-
Tomhet – legg deg ikke opp i livet mitt!
Jeg er en livsnyter. Jeg er alltid glad, livlig og morsom. Jeg elsker livet og alt det har å by på… Likevel føler jeg meg tom, rett som det er kan jeg bare bli sittende å stirre i veggen i timesvis uten å huske hva jeg har tenkt eller følt. Det er rart, det føles tomt. Men jeg er aldeles ikke tom, jeg er full av liv, full av dritt, full av humor og full av livsgnist. Hvordan kan dette ha seg?
Foto: WeHeartIt
Til tider kan jeg slite med søvnen og, det er ganske ofte egentlig – hvertfall to ganger i uka der jeg ligger oppe hele natten å lurer på hvorfor jeg ikke får sove når jeg er så trøtt, jeg leter etter hva jeg tenker på, men ikke finner noe, så natten brukes til å telle konsentrert ned fra 500 i håp om å sovne av kjedsomhet, det er ikke alltid det funker.
Så hvordan kan det ha seg at man egentlig er i toppform men likevel føler seg så elendig..? Det fnnes ikke noe jeg bør ha dårlig samvittighet for, annet enn at jeg kunne kommet meg oftere på trening og vært glad i salat.
Moren min har alltid latt meg være i fred, hun bryr seg, og stoler på meg. Jeg har nesten aldri følt meg begrenset eller invadert, jeg har stort sett alltid vært fri til å gjøre hva jeg vil. Hun legger seg ikke oppi livet mitt. Så får jeg gjøre mine feil helt for meg selv og lære hva jeg måtte ønske.
Foto: NevergiveUp
De som mener noe om kjæreste, eller hvem jeg omgås med, er venner. De som mener noe om hva jeg gjør eller ikke, er venner og kjærester. Det er også de som synes jeg drikker for mye. Om mitt liv er usunt, destruktivt og så videre. Vektmesig så har jeg ikke vondt av å leve litt usundt, jeg klarer ikke bikke over 53kg på vekta uansett- så jeg spiser det jeg vil og drikker det jeg vil.
Jeg har lyst til å forsvinne, det skjer en gang i mellom, og går som regel fort over.
Jeg foretrekker helt klart mennesker som har meninger. Men jeg synes for så vidt enkelte kunne gjort meg den tjenesten at de ikke mente noe om det mennesket jeg velger å ha i min seng. Jeg er ikke ute etter din mening om jeg ikke spørr eller lufter en del av mitt privatliv. Så hva du tror du observerer og det du tror du vet, det kan du ta med deg bort fra meg. Hadde du enda vært en venn, du er bare en jeg vet hvem er og jeg har ikke lenger nummeret ditt lagret.
Stikkord: tomhet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 16 Kommentarer »
Skriv en kommentar!
Folk er ofte veldig ivrige etter å uttale seg om andre. Hvorvidt de faktisk vet hva de snakker om, det betyr tydeligvis ikke så mye. Synd at du blir utsatt for det, for det kan være ganske slitsomt!
Håper du klarer å få lit ro i sjelen snart, det er ikke godt å ha det sånn..
Jeg vil ikke at du skal ha det sånn søte <3 Jeg håper du snart klarer å overse hva alle andre mene og faktisk kose deg :)
Stor klem! <3 <3
Kan jo hende det er noe i underbevistheten som ligger og lurer. Jeg hadde en del i barndommen som jeg holdt inne, og det gjorde at jeg slet som du beskriver her. Ting føltes bra, men det var liksom noe som skurret. Kanskje en time hos psykolog kunne vært noe?
@ Linn Jones: Det har vel mer med nåværende livssituasjon og ikke gammelt… Men det er jo uvant, så derfor forstår jeg ikke helt..
Sånne mennesker som blander seg i andres liv er fryktelig irriterende. Desverre finnes det ganske mange av de:/
Hei min venn:) Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver så veldig billedlig. Det er ikke godt å ha det sånn. For meg hjelper det godt å skrive. Skriv ned alt. Er det ingenting der så skriv det da. Det kan hjelpe.
Og folk som legger seg borti ting de ikke har noe med, har ikke noe eget liv. De må leve andres og bør ta en lang fart og drite i akkurat det!
Du blir husket på av meg, jeg bryr meg. Bruk meg om jeg kan hjelpe;)
Vargen
sv: Jepp, jeg har nettop kjøpt meg Iphone. Er veldig fornøyd :)
Jeg elsker slike personlige innlegg! Du har kanskje gjort det allerede, men snakk med vennene dine eller typen om det som plager deg? Godt å dele slike ting. Vet ikke om det er meningene til den personen du sikter til, men det høres slik ut.
Kjempeflott skrevet syns nå jeg. Personlig og fint, og jeg kjente meg igjen igrunn. Er sånn, at man smiler og er glad og er egentlig lykkelig, men kan rett og slett være tom. Men etter en nedtur kommer alltid en opptur, uansett. Og folk og meninger.. Ah, man kan bli gal til slutt. Er jammen ikke lett å prelle de av som vann heller.
Jeg kjenner meg godt igjen i flere av punktene. Folk er alt for opptatt av å prate, og de snakker villig om ting de ikke har noe kunnskap om. Folk er alt for flinke til å annta det ene og det andre. Liker godt “assume, makes an ass of u and me”.
Tilstanden kallers for “hverdag”. Det har en tendens til å gå over, så kommer det tilbake igjen. Hang in there honey :-)
Humøret går i baner hos de fleste. Rart det der, i ene øyeblikket er man på topp, i andre er man på bunn. Hadde vært fint å slippe unna hjernen noen timer ;)
God bedring :)
SV: Tusen takk for det! Og du har fått det så fint her inne nå, synes jeg! :)
Jeg kjenner meg igjen i den delen som omhandler å bli smått deprimert, melankolsk osv… jeg tror de fleste har det sånn av og til. Det er tungt når det står på. Særlig når du i bunn og grunn syns livet ditt er greit, og ikke trenger gode råd fra folk som tror de vet hva de prater om..
vanskelig balansegang: Bryr man seg eller blander man seg?
Noen ganger vil man at folk skal spørre, andre ganger vil man at de skal holde seg unna. Noen ganger har man i det lange løp godt av at folk blander seg, selv om man helst ikke ønsker det der og da.
Er det best å oppleve at noen blander seg en gang for mye, eller å oppleve at det aldri er noen som bryr seg?
@ mka: Jeg ser poenget ditt.. Men, privatliv er privatliv – og enkelte ting har ingen noe med å blande seg med.. =) Man må bry seg på den riktige måten, eller la det være.. Jeg er kanskje litt hard og setter endel krav. Men jeg velger kvalitet fremfor kvantitet også når det gjelder venner =)