-
Er du skeiv?
(VGNett) Skeive dager er det største kulturarrangementet med homoprofil i Norge. Årets parade legges om Grønland. Noen mener det er tilfeldig. Andre hevder det ble endret etter at det homofileparret ble slått ned på åpen gate i fjor.
Foto: SKEIVEDAGER.NO
Det er fremdeles homofobi blant noen etnisk norske, og blant konservative kristne er det relativt store grupperinger som er i mot flere av homofiles rettigheter grunnet sin tro. Synlighet er alfa og omega. De som har fordommer trenger å se dem, uansett om dem er fordomsfulle bygutter eller fordomsfulle bygdegutter, konservative kristne eller konservative muslimer.
Vi kan være så ærlige å innrømme det: innvandringen, særlig fra muslimske land, har gitt de homofile en tøffere vei for å oppnå full aksept i samfunnet, og større grunn til bekymring for framtiden. Jeg tror de fleste som frykter å leie hender på åpen gate i Oslo av frykt for vold, er redde muslimer. De kristne konservative miljøene ville aldri brukt vold, det er faktisk større sjanse for at sekulære etniske nordmenn ville slått.
Jeg føler til tider at vi er litt redde for å kritisere islam, mens det er veldig enkelt å kritisere Torp, Ottosen og andre konservative kristne. Det er så lett å bli stemplet som innvandringsfiendtlig, muslimhater eller rasist om man uttrykker seg negativt eller setter fingeren på problemer innenfor denne religionen.
Det er skumlere å latterliggjøre islam enn kristendom, man blir jo fort drapstruet om man tegner Muhammed eller på annet vis tuller med islam. Av disse grunnene er det lettere å holde munn om muslimer og heller kritisere kristne.
Uansett, tilbake til paraden. Mellom 4000 og 5000 mennesker deltok i årets parade, mens rundt 50.000 sto langs paraderuta som tilskuere, opplyser Oslo politidistrik til Tv2.
Fikk du med deg herlighetene i år???
Stikkord: fordommer, homofili, parade, religion
Postet i Samfunn, Sex&Samliv&Kjønn | 47 Kommentarer » -
KONKURANSEINSTINKT
Alle sier hele tiden at det er slik verden er og at det er best å tilpasse seg og forholde seg til det, ellers vil man aldri klare seg. Jeg hører det så ofte at det er kvalmende, jeg forstår at det er en frase de ikke helt vet hva innebærer. Jeg forstår også at de med argumenter som at “alt er en konkurranse” tror de har lov til å overkjøre og oppføre seg som drittsekker mot andre.
Foto: PHOTOSIGHT.ORG
Selv synes jeg det er viktig å bli flink, men ikke bare det, en må fremstille det en kan på en god måte, lage riktig innpakning og på den måten gjøre det lett tilgjengelig for mennesker, slik at en kan nå flest mulig. Om det er det som er hensikten da naturligvis. For hva mennesker legger i “å klare seg” er jo selvfølgelig veldig varierende, men jeg får inntrykk at mange mener at det innebærer og ha det materielt sett bra og ha noe å gjøre som holder livet i gang og ikke dreper en fullstendig
Det er det samme hva det gjelder eller i hvilken sammenheng, men jeg jobber ofte med å gjøre mine meninger og holdninger forståelige for andre. Det er ikke alltid så lett og det er ikke alltid jeg får det til. Jeg har forstått at enkle ord fungerer, lette underholdende historier, jeg vet at forskjellige mennesker vil ta forskjellige poeng, at noen vil trekke konklusjoner eller dra ut meninger som overhode ikke er formulert, kanskje fordi jeg var uklar, lagde plass til det, eller at de rett og slett tenker på en helt annen måte enn meg. Jeg har mer enn en gang opplevd at noen har begynt å argumentere mot noe de har antatt at jeg har ment, at de selv har trukket konklusjoner om meg eller mine meninger som de mener jeg må klargjøre.
