-
På bedringens vei..
Jeg er frisk og rask igjen, men må gå med en vanvittig teit trøye i ti dager. Jeg har fått fjernet eggstokkene etter en infeksjon i livmoren så nå blir ikke slektstreet mitt noe særlig større. Trøya gjør det vanskelig å beregne avstand i kattedoen og det kommer lett litt utenfor, men det er ikke med vilje…
Eieren min presser to sprøyter inn i munnen min hver morgen og kveld. Betennelsesdempende og penicillin, det smaker helt forferdelig, men jeg holdes fast så jeg må bare..Det er heller ikke særlig morsomt at jeg har husarrest i ti dager, jeg får ikke gå ut alene – fordi jeg svimmel og litt desorientert. Men igår gikk vi tur, men den dumme røde selen gjorde så jeg ikke fikk hoppet og danset rundt der jeg selv ville, inn under busker og i kroker. Bånd er noe dritt så jeg la meg heller bare ned i gresset og rullet litt rundt.. Jeg savner å være ute i det fri.
Men jeg får sovet mye, det er digg, jeg har tilogmed fått min egen dyne i senga og får ligge i midten. Er det det som kalles å være bortskjemt?
Mjau og purr fra Mascara!
Stikkord: dyr, katt, Mascara
Postet i Animals | 12 Kommentarer » -
Pus på operasjonsbordet…
Pusen min har kommet til rette, hun har vært på ferie hos min mor… I går ringte mamma meg og var riktig så bekymret, Mascara (ja hun heter det) var blitt syk..Hun hadde nesten ikke spist eller drukket på 4 dager, mistet masse pels og det kom hvit guffe ut fra skjeden. Jeg heiv meg i bilen for å hente henne, når vi kom hjem ble tilstanden værre, hun fikk kramper, pusteproblemer og vrei seg i smerter.
Klokka 23 sto jeg hos dyrlegen. Pusen fikk smertestillende og intravenøs næring, hun har fått infeksjon i livmoren. Jeg fryktet kreft først, men det utelukket han. Idag skal hun opereres og steriliseres. Håper hun blir frisk og rask fort… Inngrepet, overnatting, konsultasjon og alt det andre de stikker i henne kommer på den nette sum av 10.000,-. Det er ikke meningen at jeg skal legge meg opp en sparekonto, for tredje gang hittil i år, oppstår det en stor uforutsett regning… Men, man kan ikke tenke på pengene i en slik situasjon, heller en frisk katt og 10.000 fattigere enn en død og penger på konto’n. Sånn er det når man blir glad i dyrene sine.. <3
God helg alle sammen – idag blir det feiring av min bursdag (som var den 23.) og imorgen blir det MGP-fest.
Stikkord: dyr, katt
Postet i Animals | 14 Kommentarer » -
Gud finnes ikke!
“Alle søker frelse, men vi vet det bare ikke selv, Gud har gjort det slik at vi lengter etter han og det beskrives ofte som et tomrom…”
Dette har jeg nå hørt så mange ganger, jeg har fått det kastet og slengt etter meg, jeg har forstått at noen har funnet meningen med livet sitt og det er en eller annen gud.
Alle søker en mening med livet enkelt og greit fordi det i utgangspunktet ikke er noe, en må selv skape sin egen mening. Om en synes det er vanskelig, vil det føles tomt og med det blir man et fint utgangspunkt for aggressive religiøse “ververe”. Denne tomheten er menneskets svake punkt. Det er bare å angripe, det burde ikke være så vanskelig å se dem, de er febrilsk søkende og desperate og det er mange av dem. Når man ser dem kan man si; “jeg vet hvorfor du føler en tomhet, det er nemlig Gud du savner og jeg vet veien til Gud.” Kanskje ikke disse ordene vil fungere, da er det bare å prøve igjen med andre taktikker, alltid smilende og glad, alltid med glatt tunge.
