-
VENNER FOR LIVET!
Kall meg gjerne naiv, men jeg trodde det var slik at dersom noen kom bort til deg og spurte om dere skulle være venner, og så la til at dette vennskapet ikke kom til å koste deg en krone, da ville de fleste svart ja. Gode venner kan man som kjent ikke få nok av. Eller kan man det?Du skal velge dine venner med omhu. Men man kan da ikke vite hvem som er bra for deg eller ikke. Ikke på forhånd. Den dagen du finner ut det er det enten forsent, eller du har gjort ditt beste valg på lenge! Men hvor mange ganger skal du tørre å tro at man velger “riktig”?
Jeg husker ikke bursdager, og ingen husker min. Det er fint, da kan det gå forbi i stillhet, jeg er ikke så opptatt av sånt. Men jeg er flink til å ringe bare for å slå av en prat. Jeg liker telefoner. Det er ikke alltid jeg er så sosial, så det er ikke sikkert man ser meg hver uke. Men er mange som ikke er som meg, er mange som ikke ringer. Og hvis jeg først prater med de forteller de ALLTID om sin helg, og som ALLTID glemmer å spørre tilbake. Rart egentlig, men jeg må jo akseptere dems manglende interesse. Ikke noe å bli sur for det. Nei da. Likevel kjenner jeg at mitt engasjement for dem daler i takt med dems likegyldighet. Kanskje dem ikke gjør det med vilje? Bør jeg spørre dem om det? Ojj… her er jeg inne på noe av det vanskeligste i verden. Hvordan skal jeg få sagt det? Vi kan være så utrolig vare for negative tilbakemeldinger, og en fornærmet venn kan bli våres værste fiende.
Men, jeg tar det helt med ro, og det kreves at jeg har venner som også tar det med ro. Jeg elsker at folk ringer hver dag (det spørs jo hvem) og om jeg ikke blir plaget. Om de husker min bursdag er det hyggelig, men det er overhode ikke noe jeg forventer. Og jeg kan ikke gi det samme tilbake. Gjør det meg til en dårlig venn? Jeg glemte faktisk bursdagen til moren mitt et år, og kjæreste.. haha! Er jeg da en elendig kjæreste? Jeg synes ikke det, man kan da prate med meg om hva som helst, jeg er ikke selvhøytidelig, og jeg sier aldri nei til en tur ut. Jeg sladrer ikke om folk betror meg ting og jeg er stort sett pålitelig. Men jeg forstår at vennskap ikke varer om man ikke gjør noe for å holde det der.
Jeg har hintet frem noen ganger til venner at det som regel er jeg som tar kontakt, å får dermed følelsen av å være masete. Jeg kan forstå at andre ligger litt på baksiden der, kaskje de rett og slett ikke tenker over det. De ville jo ikke gått ut med meg om de ikke ville det selv. Siden de ikke tenker over det, å jeg har prøvd å hinte det frem, føles det kanskje teit å ringe? Er de redd for at jeg tror de ringer bare fordi de må? Jeg mener ikke at de mangler sosial intelligens, eller ikke bryr seg, men kunne ønske folk var litt mindre opptatt med seg selv, og klarte å ta seg litt tid! 5 minutter…
Min plan er at jeg skal gjøre sånne ting som snille og omtensomme jenter gjør, sende en hilsen til folk på bursdager, kjøpe små gaver. Ta med venner som har en dårlig periode ut. Bake kake til premenstruelle venninner, kjøpe valentinskort, konfekt, nei ærlig talt, det blir jo bare tull. I første omgang kan jeg begynne å godta at noen folk er enda mer avslappet enn meg!
Stikkord: venner, vennskap
Postet i Fra virkeligheten, Personlig | 26 Kommentarer »
Skriv en kommentar!
Ofte har jeg følt at jeg er for lite sosial i forhold til mine venner. Jeg liker og være avslappet. Jeg kan glemme bursdager, og har troen på at fjesboken er så vennlig og gir meg beskjed slik at jeg husker det.
Jeg kunne aldri stresset rundt for å beholde mine vennskap med ca hundre personer. Jeg er fornøyd med min lille krets slik som den er!
De tar kontakt, og jeg tar kontakt. En balanse jeg liker :)
Kjempefint og viktig innlegg! Venner er utrolig viktig, og det er enda viktigere å pleie vennskapene. Tenker en del på det selv, det er en supergod venninne som har begynt å forsvinne litt – hun tar liksom aldri kontakt mer. Synd..