Alt i alt handler det om å være tydelig og folkelig nok, fengende, men også på flere lag, noe som også kan appellere til flere. Bruke sin personlighet, alle sine særpreg på godt og ondt, bruke hver minste lille ting man har laget og skapt, ta frem myter og eventyr en fikk fortalt når en var liten, bruke samtaler, høre på andre uten å avbryte for mye, kanskje noen har noe å tilføre selvom de “kommer fra en annen planet”? lese bøker og se mest mulig, men ikke minst, være aktiv og flink til å sortere ut sine kilder, være kritisk til alt. Og det er ofte slik at mennesker som har vært igjennom mye har mest å komme med, om de bare får komme til ordet blant alle de brautende som har lært seg oppskriften med fin innpakning uten å ha så mye å formidle. Er man helt tom for ideer, er det stort sett bare å bruke virkemidler som sex, dop og vold, fungerer alltid, jeg lover. For min del fungerer det best om de har en interessant vinkling, men det er absolutt ingen nødvendighet om man har kommersielle interesser.
Jeg føler at jeg kan noe av dette, å vinne en konkurranse har jeg aldri hatt som mål, ikke før,
Jeg har aldri kommet til den konklusjon at jeg ikke kan, at jeg rett og slett er middelmådig dårlig og ikke forstår det eller ikke eier talent, det har i så fall ikke vart så lenge om gangen. Når noe jeg lager eller gjør ikke er bra nok, vet jeg med meg selv at jeg kunne ha gjort det bedre, jeg vet at hvis jeg jobber mer, vil det alltid bli bra, i noen tilfeller må jeg jobbe veldig mye, og hvis det absolutt ikke går, finner jeg på en ny vri.
Det er så mye jeg ikke kan. Jeg vet for eksempel at jeg ikke har så bra stemme, den er ikke hva man kaller fager, men hvem har i grunn fager stemme? Bob Dylan har jo gjort en karriere. Nå skal ikke jeg gjøre karriere innen sang, det holder å synge med den stemmen jeg har til konserter å slik når ikke så mange hører meg likevel.
I går innså jeg at det går an å jobbe dag og natt med en ting, uten at resultatet blir bra nok, jeg innså også at jeg ikke likte å ”bare” være blant de beste, jeg ville være best. Men den skled inn rett foran meg i siste liten, så gjennomført og veldig bra, jeg nedverdiget meg til og med til å sammenligne, mitt ble sjuskete og middelmådig, svakhetene ble tydelige og jeg irriterte meg grenseløst over at jeg ikke hadde sett det før.
Sånn kan det gå. Nei, jeg tror nok ikke jeg er noen dårlig taper, jeg vet når jeg er slått. Og jeg savner virkelig å bare sitte ute med en kald øl uten å tenke på noe som helst, jeg ønsker meg tilbake den ”slacker” holdning som jeg dyrket så grundig og gjennomført. Jeg vil ikke sitte med skuldrene heist opp til under ørene resten av livet.
Stikkord: konkurranse, kunnskap
Postet i Personlig | 2 Kommentarer » -
Drita fulle hamstere!
(VGNett) Late hamstere drikker mer alkohol enn aktive hamstere.
Ett knippe amerikanske forskere har visstnok brukt hamstere i forsøk på å finne metoder som demper suget etter alkohol, og dermed så tror de dette også fungerer for oss mennesker. Hvilke mennesker da undres jeg? De med et overdrevent inntak av alkohyler, såkalt alkoholikere, eller gud og vær mann i gata?
Foto: WEBBEN (Sorry mista linken)
Selv har jeg et godt forhold til alkohol, og jeg tar endel glass rødvin fordelt på ukens syv dager, og jeg ender også en gang i ny og ne på by’n. Om sommeren er det øl og rosè som er tingen, mens i de kalde årstidene er det deilig å krype under pleddet med et glass rødvin.
Mennesker med et sundt forhold til alkoholholdig drikke kjenner ikke suget etter alkoholen, det er vel mer smaken av ett glass vin eller en iskald øl i sommersola man kjenner higen etter?..
Forskerne har latt en gruppe hamstere få løpe så mye de vil i et hjul, samtidig som de til enhver tid kunne velge mellom drikke med 20 prosent alkohol, eller rent vann. – Jo mer hamsterne sprang, desto mindre alkohol drakk de. Hos de latere hamsterne, som sprang mindre, så vi et økt sug etter alkohol, sier forsker David Glass
Dette er vel ikke noe banebrytende eksperiment, og kunne vel lett vært forsøkt på mennesker istedenfor de stakkars dyrene som ikke lever lenger enn rundt 2år. Trenger da ikke forkorte leveårene enda mer(?)
Stikkord: alkohol, avhengighet, forskning, trening, VG
Postet i Animals, Nyheter | 7 Kommentarer » -
PINLIGE ØYEBLIKK!