Så da er det bare å oppsøke de mest trengende, de som hangler utenfor samfunnet, de som åpenbart ikke finner sin plass og de generelt rastløse. Ta dem i destruktive situasjoner, det er nemlig når de ødelegger for seg selv og andre de er mest sårbare, det er slik at et menneske som ikke ser noen hensikt med livet sitt, har en tendens til og la en grunnleggende ødeleggende trang ta over, en trenger ikke å være så observant for å få det med seg.
Jeg forstår at det menes godt, jeg skjønner at mennesker som forteller om sin gud, ikke vil noe ondt, det er tross alt noe av det fineste de vet om og de har lært at det er viktig å få videreformidlet sin tro, men det er lett å bli blind i all sin godvilje.
Religioner er for mange en lettvint og grei løsning, enten fordi de er født og oppdratt med en, eller fordi de i løpet av livet har funnet ut at det gir dem noe. Jeg sier ikke at det livet er lett for noen, men en religion gir en hele pakkeløsningen med livsverdier, meninger og ansvarsfraskrivelse. Det er bare å ta i mot og Jesus tar byrden med alle dine synder, en trenger ikke en gang å stå til ansvar for egne handlinger lenger. Vi andre som ikke har noen åndelige overbevisninger må bare jobbe litt hardere, men det er verdt det, det er en prosess alle går igjennom, bevisst eller ubevisst. En må selv ta ansvaret for å fylle sitt såkalte tomrom.
Det er her og nå vi eksisterer, etterpå skal vi råtne opp og bli til ingenting, og bevisstheten dør med kroppen, dette gjelder alle sammen uansett hvilken overbevisning vi har hatt i livet. På den måten er vi ikke høyere stilt enn noe annet levende vesen.
Det er mye jeg er usikker på, mye jeg ikke vet, og det er nok en del ved meg selv jeg ikke liker eller er fornøyd med. Men noe er jeg fornøyd med, noe jeg er stolt av, noe som jeg føler at jeg virkelig kan, det er å gjøre mitt eget liv meningsfullt og verdt å leve og jeg vil aldri la det stå stille. Det svever syltynt noen ganger, for jeg vet jo at alt det jeg føler som gir livet mitt mening er noe jeg selv har konstruert, jeg lager min egen mening med hjelp av alt jeg har fått fra jeg var liten, mine omgivelser, venner og det jeg gjør daglig, så enkelt og så vanskelig er det.
Hva en annen måtte finne på klamre seg til for å finne livet sitt meningsfullt har jeg ingenting med å blande meg oppi. Det ville være overkjørende og ekkelt om jeg skulle brøytet meg inn blant en ansamling med kristne for å fortelle dem at gud bare er oppkonstruert fordi mennesker åpenbart trenger å tro at de er en del av noe større for å fungere. Uten en større mening er det ikke så lett, da går det for de fleste over i rene destruktive handlinger. Kanskje man gjennom en eller annen religion også vil føle et snev av tilhørighet og et fellesskap, noe som sikkert er godt, men også i mine øyne løgnaktig da alle opplevelser er individuelle og en står alltid igjen alene til slutt.
Jeg vet at det ikke eksisterer noen gud, men jeg vet også at det finnes en rekke mennesker som tror eller er åpen for det åndelige, og jeg har heller ikke noe problem med å forstå at den guden de tilber er reell for dem, så dette har jeg ikke noe vanskeligheter med å forholde meg til. Deres gud er virkelig for dem, ergo det finnes en gud (for dem). Men for meg som ikke fikk dette da jeg var barn og ikke er mottakelig for slike overbevisninger, eksisterer det ikke noen gud, derimot har jeg fått noe annet veldig bra, evnen til å holde meg selv i gang.
