-
THE EXFACTOR!
For litt siden fortalte jeg at jeg har endt mitt 6år gamle samboerskap og om en uke har jeg flyttet inn i ny bolig. Jeg bruker dagene på å pakke, skaffe til veie det jeg måtte trenge og bli frisk. Dette er tredje uka jeg får tilbake luftveisinfeksjonen jeg nettopp hadde blitt kvitt. Så to sykemeldinger, hostesaft, tran, melk og honning skal nå gjøre meg frisk… IGJEN. Legen sier det er livssituasjonen min som gjør at jeg er så mottagelig for disse infeksjonene.. Alt henger sammen på et vis. Fysisk og psykisk. Jeg har fått beskjed om å vurdere å bytte jobb, nattskift er visst ikke bra for kroppen min. Og jeg har fått beskjed om å kjøpe noe fint til meg selv, senke skuldrene og ta en tur på restaurant.
Foto: SHORTGUTSUPPORT.COM
Jeg som mente jeg ikke tok dette med at det var slutt noe særlig inn over meg. Men jeg må ha tatt feil. Jeg har kanskje støtet det av meg psykisk, jeg er jo ikke lei meg… Men kroppen reagerer.
Hverken kjæreste eller venner skal bryte en ned, de skal løfte opp og inspirere. De skal ikke begrense, de skal tilføre. Gjelder dette for exer også? Og hvor lenge etterpå kan man forvente å måtte lide av det?
Og hvordan er det egentlig når det blir slutt med noen du elsker. Hvor blir egentlig kjærligheten av? Den flyttes jo ikke, den kjærligheten som oppstår med neste type er en annen kjærlighet enn den du og exen har.. Og hvordan skal man egentlig takle exen? Og er det mulig å bare være venner?
Stikkord: forhold, kjærlighet, samliv, sykdom
Postet i Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 7 Kommentarer » -
Janteloven!
Foto: GLABLADET.NO
Når mennesker skal “sette meg på plass” og fortelle meg “hvordan ting fungerer”, vil jeg jo si i fra at de tar feil, at ting er mer komplekse og at det skal veldig mye til for å se helheten. Jeg vil bli møtt med personangrep. Snakker jeg om politikk, er jeg bare kjedelig. Blir jeg irritert, er jeg hysterisk. Latterliggjør jeg en mann med dårlig argumentasjon, har jeg ikke ”fått meg noe”. Når jeg påpeker at jeg finner deres holdninger en smule begrensende, lar jeg ting gå inn på meg.
Jeg har lov til å være forfengelig, men går jeg i for trange klær, er jeg despo. Jeg må bevise at jeg spiser, ellers er jeg anorektisk. Jeg må ikke danse for mye, ellers tror jeg at jeg er deilig. Jeg må ikke mene for mye, da skremmer jeg dem bort. Har jeg lyst på sex, er jeg nymfoman. Avviser jeg noen, er jeg slem. Blir jeg avvist, er jeg patetisk.
Nei, jeg trenger ikke bry meg, men gjør det likevel fordi jeg synes det er trist at disse holdningene er her. Selvfølgelig forholder jeg meg ikke til dette lenger.
Stikkord: holdninger, jantelov
Postet i Debatt, Samfunn | 19 Kommentarer » -
Supermodellen
De fleste modeller har utstråling som gråstein hele gjengen så det er vanskelig å legge merke til dem, de sklir ut av hukommelsen så fort de forlater skjermbildet. Deres verden begrenser seg til VIP klubber, Paris turer og hudkremer.
Foto: Aftenposten - AP
Jentene må løpe opp og skifte klær, fort fort, hele karrieren avhenger av om de klarer å få på seg det nye antrekket. De får kamera i trynet, lys overalt og ut igjen til de gretne folka med minimal utstråling. -”Hei du er feit, få seg deg naken?” sier de til den tynne jenta, for veier du over femti kilo er du en taper, sånn er det. Skulle hun svare med -“nei jeg vil aldri stille opp naken på noe bilde”, blir hun bare møtt med forakt. Damer med prinsipper, damer som står på sitt har ingenting i den verdenen og gjøre, det hjelper ikke om de har tynnet det ut til det ytterste, egen vilje teller ikke. Dama gjorde seg selv til latter ved ikke å stille opp naken, sånn er det i modellyrket. Full av forakt snakker de om dobbelt moral til henne, forteller henne at hun er kraftig. Hun tror vel på det selv.
