-
SELVUTSLETTELSE?
En selvutslettelse er fraskrivelse fra alt ansvar, et jevnt over ønske om å ikke eksistere, i slike øyeblikk finnes ikke verden lenger, alt som betyr noe, er egen elendighet. Kanskje angsten har nådd den grensen hvor en ikke lenger vet om annet enn egen pine, at man rett og slett ikke er i stand til annet enn å kverne på sine egne traumer. Og angsten, er brutal, den skal ikke undervurderes, den kan lamme hele kroppen. Det som skjer i hodet, kan gjøre hver muskel i kroppen ubevegelig, det kan gjøre en fysisk ute av stand til å røre på seg. Sånne utslag får meg til å lure på om evnen til selvutslettelse hos et menneske er sterkere enn alt det positive. Menneskehjernen, er så utrolig fascinerende.
Foto: TOSOMMERFUGLE.BLOGSPOT.COM
Men om et menneske kan bli lam på grunn av angst, kan hjernen få hjertet til å stoppe?
I noen få korte sekunder lurte jeg på hvorfor man skulle frata et menneske retten til å ende sin elendighet? Slike tanker burde jeg ikke en gang skrive ned. Ingen har selv valgt sin eksistens, men bare ved å være har vi forpliktelser. Vi har mennesker rundt oss, de bryr seg, skal man virkelig overføre sin elendighet til dem ved å kutte pulsåren?
Jeg mener at selvmord er en av de mest egoistiske handlingene en kan begå.
Men likevel har jeg ingenting å si, jeg vet ikke hvordan det er å leve med slike tanker, jeg vet ikke en gang om jeg klarer å sette meg inn i det. Og noen ganger lurer jeg på om ønske om å dø egentlig er så fullstendig hos enkelte som det kan virke. Hvorfor forteller de om det i så fall? Det er så motstridende, samtidig som de ønsker å forsvinne, lager de planer, og snakker om neste ferie. Jeg tror ikke det er døden de virkelig ønsker. Og ønsker man virkelig det når man tar den dramatiske avgjørelsen og hopper foran et tog? Tenker man at alt stopper der? Eller går det videre? Menneskene som stimler rundt, begravelsen, alle reaksjonene, at de havner i sentrum, at de vil bli husket, om det så bare er i ren sympati, eller den totale anger. Altså det motsatte, de ønsker ikke å gjøre slutt på sin eksistens, men at noen legger merke til den.
Foto: ONIONMAG.NO
Jeg har i grunn ikke tenkt så mye på dette, men det jeg egentlig lurer på, er hvordan man skal forholde seg til sånt? Om noen forteller meg at de ikke vil leve, tror jeg rett og slett ikke på dem. Jeg ser bare det store ropet om hjelpt og jeg kan ikke gjøre noe, for jeg aner ikke hva. Jeg har heller ikke muligheten til å være med på den ondartede tankekvernen enkelte mennesker kjører. Ikke tror jeg det har noe for seg heller. Kanskje det er jeg som er den store egoisten her? Men jeg er jo ikke profesjonell.
Men om noen ber meg ut på kino eller øl, da er jeg med, om det letter noe som helst, er usikkert, men det er sånn jeg fungerer.
Stikkord: angst, depresjon, egoisme, selvmord
Postet i Personlig, Samfunn | 22 Kommentarer » -
Hvorfor vil så mange bli kjendis?
Noen mennesker gjør alt for å bli kjendis. De blir med på de rareste tv-programmer, de har sex på tv, de kommer med uttalelser de egentlig ikke mener, men som de vet skaper oppmerksomhet.
Foto: FILMWEB.NO
Mer interessant er egentlig grunnen til at folk så gjerne vil bli kjendis. Jeg tror nemlig ikke at alle har samme grunn.
Mange vilnok bli kjendis av den enkle grunn at de liker oppmerksomhet, de liker at det handler om dem. Andre tenker på pengene og livet de skal leve evig i luksus. Og for noen handler det om å finne en ny hverdag, en hverdag de tenker er bedre enn sin egen. Det handler om å finne et sted hvor gresset er grønnere og alle er lykkelige. Mange tenker at som kjendis blir nesten alle problemer borte. Men de glemmer at nye problemer oppstår.
Det er stor forskjell på å være glad i oppmerksomhet og å være PR-kåt. Selv vil jeg gjerne være festens midtpunkt, men ønsker helst ikke å være på forsiden av avisen.
Når man først har kommet seg inn i kjendisboblen er det nok vanskelig å komme seg ut. For meg er det rart at så mange vil inn i kjendislivet…
Q: Hva tror du? Hvorfor vil så mange bli kjendis?
Stikkord: berømmelse, kjendis
Postet i Debatt | 11 Kommentarer » -
Tomhet – legg deg ikke opp i livet mitt!