Det som er et problem er mennesker som hevder de sitter inne med den endelige og den eneste sannheten, ved slike påstander hever man sine egne overbevisninger over andres tro og religiøse tilknytting. Jeg aner innsnevring, utesperring av andre grupperinger på grunn av deres tro, ingen passasje, i det hele tatt, en aldri så liten grobunn for fascisme. Da er det ikke mange dyttene som trengs for å havne på den litt mer ekstreme siden. Jada, det er meget mulig jeg overdriver litt, men jeg kan ikke noe for at jeg blir skremt av slike holdninger, jeg klarer bare ikke se at det kan komme noe godt ut av det.
Jeg har ikke det for vane med å føle motvilje for f.eks. kristne, (det finnes kristne forfattere som har gitt meg svært mye) men et tomrom får ingen verdi om en fyller det med vatt og bomull, det nytter ikke å gripe fatt i det første og billigste fyllstoffet en finner på veien, det er i mine øyne like givende som heroin. En må være tålmodig og gi menneske tid til å finne sine egne verdier. En kan kun være der for støtte og hjelpe, men et stakkars individ må få lov til å finne ut av ting selv uten at en kommer hoppende på med søvndyssende språk famlende i sin egen fanatiske opiumståke.
Kjære Gud. Det finnes ingen mening uten livet selv. Det finnes ingen tilgivelse uten den man får. Det finnes ikke mening i lidelse, det finnes intet liv utover livet selv.
Stikkord: gud, mening med livet, religion, tro
Postet i Debatt, Samfunn | 15 Kommentarer » -
Jeg er en synder!
Noen ganger finner jeg meg selv med gjørme til knærne, fordi jeg var så opptatt med forsøke å få et glimt av noe jeg ikke når bort til…
Jeg er en synder av dimensjoner, bevisst eller ubevisst hva hjelper vel det? Jeg tar mye plass i denne verdenen fordi jeg er født her i vesten og har det bra. Så jeg kan sortere søppelet så mye jeg vil, prøve å eie så lite som mulig, være miljøbevisst, reise med trikken, boikotte McDonalds, kjøpe alle klærne brukt eller sy dem selv og så videre i det uendelige til vi alle blir kvalme, det rettferdiggjør intet, jeg har god oppdragelse men er ikke bestandig like flink til å bruke vettet.
Der satt jeg, i en strandstol, godt plassert på en stor og idyllisk tomt i Kirkenær og tenkte over hvor dumt og upraktisk jeg hadde pakket kofferten. Jeg hadde stappet ned et helt nytt antrekk for hver eneste dag uten å tenke over det en gang, jeg hadde til og med en nattkjole av sateng.
Her hjemme har jeg tre skap stappfulle av klær, nei fire faktisk, hvis vi inkluderer sokker vanlige topper og undertøy og skal man ta med skittentøyet og vinterklærne jeg har pakket ned i boden så aner jeg ikke. Jeg har null oversikt, det dukker stadig opp noe jeg hadde glemt.
Jeg har rundt 20 kjoler, og over 30 par sko, jeg tørr ikke telle. En del av dem har jeg ikke rukket å bruke en gang. Fire av kjolene er i silke, med og uten perler, ensfarget og mønstret, korte og lange. Vinter sko og sommer sko, høye og lave, med og uten hel, sandaler, pumps, lakksko. Jeg har snart et par sko i hver farge på fargekartet.
Dette er min store synd, min svake side, jeg innrømmer det, jeg fråtser i det, jeg blir oppspilt og glad når det kommer noe nytt på plass, og jeg griper fatt i mer, så mye jeg kan og enda litt til.
Jeg har et oppheng i ubrukelige ting, ikke at klær ikke kan brukes, det er mengden jeg reagerer på. Mest sannsynlig er ikke det jeg har så veldig mye mindre enn en hvilken som helst annen jente i denne byen/bydelen.