Noen ganger får jeg sånne øyeblikk, ting jeg ikke vil tenke på, saker jeg vil glemme dukker ufrivillig opp, det er helt tilfeldig hva som bringer det frem. Det er stygge hendelser, pinligheter jeg helst vil glemme, ting jeg ønsker ikke har skjedd, noe jeg ikke orker å tenke på. Det kan være noe som skjedde sist sommer, eller små ting fra videregående, noe som skjedde i fylla, kanskje noe jeg har gjort med eller mot en person eller ting jeg har sagt som har blitt misforstått.
Foto: FETTNERD.ORG
Jeg har en rekke pinlige øyeblikk lagret i min erindring. Når hukommelsen uoppfordret bringer opp slike hendelser, kan jeg fordype meg i det, krympe meg og bli liten, forsøke å presse det bort, lete ivrig og febrilsk etter avsporing, gripe fatt i første enkle lille ord som måtte få meg til å assosiere videre og la hendelsene forbli glemt i mørket, slik at de igjen kan dukke opp og spøke i upassende øyeblikk.
Men hva er det jeg har gjort, eller utsatt meg selv for, som gjør at jeg reagerer på en slik måte hver gang de kryper opp mot overflaten? Og hvorfor bryr jeg meg? Jeg klarer ikke å la være, det slår uventet ned, jeg tror det er god gammeldags skamfølelse. Om jeg har gjort noe som går utover mine oppfatninger av hva som ter seg eller ikke, vil det slå tilbake, det har ingenting å si om det er noe ”alle vet” eller ikke. Det er skyldfølelsen som brer seg og tar overtaket i korte små tidsrom.
Det er ingen nytelse i disse øyeblikk, men jeg føler en slags tilfredstillelse i det øyeblikket jeg faktisk klarer å si det høyt, fortelle det videre, så kan jeg le av det, ironisere, skape avstand og gjøre det ubetydelig.
Sammen med venninner kan vi grave frem det verste som vi gremmer oss over, vi kan forsøke og overgå hverandre. Det er morsomt helt til noen sier; ”oi, gjorde du virkelig det?” og det blir stille. Men enda så vemmelig det høres ut, liker jeg disse morbide former for samtaler, det er en merkelig form for åpenhet jeg opplever sjeldent, om brudd i vennskapet skulle skje, vil ikke ordene komme videre, en kan ikke si noe uten å rippe opp i egne ting.
Men alt kommer ikke frem, alle holder sitt tilbake, det er begrenset hvor langt ned i grumset man egentlig vil grave sammen med andre.
Det er også så forskjellig hva mennesker finner ubehagelig, hva noen beskriver som veldig pinlig, er noe jeg ikke ville reagert på i det hele tatt. Eller omvendt, hva et menneske skryter av, hva en person sier om seg selv for å fremstå som spennende og interessant, kan gi helt motsatt effekt, og alt jeg ser er en stakkarslig, pinlig og skjendet person.
Og selvsagt har tanken slått meg, hva om jeg skriver det ned, hva om jeg lar andre lese det? Vil jeg virkelig meg selv så vondt? Eller, kanskje noen ville tenke, er det ikke egentlig nok av det skrevet ned her fra før kanskje?
Men nei, jeg har så vidt rørt en liten overflate og i det øyeblikket jeg skulle glemme at jeg er et menneske, at det er meg selv jeg bretter ut og ikke en eller annen oppdiktet person, og at det kanskje kan sitte et og annet individ der ute som leser, er jeg ille ute. Slik åpenhet ville bare blitt flaut og grusom. Men jeg vakler gjerne litt i grensesonen.
Stikkord: pinlighet, skam
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 6 Kommentarer » -
IRRITASJON #6 Helt tilfeldig – uheldig
….bloggere som “glemmer” å sette opp bildene sine pent, ofte ser det ut som dem bare er kastet inn på siden. Hjelper ikke med pent design når innholdet er rotete og uorganisert.
….at jeg ikke vet hvem det er som følger meg på bloglovin(?)
….vuvuzela-trompeten som ikke forbys OG at den har ankommet Oslo.
….bloggere (topp) som klage over at man er godt likt, og ønsker seg et privatliv. Hvis du synes det er så grusomt å være populær og kjent, da synes jeg personlig du skal trekke deg ut av rampelyset og slutte å blogge, i og med at dette er din store kunst. Slutter du å blogge blir du glemt som gårsdagens realitykjendiser!