Jeg er en livsnyter. Jeg er alltid glad, livlig og morsom. Jeg elsker livet og alt det har å by på… Likevel føler jeg meg tom, rett som det er kan jeg bare bli sittende å stirre i veggen i timesvis uten å huske hva jeg har tenkt eller følt. Det er rart, det føles tomt. Men jeg er aldeles ikke tom, jeg er full av liv, full av dritt, full av humor og full av livsgnist. Hvordan kan dette ha seg?
Foto: WeHeartIt
Til tider kan jeg slite med søvnen og, det er ganske ofte egentlig – hvertfall to ganger i uka der jeg ligger oppe hele natten å lurer på hvorfor jeg ikke får sove når jeg er så trøtt, jeg leter etter hva jeg tenker på, men ikke finner noe, så natten brukes til å telle konsentrert ned fra 500 i håp om å sovne av kjedsomhet, det er ikke alltid det funker.
Så hvordan kan det ha seg at man egentlig er i toppform men likevel føler seg så elendig..? Det fnnes ikke noe jeg bør ha dårlig samvittighet for, annet enn at jeg kunne kommet meg oftere på trening og vært glad i salat.
Moren min har alltid latt meg være i fred, hun bryr seg, og stoler på meg. Jeg har nesten aldri følt meg begrenset eller invadert, jeg har stort sett alltid vært fri til å gjøre hva jeg vil. Hun legger seg ikke oppi livet mitt. Så får jeg gjøre mine feil helt for meg selv og lære hva jeg måtte ønske.
Foto: NevergiveUp
De som mener noe om kjæreste, eller hvem jeg omgås med, er venner. De som mener noe om hva jeg gjør eller ikke, er venner og kjærester. Det er også de som synes jeg drikker for mye. Om mitt liv er usunt, destruktivt og så videre. Vektmesig så har jeg ikke vondt av å leve litt usundt, jeg klarer ikke bikke over 53kg på vekta uansett- så jeg spiser det jeg vil og drikker det jeg vil.
Jeg har lyst til å forsvinne, det skjer en gang i mellom, og går som regel fort over.
Jeg foretrekker helt klart mennesker som har meninger. Men jeg synes for så vidt enkelte kunne gjort meg den tjenesten at de ikke mente noe om det mennesket jeg velger å ha i min seng. Jeg er ikke ute etter din mening om jeg ikke spørr eller lufter en del av mitt privatliv. Så hva du tror du observerer og det du tror du vet, det kan du ta med deg bort fra meg. Hadde du enda vært en venn, du er bare en jeg vet hvem er og jeg har ikke lenger nummeret ditt lagret.
Stikkord: tomhet
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 16 Kommentarer » -
TATOVERINGER!
Det noe sexy med gutter som har tatoveringer – gjerne fler – og store. Jeg synes at det gjør dem litt barskere. Litt mer menn. Jeg vet ikke hvorfor. Men det er likevel ikke alle som kler det, og grensen for sexy og trashy er hårfin både blant kvinner og menn.
FOTO: TATOVERINGSGUIDEN.COM
Så hva i allverden tenker folk med, eller tenker de i det hele tatt, når de utsmykker seg med disse grusomme symbolløse kunstverkene halve Norge har på kroppen? Hvor er alle de flotte tattisene tatt veien? Vell, de sprader ikke rundt omkring i Osloby – hverken i byen, på stranda eller ute på øyene…
Og hva er dette tullet alle sier om at “Men disse stjernene betyr så mye for meg”, “Disse potene symboliserer katten min som jeg hadde som liten”, “Jeg lever for Prodigy” jeg kan holde på i dagesvis. Hvor mange av oss hører på den samme musikken eller har de samme meningene som vi hadde for 5, 10, 20 år siden? Ikke så mange nei.. Det måtte vel i så fall være at man velger noe universelt og bestandig, så som “Gud er god” eller “Arbeiderpartiet Ruler” – men disse tingene kan jo også endre seg eller få redusert sannhetsgrad. Hvis jeg skulle foreslå noe som er absolutt sant og bestandig, måtte det bli noe som “Jeg skal dø” eller “Jeg må betale skatt”. Det er bare disse tingene som er absolutte, andre ting endres over tid.
Dette er hva sommeren hittil har vist meg – STYR UNNA! Og ikke heng deg på tattoveringsmoten – før du vet ordet av det, er det turn off. Vær kreativ!
- KINATEGN: Hovedregelen er enkel, kan du ikke mer enn 10 kinesiske ord – ikke gjør det
- POTER : Jenter som absolutt skal ha en pote eller to kan vel likevel tatovere en katt som holder poten sin på venusberget rett over startknappen deres. Da har den i det minste fanget mus og vil ikke sulte resten av livet heller. Så kan du samtidig melde deg inn i dyrebeskyttelsen for å ha reddet livet til en katt. Livets gode gjerning! Det kaller jeg tatovering med mening (?)