Faktum er at jeg hater å handle, jeg går raskt inn og ut igjen, jeg kjøper som regel bare det jeg trenger – jeg skaper bare overblikk, men likevel kommer den overfloden til meg på forskjellig vis. Noe kommer fra min mor som finner flotte kupp hos Frelsesarmeen, annet kommer fra ulike internettsider. Men uansett, klær er tross alt bare filler man har på seg, det er i grunn ikke noe jeg ønsker å legge vekt på, likevel kan jeg ikke si at jeg liker det noe særlig godt om jeg skulle støte på kjentfolk iført noe stygt og slaskete jeg tok på meg bare fordi jeg skulle en tur i butikken.
Men 20 jævla kjoler, og 30 par sko hva skal jeg egentlig med det? Det verste er, jeg vet innerst inne at det kommer til å bli mer…
Stikkord: kjoler, klær, miljø, shopping, sko
Postet i Beauty&Fashion | 14 Kommentarer » -
Update from my life.
..jeg skal flytte… Ser etter leilighet i Oslo til under 10.000,- balkong er et must – men utgang til hage eller terrasse står øverst på ønskelisten. Tips mottas! Derfor går mye av min tid bort i mail, finn.no, visninger både her og i nye bopeler.
..jeg har blitt eldre, men elsker fortsatt ballonger, kake og pakker! (Takk for alle hilsener) Mai er fantastisk!
..jeg er på utkikk etter jobb… Åpen for det meste, men likevel kresen. Denne gangen vil jeg ha ansvar, mye ansvar. Men mulighetene er så mange…
..jeg måtte sette igjen min nydelige pus hos mamma, siden vi ikke fant hun når vi skulle reise. Nå har hun blitt borte :( Så om noen av mine lesere er fra Grue kommune hold utkikk etter en kortvokst svart katt med hvite poter, hvit smekke og laaaange whiskers (hun ser ikke fullvoksen ut, selvom hun er det)
Blogges imorgen godtfolk!
Stikkord: livet
Postet i Fra virkeligheten | 15 Kommentarer » -
Bursdag!
Hei alle… Beklager lite blogging i mai. Litt mye baller i luften om dagen. Jeg lover jeg kommer sterkere tilbake til uken, med både ny test for kondomeriet, privat oppdatering og litt samfunnsengasjement!
Så til overskriften. Ja, ett år eldre har denne røya blitt… Sjokoladekake, gaver, snekring og maling + en god del øl skal gjennomføres og inntas i løpet av dagen. Håper dere har hatt en knall pinse sålangt. Det har jeg!! Blogges på tirsdag alles søte!
Postet i Fra virkeligheten | 11 Kommentarer »
-
Pollenallergi!
Pollensesongen har vært i gang en stund, men siden det ikke er så lenge siden snøen dalte ned så er hvertfall bjørka litt treg iår. Jeg er en av de som er kraftig rammet av bjørkepollen-allergi. Og da mener jeg kraftig. Zyrtec og alle disse andre antihistamin-tablettene fungerer ikke bra nok, heller ikke øyedråpene og nesesprayene som er på markedet..
Hvis jeg i det hele tatt skal merke en ørliten virkning må jeg dytte i meg godt mer enn anbefalt dose og dermed slår bivirkningene hardere til. Jeg blir så gretten og sur at jeg ikke orker å være i nærheten av meg selv engang. Trøtt blir jeg også, og funksjonsevnen svekkes. Det har faktisk vært noen år jeg har måttet ta ut sykmelding i hele mai og har måttet ta eksamener først i juni. Som liten danset vennene mine regndansen gjennom mai-måned, mens jeg hadde flyttet inn i badekaret med en våt klut over øynene. For noen år siden gråt jeg meg til en kortison-sprøyte. Og denne funker godt på meg. Takk og lov.