….stygge tatoveringer, helst nede på korsryggen. Det oser 16år, på tur i Ayia Napa med jentene, knuller noen svette grekere, drar på seg herpes og kommer hjem med gaven som gir av seg selv!
….sv-kommentarer som ikke inneholder annet enn et svar på det du nettopp har kommentert.
….folk som tar med kofferter og store bagger på shopping. Lås det inn i et skap på Oslo S. Det er ikke plass til deg og all bagasjen din i rushen!
….hunde-eiere som absolutt ikke skal ha beistet sitt i bånd selvom det er båndtvang. Det er ikke alle som synes “nurket” ditt er noe særlig til hund når den kommer siklende/ronkende/bjeffende oppover beinet.
Stikkord: Irritasjon
Postet i Irritasjon | 19 Kommentarer » -
HEROIN!
Støtt ser og møter jeg narkomane, ikke så rart siden jeg bor i Oslo og ferdes gjennom Grønland og Tøyen daglig. Jeg hører folk prate om tilbakefall, «Men det var bare et lite et». De sier «å var det bare heroin, det var bra for det var rent». Rent hva da? Ren gift? Jeg har møtt folk med oppsvulmede armer etter bomskudd med rohypnol. Jeg ante ikke at man kunne sette slikt i blodårene en gang(?). Men det meste kan vel gå, og fantasien har ingen grenser, ikke narkomane heller…
Foto: VG - Tore Kristiansen
Verdens Gang skriver idag at leger skal få gi heroin til de tyngste misbrukerne og både politi, psykiatere og frivillige organisasjoner reagerer. En rekke politikere ønsker ikke lenger å straffe misbrukere, men gi dem behandling. Er det bra med gratis heroin? Blir man kvitt kriminaliteten, vil langerne og heroin baronene forsvinne? Og hva med misbrukerne som ikke går under de tyngste, de vil vel fortsatt ha sin dose med ren gift?
Jeg er usikker på hva som skal til for å få en plass på avvenning, jeg vet heller ikke hvor mange plasser det er, antagelig er det fullt og jeg aner ikke hvor langt nede en er nødt til å være heller, men jeg er ganske så sikker på at en må ha slitt i stykker det meste rundt seg og helst ikke ha noe igjen. Hva med å få flere inn på avvenning?
Likevel tenker jeg at med en slik familie som noen av dem har, ville jeg også kjørt meg selv i grøfta og begått selvmord for lenge siden. Å komme tilbake til noe slikt kan gi den mest viljesterke personen tilbakefall, en er heldig om en har venner som fortsatt er der. Noen undrer seg over at mennesker velger Jesus når de kommer tilbake fra heroinavhengighet, det synes jeg er rart. Finnes det noen andre enn den kristne frelserne som venter når en er ferdig? Er det i det hele tatt andre som bryr seg?
Jeg skjønner at mennekser tar avstand. Alle mener det hadde vært riktig så bra om vedkommende kom nykter tilbake så alle kunne bli venner og familien kunne gjenforenes. Men det var dette tilbakefallet da, ting har en tendens til å gå til helvete… Så da er det kanskje likegreit å la de tyngste få sine brukerdoser under kontrollerte former?
Q: Hva tror du?
Stikkord: avhengighet, heroin, narkotika, VG
Postet i Debatt, Samfunn | 44 Kommentarer » -
SKAMFULL
En frase, en talemåte, en fast repeterende vending som har mistet sin betydning. Jeg har noen av dem, og en del bunner ikke i noe sant en gang. Noe startet ironisk, men repeteres så mange ganger at jeg glemmer ironien og vet ikke hva det betyr lenger.
Foto: Aftenposten - ISTOCK
En gang ble jeg beskyldt for å være politisk korrekt, det var sikkert ment som et slags angrep på meg. Siden føyet jeg ofte ironisk til at jeg var jo så politisk korrekt, og hvis jeg virkelig skulle plage, var det jo lett å forstå hvor man skulle dytte, det er jo intet som terger mer enn snusfornuftig liksom korrekthet. Men er jeg virkelig politisk korrekt? Nei ikke så veldig i grunn, jeg er ganske så flåsete.
”Jeg har ingen skam i livet” er også en frase, selvfølgelig, jeg har masse skam i livet. Hva det nå vil si. Det er bare ikke alltid jeg merker sperrene og vi har alle forskjellige grenser, men visse ting vil alltid komme sigende tilbake. Og hvis jeg selv delvis har klart å fortrenge mine pinlige handlinger, er det alltid noen andre som vil minne meg på det. På et uventet tidspunkt vil mine synder komme tilbake som et slag i magen og i hodet. Jeg har funnet ut at jeg får bare stå for hva jeg gjør, jeg får bruke det konstruktivt, lage morsomme historier ut av det, le av meg selv. Noe som selfølgelig er lettere å si enn å leve opp til.