Så det er bare å stille opp, holde munnen litt åpen, se dopa ut, det selger hva det skal være. Men folk behandler en ikke bedre av den grunn.
Lykkes man ikke der, er det bare å sette seg inn i de mange arkivene modellbyråene har verden rundt. Der kan interesserte innen motebransjen søke, etter sko størrelse, klesstørrelse, vekt, hårfarge og høyde. Det finnes forskjellige varianter av søkene, noen mer detaljerte enn andre. Dette tilbudet har også mange av de norske modellbyråene.
Ja, jeg vet hvorfor det er sånn, det er fordi magasiner osv. lettere skal finne frem til akkurat den modellen de trenger. Dette gjør det enklere for alle parter. En harmløs ting, et ufarlig lite kjøttmarked.
Det jeg lurer på er, hvem i alle dager vil dette med seg selv? Hvorfor vil man stå i sånne arkiv, der hvem som helst, ikke bare såkalte arbeidsgivere, kan søke en opp etter vekt og BH størrelse? Hvem er det som vil stå foran en jury på TV for å høre hvor verdiløs og feit en er? Eller bli skjelt ut fordi en ikke vil stå naken foran kamera? Hvorfor gidder folk, hva godt fører det med seg? Og hva i alle dager snakker sånne folk om utenom jobb?
Og dette sloss de om å gjøre, de blir ”pensjonert” før de er 30, uten noen utdannelse. Som en totalt uinteressant person for folk flest, da en ikke har hatt tid til å annet enn festing og dyrking av sine egne komplekser. Skjelven fordi de har blitt skjelt ut hver dag og livredd for at noen skal kunne se opp i neseborene deres.
Jeg tror ingen i hele verden får noe godt ut av dette…
Stikkord: supermodell
Postet i Debatt, Samfunn | 17 Kommentarer » -
En annerledes boligannonse!
Hei alle utleiere!
Jeg vil gjerne ha en bolig, en hybel større en femten kvadrat til sekstusen . Jeg vil bo et sted med balkong eller uteplass, jeg vil bo et sted hvor det går ann å lage mat på fire kokeplater og jeg vil ha en kjøleskap større enn handleposen. Jeg vil bo et sted der jeg ikke kan røre i gryteretten fra senga og sloss med komfyren i søvne.
Annonsene som ligger ute på finn.no kan muligens sammenlignes med kontaktannonser, da man i mange tilfeller skal ha noen boende i sin egen leilighet, altså et bofellesskap. Men sette bilde av seg selv i boligannonsen? Ærlig talt, jeg vil se rommet jeg. For ikke å glemme; “en ungdommelig mann på 46 leier ut”… skremmer i hvert fall meg langt avgårde. Jeg kunne sikkert leid en hybel av en mann på den alderen, men ikke en som omtaler seg selv som ungdommelig!
Videre er det noen som har reklamert med at leiligheten har strøm. Jeg er visst godt vant, jeg tar det nemlig som en selvfølge og når det står strøm under fasiliteter, tror jeg de mener at det er inkludert i leien. Når det skrives at leiligheten har internett og ikke har det, burde det heller formuleres som muligheter for bredbånd/internett.
Når det står 35 m² og leiligheten er 25m², så ser man det på visningen. Det er dårlig gjort å lure folk til å dra på meningsløse turer på kryss og tvers over byen. Og selv om leiligheten er aldri så koselig, mister jeg all min godvilje og vil uansett ikke ha det.
Sinsen er ikke Carl Berner, Tøyen er ikke Grønland og Grünerløkka er ikke Torshov. Og ikke minst, Holmlia er ikke sentralt i forhold til noe! Det ligger knapt nok i Oslo.