Nå kan jeg faktisk leve som et menneske også i denne verste perioden. Jeg kan gå på jobb, være med venner og jeg trenger ikke isolere meg inne på badet lenger. Jeg må fortsatt ta noen forhåndsregler, som å vaske huset ofte, ikke henge ut sengetøy eller klesvask, kun ha vinduene oppe på kveldstid og sove med vinduet igjen…
Her er noen få tips til dere allergikere der ute:
Vask sengetøyet oftere enn du pleier: Du likker med hodet der hele natta.
Ikke tørk klesvasken ute – bruk tørketrommel om du har.
Bruk tørre mikrofiberkluter eller oljemopp til rengjøring av gulv og flater.
Luft ut på kvelden, eller rett etter et regnskyll da er pollenaktiviteten lav.
Vask kjeledyrene før du slipper dem inn.Q: Er du allergiker?
Q: Hva slags medisiner tar du – og fungerer det?
Stikkord: allergi, pollen
Postet i Fra virkeligheten | 26 Kommentarer » -
SILIKON!
Jeg har bestemt meg. Jeg vil ha silikon. 400gram i hver pupp. Det er bare det at det er så dyrt! Jeg trenger penger, i den forbindelse tenkte jeg å oppta konkurransen med Camilla, og har derfor laget meg en facebook gruppe. Alle som gir penger får signert toppløsbilde i posten (når operasjonen er gjennomført).
Jeg er vel som de fleste damer, aldri helt fornøyd med hvordan kroppen er konstruert, eller hvor ting legger seg. Og det er faktisk ikke mulig å trene seg til større pupper. Eller spise seg dit. Så da må man operere da! Det vil ikke koste mer enn rundt 30.000,- Og jeg får jo igjen litt på skatten.
Jeg har dvaske overarmer og ingen sprettrumpe. Det finnes faktisk litt strekkmerker på bakparten. Jeg har litt mage og lårene er ikke faste. For ikke å glemme så er den ene puppen en anelse større enn den andre. Men faen heller, jeg synes jeg er deilig.! (Så hvor mange ble lurt?)
Jeg liker å pynte meg. Jeg sminker meg og farger håret. Jeg er ingen moteløve men jeg tusler ikke rundt i sparkebukse eller skinnvest. Jeg liker å lukte godt, og jeg tar vare på huden min.De fleste kan vel være enige om at særlig i visse miljø og bransjer er kropp og hvordan du ser ut ALT. Man måles etter kropp og andre ytre faktorer, og ingen bryr seg særlig mye om hvordan en har det med seg selv. Særlig glamorøse kvinner med høy kjendisfaktor er presset på utseende. De skal være veltrente, slanke og evig unge. Og det er nettopp det å kunne observere seg selv gjennom andre og et merkelig skjønnhetsideal som har blitt utgangspunktet for denne folkesykdommen. Det må være trist å ikke kunne føle ekte vare igjen, men det er definitivt mest sørgelig for dem som er nødt til å bære på disse gift-ampullene, kalt silikon-innlegg for å tilsynelatende føle seg bedre (eller gjøre karriere).
Er det slik man ønsker å se ut som gammel?
Pupper blåses opp i alle proporsjoner. Tilogmed kvinner som anses for å være svært vakre føler seg misfornøyd med kroppen sin. Dermed blir kroppshysteriet og galskapen rundt dette komplett. Vi får håpe noen snart setter ned foten og sier nok er nok. For det må da finnes mye som er viktigere enn å fokusere på kjendiskropper.
I dag sier mange at kosmetisk-kirurgi og silikon er vår tids gud. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det kan være. Det er vanskelig å dra ut noen saklig beskrivelse fra mennesker som har det, de har en tendens til å være ganske såre når det kommer til temaet silikon. Selv har jeg ikke mye fettvev på kroppen, men liker det som det er, mykt og varmt. Hvordan vil det være å konstant ha noe under huden som ikke er mitt og ikke tilhører min kropp? Små plastposer fylt med gift som jeg må bære på hver eneste dag. Jeg måtte blitt nødt til å føle og kjenne på disse i mine hender. Litt kaldere enn min kroppstemperatur og en helt annen konsistens enn fettvev og muskler. Området kan bli ømfintlig og sårt og kanskje etterhvert hardne enda mer slik at jeg senere måtte legges inn for inngrep med jevne mellomrom for å skifte innholdet.