- BAMSE/DELFIN/TWEETY: Uff, jeg skal innrømme jeg syntes Tweety var søt – den gangen jeg var 8år. Delfiner er fine dyr men de hører til i havet, ikke på en hårete legg eller sirklende rundt navlen.
ROSE: Ship Oh Hoi! Så lenge du faktisk ikke ER skipper – HARRY!
PIGGTRÅD rundt overarmen:
TRAMP STAMP: Det er det kallenavnet på tatoveringer bak på korsryggen er. Ingenting er styggere enn en tribal som “dekorer” korsryggen. Det oser jentetur til en slibrig partyøy som 16åring. Det er bare så synd at huden strekker seg og innen du er fylt 20 er tattisen din sprekkete og deformert.
NAVNET på barna dine: Antagelig drit kult for lille William når han blir 20, 30, 40 år!? Og, siden du allerede har dekt begge underarmene med de to første barna. Hvor skal den lille nye få plass henn?
MAMMA & PAPPA: De aller fleste er glad i mamma’n og pappa’n sin. De trenger ikke få en hedersplass på kroppen din fordet. Husk, det holder at de har skapt kroppen din.
HJERTER I TRUSEKANTEN: Hva skal de bety? At du digger underlivet ditt? Eller symboliserer de tre hjertene dine tre første sexpartnere?
PORTRETT AV FAMILIEMEDLEM: Har du ikke kamera eller fotoalbum? Er du ekstra kul kan du tatovere Jesus kline med Mohammed. Da tar du for deg integreringspolitikk også og kan skryte av å ha gjort ditt for det fargerike felleskapet.
STJERNER: Ta deg en titt på himmelen, eller få deg en jobb i underform der du kan streve deg opp på karrierestigen så får du deg stjerner!
Når det er sagt: Jeg elsker Kat Von Dee. Blekket gjør henne enda råere. Og Rihanna…? Jo flere tattiser hun har, jo gladere blir jeg i henne.
Q: Tatoveringer stygt eller fint?
Stikkord: tatovering
Postet i Debatt | 27 Kommentarer » -
Barbariske henrettelser og undertrykking!
I Iran skal to-barnsmoren Sakineh Mohammadie Ashtiani (43) steines ihjel
I Iran skal en to-barns mor steines i hel. Kvinnen har ikke begått noen alvorlig forbrytelse. Hun ble i 2006 dømt til 99 piskeslag for utroskap. Hun ble presset til å tilstå utroskapet under piskingen, men trakk senere tilståelsen. Saken ble gjenopptatt i september samme år, i forbindelse med drapet på hennes mann. Hun ble dermed dømt til døden (ved steining) for utrokap og for å ha hatt umoralske forhold med mennene som skal ha vært involvert i drapet på ektemannen.
FOTO: Dagbladet - Thierry Roge, REUTERS/SCANPIX
Nå trygler barna hennes om hjelp. Generalsekretær Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, reagerer sterkt på at Ashtiani skal henrettes ved steining. Han krever at utenriksminister Jonas Gahr Støre gjør det samme. UD sier de akter å reagere og skal følge opp og har idag innkallt Irans ambassadør til hastemøte om dødsstraffen som endte med en advarsel til Iran..
For ikke lenge siden ble en 13 år gammel somalisk jente steinet til døde av militante islamister etter å ha forsøkt å anmelde tre menn for voldtekt.
Vi må ikke godta undertrykking og kriminelle handlinger. Vi må heller ikke godta en kultu som synes det er greit å gjennomføre æresdrap på sine døtre. Vi kan heller ikke som samfunn godta at kvinner blir tvunget til å gifte seg mot sin vilje. Et sted lever en 13-år gammel jente i livsfare. Hun er på rømmen etter å ha blitt forsøkt tvangsgiftet av sin far.
FOTO: Aftenposten - MARCUS BRANDT / AFP PHOTO
Mohammadreza Haddadi er fra en fattig familie som tok på seg skylden for et drap da han var 14 år og 9 månender gammel.Fordi drapsmennene lovte ham mange millioner og at han pga sin lave alder ikke kunne henrettes. Men slik ble det ikke. Hans henrettelse har vært utsatt 4 ganger tidligere. Nå har faren hans motatt et brev, og guttungen skal henges Onsdag 7.juli.2010
Det er utallige slike historier!
Q: For eller imot dødsstraff?
Q: Hvordan kan vi bekjempe denne undertrykkingen og urettfedigheten?
Stikkord: dødsstreff, henrettelse, undertrykking
Postet i Debatt, Nyheter, Samfunn | 26 Kommentarer »
