Karnevalsutskuddene!

Skrevet av GLASSKÅR - 4. Oct, 2010 - 7 Kommentarer »

De har svarte klær, svarte lange kjoler, de har smykker og er tungt sminket, noen går med slengbukser så vide at de snubler i dem, andre har så mange farger at folk snur seg og kræsjer på gata. Andre så mye dreads og hår at en gjerne må se en gang til. Det er mange kreative varianter, og mange former for utskudd. Dette er “karnevalsutskuddene” og deres ytre gjør definitivt ikke hverdagen enklere.

Men er disse menneskene annerledes? Som regel har ikke disse menneskene utrykket en tanke som går noe som helst i mot dagens normer, ikke noe ved dems adferd går i mot normene i samfunnet, ikke en eneste holdning. De er ikke det minste annerledes, bare utenpå.

Ikke misforstå, jeg mener ikke subkulturer kun består av mennesker som kler seg ut på fulltid, langt derifra, mange mennesker som har noe for seg. Både kreativt og politisk, i høyeste grad. Når en graver et stykke kan en virkelig finne mennesker som har gjort så mye absurd og vært borti så mye rart og er langt mer interessante enn gjennomsnittet.

Jeg  forstår hvorfor folk har et slags behov for å skille seg ut. Men å kle seg kreativt/eventuelt følge subkulturens klisjémote er ikke et så stort opprør som enkelte liker å hevde, i mine øyne er det ikke opprør i det hele tatt, annet enn mot sine foreldre kanskje, og det burde man jo vokse fra på et tidspunkt.

Folk på gata gir vel faen, noen ler kanskje, sier noe, og kanskje en og annen blir forbannet fordi de er trangsynte og aldri har sett en freaker før. Men hva så? Jeg ser likevel ikke annet enn mennesker som er villige til å gå litt lenger enn resten for å fremstå som spesiell, ja de kaver rundt med bein og armer i løse lufta i håpet om å få seg en personlighet spør du meg.

I prinsippet er jeg for alt som bryter med vanlige tradisjoner og normer, og har man en personlig stil så for all del hold på den om det er viktig for en. Men enkelte ganger lurer jeg på; hvorfor gjør de det? Hvorfor er det så utrolig viktig for en å skille seg ut, være annerledes når en åpenbart ikke har en eneste ny tanke å komme med? Det koster faktisk en del. Det koster at en ikke får jobber eller blir generelt dårligere behandlet i samfunnet, for det skal ikke så mye til å for at en har liten troverdighet.

Er det virkelig verdt det? Jeg hadde i høyeste grad sett verdien i det når en har en viktig sak å kjempe for, men akk hvor sjeldent jeg faktisk møter noen av dem med et saklig standpunkt.

Jeg synes folk godt kan holde kjeft om hvordan det er å være annerledes eller sutre over at de blir dårligere behandlet av verden, for når det kommer til et stykke har de ikke peiling på hvordan det er virkelig å skille seg ut. For har de noen ganger inni sin egen gruppe mennesker eller utenfor utrykket en virkelig upopulær mening? Sloss de for en sak av betydning? Annet enn fåfengt ”å være seg sjøl”..

Det finnes faktisk mennesker som ikke har noe valg, de blir behandlet som dritt for å være født med det utseendet de har, ”feil” legning, folk er født uten armer og bein, eller med en mystisk diagnose ingen har hørt om.

Mennesker får verken jobber eller boliger fordi de har en mørkere hudfarge, folk blir hengt ut, satt i husarrest, fengsel eller kanskje drept for å ha egne meninger. Og det er nok av mennesker som kjemper livslange kamper hvor de risikerer alt for sin sak og noe de tror på.

Så da blir ”klynk klynk, jeg får ikke jobb fordi jeg er mann med langt hår og rare klær”, lite troverdig, dessuten er det bare selvrettferdig.

En må gjerne se ut som hva som helst for min del, jeg synes det bare er moro, men bare ikke sutre over det. Tar det knekken på en, så er det jo ikke annet enn å skifte. Og hold for all del kjeft om at verden ikke forstår en bare fordi en vifter rundt med religiøse symboler (en selv ikke forstår) og har et litt teit image. Det er tross alt bare klær vi prater om her.

Stikkord: anderledes, samfunn, skille seg ut
Postet i Debatt, Fra virkeligheten, Samfunn | 7 Kommentarer »