…Og tusen hjertlig takk for kommentaren din, den varmet skikkelig! Håper jeg klarer å snu noen jenter til å ønske seg inn i militæret ja, det er jo en opplevelse for livet :- ) Firmaet kommer jeg tilbake til etter påske, men det ble opprettet i sammenheng med the blogg 8- ) Med en lønn på 145 kr PER DAG i militæret, kan jeg jo ikke si nei takk til en ekstrainntekt. HEheh. GOD PÅSKE!
Klemmer
Jeg bor med fire av mine beste venner, så er forholdsvis sosial :P Men er flink på å ringe venner i andre kretser for å slå av en prat :) det er viktig!
Bra innlegg, og kult design du har :)
@ Deadbarbie: Fjesboka er fin å ha når det gjelder bursdager – men så er ikke alle så up to date og er der inne da (?)
@ supermarie: det er alt for lett å bli asosial, jeg er mester i å gjemme meg bort til tider selv…
@ Benjamin Bekken: Takk for ros! Venner er helt klart viktig, og vennskap skal gå begge veier :)
Du skriver alltid så bra Glasskår, så liker å lese bloggen din.
Det med bursdager er også jeg verdensmester i å glemme. Kan til og med glemme min egen hvis ikke noen er så “snill” at de kommer på den og minner meg på at jeg eldes. Men jeg eldes jo med stil, så det er ingen problem :)
Jeg har noen få nære venner, men utrolig mange bekjente. Jeg henger også sammen med disse bekjente innimellom og til tider så kan jeg være mer sammen med de bekjente enn med venner, men jeg tror ikke jeg er en dårlig venn fordi.
Det er noen få man betror seg til og slik skal det være.
@ Psykodemonen: så fint du synes det! :o) Å eldes med stil er bra. Selv er jeg i min beste alder (det vil jeg alltid påstå, uansett hvor gammel og gærn jeg blir)
Håper du står på døra med ei flaske vin eller to neste gang jeg har bursdag :) *venter spent* :) og så kan vi se på at RBK får bank i seriekamp eller cupkamp, tatt opp fra iår :) :P hehehehe
Gelmte så si at jeg personlig, tror at du er en god venn og vennine, det inntrykket har jeg av deg, også at du er til å stole på…så jeg tror ikke du skal bekymre deg for det inntrykket fra andre mennesker.
Det finnes nok ingen perfekte venner! Jeg er 25 og trodde drama var slikt som ikke skjedde i min alder, men for litt siden skjønte jeg at det var det overhodet ikke :P
Haha :P Den skal jeg friske opp hos gutta her borte :P NA24 er en del av Nettavisen, og jeg jobber i Nettavisen :P
@ Sivert: HÆ? Se på RBK få bank. Er du gal. Her skal vi se RBK vinne serien…
@ Linn:Vi blir aldri gamle nok for drama så lenge vi er kvinner tror jeg (?)
@ Benjamin Brekken: Do It! Do It! Hæhæ! Det var mange slike overskrifter en stund..
SV: Det finnes maaaange :P Har da skrevet my share :P
Ja, jeg jobber som journalist i Nettavisen per dags dato.
RBK vinne serien ? :) Hørt om nedrykk ;) :D :P hehe
SV: Takk for det :-D
Så bra innlegg. Viktig tema!
Kjempebra innlegg <3
Har heldigvis funnet ut hvem som er mine nære venner.. en indre krets.. og kommer ikke til å bytte dem ut. Er selvfølgelig åpen for nye vennskap. Man merker jo fort om folk er noe å “satse” på som venner. For at man skal bli gode venner, må det like mye tiltak til.
Her har man også hatt en del tanker om det. Jeg er langt fra å være det mest sosiale mennesket i verden og har det ganske vanskelig å “finne” nye venner. Problemet er ikke at jeg ikke er glad eller interessert i folk, for det er jeg absolutt. Jeg er bare meget dårlig til å vise det.
Det er alt for lett å gjemme seg hjemme, og jeg er heller ikke flink til å ringe folk jevnlig. Det skjønte jeg ganske godt, da jeg kom til Norge. Jeg kjenner noen flotte mennesker her, men pleier å holde kontakten litt overfladisk. Når jeg tenker meg litt om, er mine nærmeste venner folk som jeg har kjent siden barndommen eller folk som virkelig er flinke til å ta kontakt selv.