Her om dagen var jeg i ett hyggelig lag, det var kveld men lyst ute, vi var ganske mange folk. Plutselig lirer et av menneksene noe ut av seg, et enkelt simpelt lite ord. Det traff, godt og lenge, jeg stilnet, det låste seg fast, i ti langsomme stille minutter holdt jeg kjeft, tanker, minner fra tidligere utagerende mystisk form for festing. Det var for lengst over, jeg har kommet videre, men så måtte denne mannen åpnet munnen, med et simpelt lite enkelt ord klarte han å bringe det frem igjen. Det var ikke det eneste, for det fantes ukjente mennesker der som husket. Det er en vond bekreftelse på en dag hvor fyllenerver og gårsdagens alkoholtåke spøker.
Men jeg lever videre og det er ikke så farlig når det kommer til et stykke. Men jo, jeg har masse skam i livet, så mye at jeg ikke klarer å skrive ned det vesle ordet som slo meg tilbake.
Stikkord: fraser, skam
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 9 Kommentarer » -
Kroniske oppdaterere
Jeg har aldri skjønt helt greia med å poste to-tre-fire-femogseks bloggposter hver eneste dag. Jeg tror jeg følger alt for mange bloggere, eller jeg hadde ikke gjort det om samtlige oppdaterte en gang om dagen eller et par ganger i uken… Særlig nå som det er sommer så har jeg fått meg et sosialt og aktivt liv, til tross for at jeg er arbeidsledig går dagene i ett og noen ganger lurer jeg på hvordan man får tid til å jobbe.
Foto: MISJONSSELSKAP.NO
Anyway, kjære alle dere kroniske-oppdaterere; ro ned litt i svingene, jeg klarer ikke følge dere om dere er så aktive, hva med å putte litt av alle disse seks innleggene i ett eller to bloggposter. Jeg får nesten angst når bloglovin viser meg at åtte-ni av de jeg følger har oppdatert seks ganger på en dag, det er 54 bloggposter det, også er det jo alle de andre som oppdaterer alt fra en gang om dagen til en gang i uka. Jeg vil ikke kutte ut noen av dere – men jeg kjenner jeg ikke får til å lese ALT dere skriver når oppdateringen er så hyppig. Særlig ikke når samtlige poster er tatt rett ut fra VG’s førsteside. Tabloidene leser jeg tross alt hverdag, men kun en gang, det holder for meg…
Så ja, om det er noen som føler jeg ikke “ER” der lenger, som leser, så er jeg det – men jeg klarer ikke å følge like aktivt med på alle disse postene som kommer hver dag.. Jeg har bestemt meg for å luke ut alle dem som poster en gang i uken, eller en gang om dagen å følge de aktivt. Så kan jeg heller scrolle gjennom de kroniske postene når jeg har tid. Det kan da uansett ikke skje SÅ mye på en dag at man må blogge seks ganger?
Q: Hvor ofte bør man oppdatere? Og hvor ofte blogger du?
Q: Klarer du å henge med på alle oppdateringene til folk?
Stikkord: blogg, oppdatering
Postet i Internettliv | 28 Kommentarer » -
IRRITASJON #5: INNESTEMME vs UTESTEMME!
FOTO: Aftenposten - SCANPIX
Innestemme og utestemme blir tidlig innført i barnehagen. Foreldrene overtar senere begrepene når barna blir litt for høylytt! Men hvorfor skal ikke barn læres opp til å leke rolig utendørs også(?)
Nå er vi godt i gang med sommeren. Hageliv og uteliv. Barna har for lengst dukket opp i gatene, tegner paradis, klatrer i trær, sykler, leker gjemsel – men der slutter idyllen. Jeg er overbevist om at det er begrepet “INNESTEMME” som har fått barn til å skrike enda mer utendørs.
Oppsettingen av ordet og bruken av “INNE” gjør at det er vankselig å bruke dette ordet utendørs. Det fåtallet som prøver å dempe ungene, tyr til bruken av “utestemme” mens de skal forklare sine barn at de må bruke “innestemme”.
(Opprørt forelder) – NÅ MÅ DERE BRUKE INNESTEMME UNGER!! NABOENE KLAGER!