Jeg oppfatter slike ting som ren sabotasje av mitt liv da jeg ikke har tid til å springe rundt på visninger til løgnaktige boligannonser som gang på gang skriver på sitt eget udugelige språk.
Så litt om meg; Jeg er en 26år gammel jente fra Oslo, med fast jobb og selvfølgelig da også fast inntekt, etter brudd med min samboer over 6 år er jeg nå på jakt etter nytt tak over hodet.
Jeg kan betale inntil 8000,- i mnd. Jeg elser å være ute, så en veranda/balkong/uteplass er på sin plass. Det kan gjerne være åpen kjøkkenløsning men det er viktig at kjøkkenet har komfyr og kjøleskap som er større enn en handlepose. Jeg sier absolutt ikke nei til walk-in closet, og et adskilt soverom fra stuen hadde vært fint.
Du må tillate husdyr, da jeg har en liten søt 2 år gammel husren pusekatt med meg på lasset.
Ellers ønsker jeg å bo sentralt, jeg er huslig og opptatt av interiør og trives best i ett ryddig hjem. Jeg er nesten desperat, men det er ikke dermed sagt at jeg betaler sekstusen pluss strøm og internett for et bittelite kott eller bosetter meg på Holmlia, et sted går grensen.
Vet du om noe, eller vil vite mer om meg – send en email til ine@glasskaar.com
Stikkord: bolig, finn.no, leilighet, oslo
Postet i Fra virkeligheten | 24 Kommentarer » -
SLUTT!
Det har skjedd mye den siste tiden. Jeg har kommet godt i gang i den nye jobben, jeg har lagt en minnerik Oslo-sommer bak meg, vært på den aller siste ferieturen med samboer’n og jeg er ikke lenger dama til noen. Nå er det jeg selv som har definisjonsretten (som alltid, men….)
Foto: NATHALIEINTHESKY.TUMBLR.COM
Et nesten 6 år gammelt forhold, med 5 år som samboere og 3 år som forlovet så er jeg nå singel og på boligjakt! Det er selvfølgelig trist, men likevel en lettelse å vite hvor man har hverandre. Det siste halvåret har vi stort sett levd hvert vårt liv. Og vi har gått hverandre litt på nervene, samtidig som vi etterhvert har fått hver vår mening og forståelse om hvordan et forhold skal være og utvikle seg (uten å nevne hvem som her har beina på jorda eller ikke..)
Så kort og godt, Jeg fant meg ny jobb, Jeg dumpa kjæresten, Jeg flytter innen en måned ( ingen anelse hvor så tips mottas, men det må være i Oslo) og ikke minst, i dag sletta jeg over halve telefonlista og halve Facebook.! Mitt liv, mine valg og mitt valg av venner!
Foto: ALEPHUNKY.DEVIANTART.COM
Hverken kjæreste eller venner skal ikke bryte en ned, de skal løfte opp og inspirere. De skal ikke begrense, de skal tilføre. De skal være lojale og de skal stille opp. Og det samme gir jeg tilbake. (Jeg er heldig, for sånne venner har jeg også, det jeg driver med nå, er en enkel utsortering. Det er ikke lett, og det tar lang tid.)
Alt dette er så enkelt, så innlysende, men til tider lett å glemme. Selv de mest oppegående og smarte mennesker har en tendens til å la livet styres av lignende holdninger, det er så mange der ute som daglig finner seg i dritt. Å leve opp til helt idiotiske forventninger å være redd for hva andre mener om en til enhver tid, er forferdelig nedbrytende og tidkrevende. En kan rett og slett bli dum av det.
Det kan til tider virke så mye enklere å bare smile søtt, prøve og være alles venn. Men det holder ikke i lengden. Det gjelder og filtrere ut alt rusket, innse at man ikke kan være bestevenn med alle, da vil smilet bli mer ekte. Å finne frem til de rette menneskene er tidkrevende, men verdt det. Kvalitet er så mye bedre enn kvantitet.
Stikkord: forhold, kjærlighet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig, Sex&Samliv&Kjønn | 27 Kommentarer »