Jeg får utrolig dårlig samvittighet, når jeg plutselig får sendt julegaver av ei vennine, siden det er noe som jeg aldri har gjort selv. Jeg blir jo litt glad, men jeg mener at det ikke er noe som er nødvendig.
Bursdager glemmer jeg ALLTID. Det er noe som jeg ikke klarer å huske, og jeg forventer heller ikke at noen husker min bursdag. Synes uansett at det blir mye stress, når 10.000 mennesker ringer for å gratulere :D
Så bra innlegg ^^,
Noen venner kommer, noen venner går, men venner fins det alltid overalt.
Jeg er veldig flink til å ha kontakt med diverse venner i perioder, men så blir det liksom bare den nærmeste kretsen jeg har kontakt med hele tida. Jeg (som de fleste andre) burde vel være flinkere til å ha kontakt med folk, men det er jo begrensa hvor mye tid man kan sette av til alle. Noen ganger må det rett og slett holde med et par wall2wall på facebook, ikke laaaange telefonsamtaler.
Tror nyttårsforsettet mitt til neste år blir å være flinkere til å holde kontakten med folk gjennom diverse medier, og ikke minst gjennom brev! Da jeg bodde i utlandet studerte en annen venninne også utenlands, vi sendte meldinger, litt mail og snakket litt på msn, men vi var flinke til å skrive brev i tillegg. Det er jo så koselig å få brev, selvom portoen er litt drøy i lengden… Man kan alikvel unne seg å sende et brev eller to i måneden syns jeg, kanskje spesielt da til de som er langt unna og som man vil gi litt ekstra oppmerksomhet ^^,
Hihi, jeg gleder meg forresten masse til å skrive om sjiraffer, you say giraff and I say ____ (vent og se!).
God påske, kos deg masse masse!
MEN: for guds skyld ikke stapp i deg så mye kvikklunsj som jeg har gjort allerede. Jeg kan nesten se kroppen ose ut allerede, haha, men det er jo bare påske en gang i året, helg en gang i uka, lever bare en gang, osv ;P
PS, det er vel ingen av oss som har perfekte venner, ei heller er den perfekte vennen tilbake bestandig…
takk alle sammen for flotte innspill!!
@ Frk. Speilvendt: Det er ikke at de ikke er noe å samle på, det er vel mer det at jeg må innse at ikke alle er like flinke til å kontakt. Jeg er jo veldig avslappet selv til tider, kanskje det er derfor?
@ Norman: Jeg tror ikke vi er dårlige venner selvom vi glemmer litt…
@ Siven: Brev er undervurdert!!!! Jeg ønsker meg en venn som sender brev til meg! (Hvis noen i det hele tatt husker at jeg fyller år i år, så skal jeg ønske meg brev! YOHO! Noen ganger forbanner jeg den enkle digitale verdenen vi lever i….
Jeg føler ofte jeg kunne vært en bedre venn, men samtidig så syns jeg ofte det er meg som ringer eller drar på besøk… Jeg gjør så godt jeg kan hvertfall…
Det jeg ofte merker er at jeg etter en stund blir litt irritert over at det bare er meg som tar kontakt og dermed går det lengre tid mellom hver gang..
Viktig tema du tar opp.
Jeg er dessverre en av de som ringer sjeldent. Vennene mine blir gale av det, men de kjenner meg, og ringer heller meg, eller venter til jeg til slutt må. De vet jeg ikke gjør det med vilje, jeg bare er sånn. Dessverre :/ Jeg kunne nok vært en bedre venn, men jeg gjør så godt jeg kan, og de ekte vennene mine vet dette!
Må først slite litt med for å finne ut når du er født, FØR jeg kan skrive brev :D :P får visst ta jobben med det, siden ingen andre har tilbudt seg å sende deg brev :D
Fint innlegg! :) Jeg er veldig sånn at jeg ringer bare for å slå av en prat, men noen har det med tiden blitt til at jeg ikke ringer så ofte, rett og slett fordi samtalen går litt trått og blir litt for ensidig. Og det er leit, men jeg bruker ganske mye tid på å bry meg, så når jeg ikke får noe særlig tilbake, så blir det noen ganger litt for slitsomt og tungt til at jeg fortsetter. Dessverre. :/
Synes det er viktig å kunne snakke ut om hvem man er og hva man forventer/vil uten at folk blir fornærmet, men men man er jo så hårsår, så skjønner at det er litt vanskelig.
Ikke lett den balansegangen der :-)