(Fortvilet barn) – MEN DU BRUKER JO UTESTEMME SELV JO?!
(Opprørt forelder) – HÆ??? SLUTT Å ROP SÅNN!Så til alle dere foreldre der ute. Barn skal få leke, og barn skal få le og rope også. Men hvor jævla behagelig er det å ha unger skrikende utenfor vinduet, i hagen, løpene etter deg mens du prøver å konversere i telefonen. Unger som roper på mamma og pappa, mens de står 100meter unna. Unger som skriker bare for å skrike fordi nå får de endelig lov. Unger som skriker og hyler og roper og prater med desibel så høy av dimensjoner mens foreldrene roper og skriker tilbake; “Nå må dere være stille unger!!!!” Foreldre som roper og skriker etter barna sine fordi de ikke gidder å gå bort å ta tak i dem å forklare rolig at nå må man roe seg ned, men skriker gjennom hele nabolaget at de må være stille så ikke naboen kommer å klager på høylytt leking. Er ikke “innestemme” et begrep for voksne også?
At minus og minus blir pluss i mattematikk. Det betyr ikke at utestemme og utestemme blir innestemme!
Stikkord: barn, innestemme, Irritasjon, oppdragelse, utestemme
Postet i Irritasjon | 11 Kommentarer » -
Hva sier boligannonsene egentlig?
Lær deg hva boligannonse formuleringene egentlig betyr. Da blir du ikke like skuffet når du trapper opp på visning.
Skjermet: Du kan regne med lite innsyn på grunn av hekker eller gjerder, men du kan ikke regne med at boligen ligger på en stor og romslig tomt. Og utsikt er det neppe heller.
Populært område: Overpriset.
Sjarmerende enebolig: Gammelt utslitt råttent hus. Må pusses opp for det samme som boligen koster.
Sjarmerende med sjel: Samme som sjarmerende enebolig. Det er også sannsynlig at ikke alle som «bor» der har flyttet ut.
Renovert bolig: Kjøpt som sjarmerende bolig. Lagt ned masse tid og penger i boligen. Rør og elektrisk anlegg tuklet med av ufaglærte. IKEA-innredning. Selger for å tjene penger.
Langt mellom veggene: Her er det ikke høy kvm, men åpen løsning
Lukket garasjeanlegg: Boligen ligger i et kriminelt belastet område.
Trendy leilighet: All innredning kjøpt på IKEA.
Lys og åpen: vilt mye innsyn, gjerne fra fortau. Hele leiligheten er hvitmalt.
Prosjektert bolig: Halvfabrikat som blir mye dyrere enn først antatt. Usikker innflyttningsdag.
Spennende løsninger: super upraktisk.
Innflyttningsklar: I så dårlig stand at de som bodde der har flyttet allerede.
Innholdsrik: Inneholder masse gammel dritt som eier ikke vil ha lengre.
Romslig: Stor stue. Alle andre rom er bittesmå. Åpen stue/kjøkken løsning.
Lettstelt: Lite. Tilrettelagt for bruk av microfiber mopp.
Åpen kjøkkenløsning: komfyr i stua.
Barnevenlig område: Masse bråk og støy. Påberegn skader på bil og eiendom fra barn. Utagerende festing tolereres ikke av naboene.
Et område i vekst: byggeområdet.
Attraktivt belligenhet: Grünerløkka har vokst seg langt opp på Torshov. Alexander Kielland plass blir St. Hanshaugen, og Frogner utvider seg stadig.
Hyggelig strøk: dritmye dugnad.
Toppetasje, ingen opplysning om heis: Her må du gå i trappene.
Fjordgløtt: Du kan skimte en liten del av sjøen mellom trærne når bladene har falt av på høsten.
Hage med muligheter: Kan egentlig bety hva som helst, alt fra “sementert bakgård” til “ugjennomtrengelig urskog”. Det eneste man kan være noenlunde sikker på er at det kan ta lang tid å lete seg frem til de mulighetene som eventuelt måtte finnes.
Skjønn naturtomt: Inneholder ett eller flere innslag av noe som selgeren klassifiserer som “natur”. Om det da er tale om et enkelt grantre, et vepsebol eller for den saks skyld en haug med harebæsj, gjenstår å se.
Godt kollektivtilbud: i ødemarka.
Stikkord: bolig, boligannonser
Postet i Fakta, Fra virkeligheten | 22 Kommentarer »
