse damene at hvis de bare blir kjent med han, at det innerst inne finnes noe mykt å varmt der inne et sted? Vell, det er opp til de profesjonelle å finne ut av.
Så når jeg støtt og stadig havner i samtaler med hyggelige snille, kanskje til og med folk med et helt greit utseende som ikke har draget, fordi damene åpenbart stikker av med alle drittsekkene, kan jeg jo faktisk forstå deres frustrasjon. Det er jo ikke rettferdig (som om noe noen gang har vært det). Dette er gutter som gang på gang får høre de er søte og snille, ja en skikkelig hyggelig kar, men får dem seg noe? Finner de seg kjæreste? Ikke særlig ofte.
Og her burde jeg vel dratt frem masse sjekketriks, jeg har tross alt vært en del ute, og jeg kan plukke opp hva som helst. Men jeg er dame, en kan se ut som et vilt helvete og likevel alltid få seg noe når en er dame.
Men disse fyrene forstår åpenbart ikke hvordan de skal gå frem for å få draget og tror dem må gå lirke-lure-drittsekkveien for å i det hele tatt komme til, det ser jo sånn ut. Men jeg vil likevel oppfordre disse menn til å fortsette med å være sympatiske. Å være hyggelig er ikke det samme som å være en tafatt fjott. Og når det kommer til et stykke, vil en virkelig ha en dame som lar seg herse rundt med og lar seg henføre av idioti? Det spiller vel kanskje ikke så stor rolle hvordan hun er, om en bare søker sex? I så fall har man ikke noe valg, da må man søke ned på idiotplanet og spille etter de reglene. Trist, men leit.
Selv foretrekker jeg hyggelige typer uten tvil, hjemmet skal være en trygg sone og det blir det ikke ved å trekke inn ustabiliteter. Jeg har et liv og trenger ikke å fylle det med mer drama enn nødvendig. Vanligvis, eller stort sett alltid, engasjerer jeg meg mer i damers problemer enn menn, klart jeg har empati, men jeg er faktisk dame selv, logisk nok vil jeg si. Likevel mener jeg at dette problemet burde enkelt kunne løses for begge parter, damer kan slutte å la seg nedverdige av disse møkka menneneog heller begynne å pule de hyggelige karene.
Dette må jo begge parter vinne på.
Stikkord: flørting, forelskelse, sex, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn, Singelliv | 8 Kommentarer » -
DAGENS HELTER!?
Begrepet «helt» er ikke lenger det samme som for tusen år siden. Definisjonen, som alt annet, endres i samsvar med samfunnets endringer. Hvordan framstilles helten i ulike epoker og hva gjør dem til helter? Hvordan går veien fra store barske krigere til små smarte gutter i kamp mot troll? Fra kvinnesaksforkjempere til kvinnebedårere?
Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode. Den kvinnelige motsvarigheten er en heltinne.
Krigere og Superhelter;
Verden var fylt med krig også for totusen år siden. Den gangen var det den største og beste krigeren som var idealet og helten. Idag kjempes det ikke lenger med sverd og skjold. Heltene er våpenet som holder landet trygt. USA har skapt mange helter med overdrevende egenskaper, bittre fiender og med et ønske om å hjelpe menneskeheten. Superheltene som redder jorda kommer stadig i spenstigere form. Og idag har vi Superman, Fantomet, Batman, Catwoman, Lara Craoft, Wonderwoman, Spiderman og hulken. Bare for å nevne noen?!Idealer & Idoler;
At mennesker som Madonna, Ronaldo, David Hasselhoff, jeg kan nevne i fleng, assosieres med ordet helt mener jeg stammer fra en svakhet i språket. Ordet har mistet sin opprinnelige mening, og fått flere betydninger. Både «helt», «dol», «ideal» er tre ord der meningen er ganske entydig for mange mennesker. Men de er ikke annet enn kanskje forbilder for dem. Hverken Madonna eller Ronaldo ville blitt omtalt som helter for noen tiårsiden, de har hverken vist heltemot eller gjort store bragder…Vi bruker heller det som betyr nesten det samme. Vi blir jo forstått uansett.Det er nok ingen som mener at de som er penest, synger vakrest eller spiller fotball hardest er nåtidens virkelige helter. Så hvilke helter har vi i nyere tid? Med et mer åpent samfunn og videre begreper vokser mangfoldet. Vi har hverdagshelter, tøffelhelter, superhelter og folkehelter. Men har vi klassiske helter lenger?
Oppdagelsesreisere;
Også popstjerner og skuespillere blir idag omtalt som helter. På hvilket grunnlag? Før i tiden måtte man gjøre noe det sto respekt av, altså redde folk fra livsfare eller padle over Atlantern i en liten jolle.
Marco Polo, Thor Heyerdahl, Christoffer Columbus og Leiv Eriksson, bare for å nevne noen, er helter. De visste ikke hva de gikk til, da de reiste rundt jorden for å finne nytt land. Om man skulle finne på å reise jorden rundt idag har man gode klær, nymoderne og avansert navigasjonssystem, kommunikasjonsutstyr, og om man mot formodning skulle havne i nød, er hjelpen nær. Trenger man da heltemot? Og hva er bragden? Om noen skulle padle over Atlantern i vår tid, vil det kanskje stå en liten notis i VG, men være glemt neste dag. Men verden er allerede oppdaget, så vi trenger ikke oppdagelsesreisende… Dagens helter må gjøre andre bragder. Hvilke?Folkehelter;
Og hva faen er en folkehelt? Kurt Nilsen, Sputnik og Rybak er typiske folkehelter. Fordi man har talent for musikk og sikrer et land en seier i Eurovision, gjør vel ikke et menneske til en helt? Jeg klorer av meg huden…Hverdagshelter;
Er en som står på og ikke gir opp. Som gir av seg selv og bryr seg om andre vil mange si. Men hva er egentlig en hverdagshelt? Er det han som reiser seg på trikken for de gamle? Nei, det er folkeskikk. Det må være noe utenom det vanlige uten at det er en stor bragd.
I skrivende stund må jeg nevne Ghandi, Nelson Mandela og Mor Theresa. De er det nermeste jeg kommer helter i “nyere” tid…
I et samfunn hvor ikke lenger er noe alle ser opp til, trenger vi noe “nesten uoppnåelig” å se opp til. Nærmest perfekte mennesker som gjør alt det riktige i henhold til moral og etikk. Men som vi kan kjenne oss igjen i.
Hvem er helten i ditt liv? Og hva er en klassisk helt i dine øyne?
Stikkord: helter, idealer, idoler
Postet i Debatt, Samfunn | 10 Kommentarer »