Dette ville vel tatt fra meg en stor del av evnen til å føle vesentlig nytelse med meg selv, eller med en annen? Så hva er poenget? Hvorfor? Og hva har skjedd med disse menneskene som skyver bort alle disse opplevelsene bare for å kunne se seg selv med større pupper? Har de noengang hatt mulighet til å ha positive opplevelser med seg selv og vil de noen gang få det?
Stikkord: kroppsfiksering, pupper, silikon
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 27 Kommentarer » -
Leter menn etter den rette?
De fleste gutter synes det er morsomt å date og flørte med tonnevis av kvinner, (mange kvinner synes også det, men nå er det snakk om dere menn). Er det sånn at de fleste menn ønsker å finne den perfekte damen for å slå seg ned med.?Jeg er ganske lei av å høre om dere mannfolk som klager over at det blir for lite damer, og ikke bra nok damer, eller passende damer. Newsflash gutter! Uansett om du leter etter ”Miss Right” eller ”Miss Right akkurat nå”, dere må være igamet for å spille spillet.
Før dere begynner å jakte, hjelper det å vite hva dere leter etter. Hvis leting etter ”Miss Right”bare fører til ensomme kvelder foran TVen, er det kanskje på tide å endre forestillingen om hvem den perfekte dama skal være.
Dere må nyte sjekkingen, men det er ikke alltid nok å bare gå ut der på måfå uten en plan av noe slag. Leter dere etter den perfekte dama og dere ikke får de resultatene dere håpet på? Nei, men da må dere vite hva dere ønsker fra denne “Frøken Riktig” .
Alle menn har forskjellige behov når det gjelder forhold. Det er bare å innse at hvis du er 35 og fortsatt bor hjemme, må du finne en dame som synes det er greit å være avhengig av foreldrene. Er du arbeidsnarkoman og alltid på farten, bør du da være på utkikk etter noen som forventer at du skal være hjemme hele tiden? Ikke sett damene på pidestallen før du selv virkelig forstå hvem du er og hva du trenger.
Med mindre du lider av sykelig selvopptatthett, har du sannsynligvis funnet ut at du har feil. Og det vil hun også. Det handler ikke om at dama skal være perfekt. Men om at mannen og dama er perfekte for hverandre.
Husk at alle søk etter ”Miss Right” må inneholde en langsiktig komponent i kriteriene. Du kan lett finne den perfekte kvinnen (som vakker babe i super-sexy miniskjørt og stilett-hæler) men du vil en dag innse at hun ikke vil se slik ut for resten av livet. Hun kan ha ben herfra og til månen, men veier det virkelig tyngre enn et godt sinn og naturlig omsorg?
Venner kan påvirke deg, basert på hva de oppfatter som den perfekte dama. Men ikke la deg lure. Kompisen din som giftet seg med ungdomskjæresten har kanskje ikke samme meninger som deg. Og kompisen din sin har vært gift og skilt opptil flere ganger har trolig ikke mange råd å komme med. Din drømmedame skal skille seg ut for DEG, ikke for DEM.
Ikke let etter en dame som vil være moren din. Det er fint å ha noen som vil ta vare på deg, men det er også flott å ha noen som du vil ta vare på. Og for guds skyld, ikke vær sammen med en dame bare fordi moren din elsker henne.
Damer vil ha en trygg og selvsikker mann. Uten tillit og selvtillit er du et handikap før du har begynt. Du kan risikere å bli bitter av dating verdenen. Men det eneste du da vil kunne se frem til er et liv der du klapper hunden din og blir altfor oppdatert på menyene i God morgen Norge.
Det er aldri for sent å begynne å sjekke damer. Men tidsrammen er kortere når du er i 30-40-åra, du er ikke lenger ute med gutta for å lete etter en kjapp en med dama med de største puppene og det lengste håret.
Den perfekte dama for deg er der ute, men hun vil ikke være den du har laget i hodet. Være fleksibel og du vil til slutt finne en som vil gjøre deg lykkelig.
Stikkord: samliv, sjekking
Postet i Sex&Samliv&Kjønn | 26 Kommentarer » -
IRRITASJON #4: Jeg liker ikke russ!
Elendigheten er i gang igjen.
Jeg liker ikke russ. Jeg finner dem ufordragelige, ekle og meningsløse. Nå har vel de aller fleste tråkket inn i den blå/grønne/svarte/røde kjeledressen av en uniform og rallet skjendig rundt i gatene, åkrene eller hva det nå er som er normalt der de bor. Jeg hater ikke mennesker fordi de en gang har vært russ, eller skal bli det, jeg forstår at det er en sosial greie, men jeg synes likevel hele konseptet er totalt meningsløst. Det er sånn at med en gang en tar på seg en uniform, blir man deretter, i dette tilfelle reduseres de. År etter år bruker folk mer enn gjerne tusenvis av kroner på å gjøre skamløse ting, kjøre rundt i livsfarlig vrak av noen biler, skade seg selv og andre og generelt bare være totalt motbydelige.
Uten den minste kritisk sans handler de all slags russeskrot fra sleipe russefirmaer. Hvem som helst kan vel lage stygge kjeledresser, buttons og merker hvor det står ”drekke og pule”.
Også all den tiden enkelte bruker på å engasjere seg da, alle slags verv og titler. Jammen tror jeg ikke jeg en gang hørte en glatt vestkandude uttale at det ”var bra å ha på CVen.” HAHAHA! Selv ikke som idiotisk attenåring ville jeg gått på den. Det er bare atter et eksempel på hva mennesker får seg til å gjøre i mangel skikkelige interesser.
De er ikke annet enn nederdrektige barn som sammen i en gjeng dyrker en mindre kreativ idioti som ikke konsentrerer seg rundt annet enn… ja hva var poenget egentlig?
Det kan jo sammenlignes med en eneste stor danskebåt tur. Nei vent, det blir feil, en Danmarkstur har jo noe for seg, selv for de som aldri kommer seg i land, man har da i det minste taxfree’en og det er billigere, ikke minst. Ikke at jeg noen gang har tatt danskebåten over bare for å dra tilbake neste dag med samme båt, men selv det virker mer fristende.Jeg kjenner mennesker som bruker mye tid og ressurser på å arrangere ting, ting som for eldre kanskje kan betraktes som rølpearrangementer. Men det er en stor vesentlig forskjell her da det konsentreres rundt musikk, det er konserter og festivaler. Da har man faktisk muligheten til å rølpe samtidig som man får noe ut av det og ikke minst bare kutte ut alle de nedverdigende drikkelekene.
Men hei! Er man idiotisk nok havner man kanskje på forsiden av lokalavisa. Noe å skryte av til barnebarna. ”Se, jeg krabbet opp Karl Johan uten bukse!”
Jeg har aldri vært russ. Jeg har gjort mye tvilsomt og rart. Men det å være russ, det har jeg ikke på samvittigheten, og det er jeg stolt av. Så hva er jeg, et sosialt avvik? ”For kul for resten av verden”, altså fortapt?Jeg aner ikke, jeg bryr meg mindre.
Skal det rølpes har man alle muligheter til det, foreksempel på Roskilde.
Siden folk henger seg litt opp i at jeg “tar alle under en kam” kommer det et PS! Det finnes alltid unntak, jeg kjemmer ikke over alle!
Stikkord: fyll, Irritasjon, russ
Postet i Irritasjon | 65 Kommentarer »
